Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er jul, det er høytid, det er fest. Vi dekker opp med det fineste serviset og ikler oss våre peneste klær og våre vakreste smil.

Det er rødt. Det er sølv, gull og glitter. Det er lys og fargesprakende kuler.

Helt til julekakene kommer på bordet - og alt er greige.

Hva er det egentlig med de tradisjonelle, norske julekakene? Hvorfor må de være så grå og kjedelige? Hvorfor må de være så tørre? Og hvorfor må alle smake nesten likt?

Det er ingenting ved de norske julekakene som roper «fest».

- Bør begrense inntaket

Jo da, det er klart at det sikkert er både tid- og pengebesparende å kunne rulle ut fem av de sju sortene kun ved hjelp av én oppskrift.

Men ærlig talt: Det blir ikke veldig spennende og fristende variert av fem varianter over samme tema?

Det er flere år siden jeg oppdaget de svenske julekakene. Og for en befrielse det har vært!

Kladdkaka. Pepparkakskladdkaka. Julkladdkaka. After eight kladdkaka. Sega kolasnittar. Mjuk pepparkaka. Saftiga lussebullar.

Bare smak på ordene: Kladd. Seg. Mjuk. Saftig.

Selv kakenavnene bærer med seg løfter og forventninger om saftige herligheter.

Hvordan si nei til jul med barn og barnebarn?

Vi Pluss

Etter noen år med svorsk julebakst, altså en miks av saftige svenske og tradisjonelle norske julekaker, har jeg konkludert med at det kun er en løsning:

Å gå fullt og helt inn for svensk julebakst.

Ifølge gamle tradisjoner skal det helst bakes sju slag julekaker - selv om det faktisk kun er en av ti som baker mer enn fem slag.

Men om du nå skal svette over kakeboksene og trille, kjevle og steke sju slag i løpet av desember: Hvilke kaker har du å velge i, om du vil gå for de tradisjonelle?

Klassikerne er gjerne krumkaker, serinakaker, smultringer, fattigmann, berlinerkranser, kokosmakroner, sirupssnipper, kransekake, goro og sandkaker.

Om vi ser bort fra kokosmakroner (den myke typen, vel å merke), kransekake og smultringer, er det etter min mening en ganske så traurig samling julekaker over et ellers ganske ensartet tema. Og bortsett fra kanskje tradisjonsverdien, er det ikke mye av dette som verken vekker forventninger om en saftig smaksopplevelse - eller som ser ut som en fest.

Heldigvis er ting i bevegelse og vi kan se at det er nykomlinger på vei inn i de norske julekaketradisjonene.

Oslofolk sniker inn amerikanske cookies. Og brune pinner og Sarah Bernhardt er litt «tilårskomne nykomlinger» som har begynt å etablere seg som store favoritter i kakeboksene andre steder i landet.

Om man kan si noe felles om disse, er det kanskje at de er (potensielt) mye saftigere og mer smakfulle enn mange av de gamle klassikerne.

– Nei takk, jeg drikker ikke

For noen år siden var jeg i kontakt med en av de største og mest kjente bake- og kakebloggerne i Sverige: Fredrik Nylén som har bloggen Fredriks Fika.

- Om du skal skrive om noe fra Sverige, er det morsomt å skrive om fika; en av våre sterkeste tradisjoner, tipset Fredrik om - og det han gjerne ville framheve da, var klassikerne:

Småkakene. Julekakene.

- Småkakene våre er det beste jeg vet! Og «sju sorters kakor», for eksempel drömmar, hallongrottor og kolasnittar - de er så utrolig gode! tipset Fredrik - og la til: Og man må absolutt ikke gå glipp av en klassisk kanelbolle eller kardemommebolle heller; det er aldri feil!

- Kan gi en alvorlig forgiftning

Drömmar, hallongrottor og kolasnittar - eller drømmer, bringebærgrotter og karamellsnitter på norsk. Det er altså noen av svenskenes sju slag, sammen med andre som strassburgare, kolakakor, schackrutor, brysselkex och mandelmusslor.

Har du tenkt på at de fleste julekakene vi anser som norske, egentlig kommer fra utlandet?

Goro, pepperkaker, fattigmann - alt dette har egentlig opprinnelse fra andre land. Og selvsagt smultringen: Den er jo opprinnelig importert fra Amerika.

Kanskje er det på tide å introdusere kakeboksene for nye julekaker? Tradisjonskakene er tross alt ikke egentlig norske de heller.

Og det er helt klart:

I år går jeg fullt og helt inn for julekaker som følges av adjektivene «kladd, seg, mjuk eller saftig».