- Det er ikke bak portene på Tusenfryd, blant sukkerspinn og nordmenn uten kø-kultur, at kampen om sosiale ulikheter står

KOMMENTAR: Det er vel ikke i køen foran karusellene på Tusenfryd, etter at man har betalt 500 kroner per person for å komme inn, at kampen om sosiale ulikheter står?

HURTIGPASS I KØEN? Det er i hverdagen de sosiale forskjellene utspiller seg, ikke i køen på Tusenfryd. Foto: NTB
HURTIGPASS I KØEN? Det er i hverdagen de sosiale forskjellene utspiller seg, ikke i køen på Tusenfryd. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Man må nesten applaudere hylekoret som har fått det som de ville: Fornøyelsesparken Tusenfryd har gått tilbake på sitt nye konsept om en egen hurtigkø ved noen av attraksjonene, for de som ville betale ekstra.

Det har ikke manglet på høyrøstede stemmer som har fått kaste rundt seg med kommentarer om hvordan dette understreker sosiale forskjeller, A og B-lag - og hvor unorskt dette konseptet er.

Det er her jeg stusser:

Virkelig? Er det i køen foran karusellene, der de som allerede har hatt råd til å betale 500 kroner per hode for å komme inn i fornøyelsesparken, blant sukkerspinn, overprisede pølser og nordmenn uten kø-kultur, at kampen om sosiale ulikheter står? Er virkelig Tusenfryds hurtigpass det fremste og verste eksemplet på sosiale forskjeller i Norge i dag?

Det er i hverdagen de sosiale forskjellene utspiller seg, ikke i køen på Tusenfryd.

Men man må jo bare applaudere:

Nå slipper de allerede velbemidlede som kanskje har betalt 2000 kroner for en familie på fire, å betale ekstra for kø-pass fordi poden maser. Ja, for mange handler det kanskje om nettopp det: Å slippe maset. Å slippe å måtte vurdere og ta en beslutning rundt en ide de egentlig ikke synes noe om. For kanskje er det ikke egentlig pengene som er problemet, når man faktisk har hatt råd til å betale seg inn.

Fra sidelinjen og med stor forbauselse har jeg observert de mange kommentarene og medieoppslagene om Tusenfryds nye hurtigpass.

Kulturbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal (SV), uttalte til NRK at dette er slikt som gjør at man kjenner på forskjellene i samfunnet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) kaller det en dårlig idé fordi det skaper mer kø og større forskjeller på kundene - og sier til TV2 at det er veldig kjipt for barn og eldre at noen kan betale seg ut av noe så kjedelig som en kø og at dette er veldig uvant i Norge.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) ba fornøyelsesparken om å fjerne hurtigpasset og uttaltte til NRK at hun som mor og politiker synes det er umusikalsk.

- At parken skal lage et A og B-lag for barna våre basert på hvem som har betalt penger for det. Dette er veldig unorsk, uttalte Trettebergstuen.

Kristin Sørdal er journalist i Vi.no. Foto: Morten Eik
Kristin Sørdal er journalist i Vi.no. Foto: Morten Eik Vis mer

Jeg vet ikke hvilken verden man lever i om man tenker at barn er beskyttet for A- og B-lag og sosiale forskjeller. Hvis vi ser bort fra det åpenbare som at noen har det siste og dyreste av leker, klær og duppeditter så er det ikke fritt for hvor mye både skole og barneidrett får lov til å bygge opp under A-lag og B-lag og sosiale forskjeller.

Ta skoleturen med egenbetaling. Eller leirskolen hvor A-laget kan flashe rundt i alpinbakken med topp moderne utstyr og selvsagt har godt med penger til å betale for heiskortet - mens B-laget heller må være igjen i bånn av bakken og slipe stein.

Eller hva med barneidretten. «Alle skal med». Vel. Når det koster mange tusen kroner for å få lov til å være med å sparke ball en gang eller to i uka, er det verken åpent for alle eller spesielt inkluderende. Og da har vi ennå ikke kommet til treningsturene og cupene til utlandet med risiko for stor grad av egenbetaling.

Jeg vil påstå at sosiale forskjeller og skillet mellom A-lag og B-lag er ganske mye mer uakseptabelt og kritikkverdig når denne vises på skolen, i barne- og ungdomsidretten og på fritidsaktiviteter.

Og unorsk? Ja, er det noe som i alle fall er unorsk så er det kø-kultur.

Når så du sist en nordmann vente pent på sin plass i køen? I alle fall ikke på bussen, på toget, i butikken - eller ved karusellen. Er den helnorske tradisjonen å snike i køen, skubbe seg fram på bekostning av både eldre, mindre og svakere, så mye mer å heie på enn et hurtigpass?

Det er ikke alltid norsk er så mye bedre enn «unorsk».

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.