Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Bare for å ha en ting klart: Jeg hater elsparkesyklene som ligger strødd på fortau og i parker. Jeg har trynet skikkelig på en og, og kom blødende og skamfull på jobb etter å ha falt for fristelsen og hoppet på en av de sikkert tretti doningene som står og ligger klare for benyttelse bare på den lille strekningen jeg går hver dag på vei til kontoret. Det var bare min egen skyld, en klassisk brukerfeil. Jeg har ingen andre å skylde på.

Det har imidlertid alle de som ikke lenger tør å ferdes utendørs i byene der disse sparkesyklene har overtatt bybildet fullstendig. Og det er ikke sparkesyklene, eller firmaene som står bak, som fortjener smekk.

Bommer med 60.000: - Alle bør bruke NAVs kalkulator

Vi Pluss

Flink pike

I stedet er det på tide at vi snakker om to dyder som virker å ha forduftet fra dagens samfunn. Med fare for å framstå som tante Sofie: La oss snakke om folkeskikk og disiplin.

Vi tar det siste først: Min mormor ble nesten 90 år. I hele mitt liv, og det meste av hennes, snakket hun om den gangen hun havnet i avisa med overskriften «Flink pike». Hun hadde fullført det som den gang het folkeskolen uten en eneste dag med fravær. Noe skyldtes god helse, innrømmet hun - i en tid der smittsomme infeksjoner kom og gikk var hun skånet for de fleste. Men mye skyldtes det moren hennes innprentet i henne: Disiplin. Går du på skole, eller har du en jobb, så møter du opp. Hver dag.

Denne lærdommen fra min mormors mor viste seg å inspirere flere enn henne selv gjennom avisartikkelen. I fjor ble hun intervjuet igjen, denne gangen sammen med en ny venninne: Ett år yngre Elsa Eidsheim gjenkjente nemlig mormors navn på postkassen i gangen da de havnet i samme oppgang på Solheim Alderspensjonat i Bergen. Dermed oppsøkte hun mormor for å fortelle hvordan hun hadde henne som forbilde i sin første jobb etter å ha lest om hennes bragd. «I 1944 ble Wenche rollemodell for Elsa. 74 år seinere møttes de for første gang,» var tittelen i Bergens Tidende. I artikkelen forteller Elsa hvordan hun gjennom hele sitt voksne liv har gått på jobb hver dag uten å ta en eneste dag egenmelding, inspirert av den «flinke piken» hun hadde lest om i avisa - min mormor. Du kan lese intervjuet med Else og mormor her, men det krever abonnement på Bergens Tidende.

«Hadde appene på telefonen min lyttet til samtalen vår?»

Militær disiplin

Hva har så dette med elsparkesykler å gjøre? Jo, disse to damene hadde en disiplin som gjorde at de aldri ville ha slengt fra seg en sykkel etter bruk. Ikke en eneste liten søppelbit heller, for den saks skyld. I stedet har de stått opp hver eneste dag, fast bestemt på å gjennomføre det de er satt til å gjøre. Det er noe av det samme alle som har vært i førstegangstjeneste innprentes fra dag én: Start hver dag med å re opp senga di. Da har du utført dagens første oppgave, og det blir lettere å lykkes med det neste du går i gang med.

Admiral William H. McRaven, den niende sjefen for USAs spesialoperasjonskommando, drar tanken enda lenger. I boka Make your bed - little things that can change your life ... and maybe the world, argumenterer han for at hver eneste lille oppgave vi utfører, kan gi oss motivasjon til å oppnå mer. Og av alle de små oppgavene som møter oss hver dag, er det å re opp senga den aller viktigste, rett og slett fordi det er det første vi gjør.

Hvis vi nå antar at admiralen har rett. Og så ser for oss sengene til de mange brukerne av elsparkesykler som velger å slenge dem fra seg der det passer dem etter bruk. Tror du de startet dagen med å re opp senga? Eller tror du at de med fordel kunne ha innført mer disiplin i livet? Hvilke ringvirkninger kunne den lille, men hensynsfulle og bevisste handlingen det er å sette ting på plass etter seg, ha fått for oppgavene som venter etter elsparkesykkelturen?

Farmor sa det med kjøttkaker

Sneies og skremmes

Mennesker med synshemming og andre nedsatte funksjonsevner melder at de ikke tør å gå ut lenger. De snubler i og faller over elsparkesykler, de klarer ikke å komme seg fram. Medlemmer av Norges Blindeforbund fortviler over at de sneies og skremmes av råkjørere på fortauet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide har innkalt firmaene som eier og drifter framkomsmidlene til såkalt samarbeidsmøte, Bergen kommune har prøvd å gå rettens vei for å regulere utplasseringen av utleiesyklene, mens Oslo kommune har begynt å taue inn elsparkesykler som ligger strødd, og Oslo Legevakt ber om tidslås om natta - fordi det er da flest brukerskader oppstår.

Alt dette er vel og bra, for det kan ikke fortsette som i dag.

Spørsmålet er om lover og regler er eneste veien å gå. Eller om det bare er en omvei rundt det dette egentlig handler om: En eneste lang rekke brukerfeil, manglende disiplin og folkeskikk. Det er så man får lyst til å tagge ned alle byens fortau med påskriften: «Morra di jobber ikke her, rydd opp etter deg!»

Eventuelt sende hele Norges befolkning på kurs for å lære å re opp senga.