Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Man må nesten applaudere hylekoret som har fått det som de ville: Fornøyelsesparken Tusenfryd har gått tilbake på sitt nye konsept om en egen hurtigkø ved noen av attraksjonene, for de som ville betale ekstra.

Det har ikke manglet på høyrøstede stemmer som har fått kaste rundt seg med kommentarer om hvordan dette understreker sosiale forskjeller, A og B-lag - og hvor unorskt dette konseptet er.

Det er her jeg stusser:

Virkelig? Er det i køen foran karusellene, der de som allerede har hatt råd til å betale 500 kroner per hode for å komme inn i fornøyelsesparken, blant sukkerspinn, overprisede pølser og nordmenn uten kø-kultur, at kampen om sosiale ulikheter står? Er virkelig Tusenfryds hurtigpass det fremste og verste eksemplet på sosiale forskjeller i Norge i dag?

Det er i hverdagen de sosiale forskjellene utspiller seg, ikke i køen på Tusenfryd.

Men man må jo bare applaudere:

Nå slipper de allerede velbemidlede som kanskje har betalt 2000 kroner for en familie på fire, å betale ekstra for kø-pass fordi poden maser. Ja, for mange handler det kanskje om nettopp det: Å slippe maset. Å slippe å måtte vurdere og ta en beslutning rundt en ide de egentlig ikke synes noe om. For kanskje er det ikke egentlig pengene som er problemet, når man faktisk har hatt råd til å betale seg inn.