Derfor bommer værmeldingen

Nordlendinger og vestlendinger har mest grunn til å bli forbanna.

SOL ELLER REGN?: «Skiftende bris, skiftende skydekke og stort sett oppholdsvær», sa værmelderen så presist. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
SOL ELLER REGN?: «Skiftende bris, skiftende skydekke og stort sett oppholdsvær», sa værmelderen så presist. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.Vis mer

(Vi.no): Været er noe som opptar oss nordmenn mye. I vårt langstrakte land kan det på den ene kanten kan være ni grader og høljeregn, mens det på den andre kanten kan være 20 grader og strålende sol – på en og samme tid.

Mange av oss er også friluftsmennesker og sjekker værmeldingen opptil flere ganger for dagen. Vi forventer at varselet er til å stole på. Derfor er det mektig irriterende når sola som skulle skinne hele dagen plutselig er blitt erstattet med et titall regnbyger samme dag.

Og er det noen som har grunn til å klage på unøyaktige værvarsler, så er det folk i nord.

– Stoler mer på finsk værmelding

– Været i Nordland, Troms og Finnmark er mer variabelt og vanskelig å melde enn hele resten av landet til sammen, utbryter seniormeteorolog Olav Erikstad ved StormGeo.

Årsaken til at nordlendingene kan stole mindre på værmeldingen enn resten av befolkningen, er klimavariasjonene i denne langstrakte landsdelen. Finnmarksvidda kan by på bitende kulde med 40 minus, mens det ytterst i Lofoten strengt tatt ikke finnes vinter i det hele tatt, klimatisk sett.

– Tradisjonelt har norsk værvarsling vært veldig kystfokusert. Vi vet at mange i innlandet i både Troms og Finnmark konsekvent hører på finsk værmelding, for å slippe å høre «skiftende bris, skiftende skydekke og stort sett oppholdsvær» gang etter gang etter gang, forteller Erikstad.

Dette er fordi finnene, som har mye mer innlandsfokus, gjerne beskriver mer i detalj hvordan den brisen varierer, ifølge meteorologen.

– Og det kan ha mye å si for folk utendørs i 20–30 kuldegrader, mens vi i Norge er storfornøyde med at vi prioriterte å varsle stormen på kysten riktig, sier han og legger til:

– Slik må det nesten bli i generelle varsler i media som skal presenteres på svært kort tid før neste underholdningsinnslag kommer, for eksempel før en viktig popsang på radioen. Unntak er selvfølgelig når vi har spesifikke oppdrag i innlandet.

SNØSTORM I TROMSØ: Fotgjengere i Tromsø trosser snø og sterk vind i byen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Scanpix.
SNØSTORM I TROMSØ: Fotgjengere i Tromsø trosser snø og sterk vind i byen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Scanpix. Vis mer

Årsaken til værmeldings-tabber

Erikstad mener vi aldri vil kunne unngå småfeil i værvarselet helt, så lenge vi ikke kan måle hver eneste, lille luftbevegelse, temperatur og trykk i hele verden. Han forteller videre at vi kan dele feil i værvarsler inn i to varianter:

A: Feil som skyldes kaos

– De fleste har hørt om sommerfugleffekten – at en sommerfugl som flakser med vingene i Thailand kan påvirke været i Norge noen uker etterpå, fordi små luftbevegelser kan påvirke andre luftbevegelser og vokse under de rette forholdene.

– Akkurat sommerfugl-eksempelet er kanskje en myte, men det stammer fra et berømt eksperiment i 1961: Fysikeren Edward Lorenz gjorde et dataeksperiment i en rent teoretisk modell. Han puttet inn start-data, lot modellen regne, og fikk et svar. Etter lunsj gjorde han samme dataeksperiment, med de samme start-dataene, i samme modell, men fikk et helt annet resultat. Det viste seg at en mellomregning på ett sted i modellen hadde blitt rundet av med én desimal forskjell. Og den forskjellen vokste seg stor. Det la grunnlaget for den berømte kaosteorien.

B: Feil som skyldes systematikk

– Værmodellene må etterlikne fjell og daler når været skal regnes ut. Modellens fjell vil alltid avvike fra virkelighetens: Fjellene i modellen må være veldig enkle, relativt runde fjell, ellers ville det blitt altfor komplisert å regne ut. I virkeligheten er derimot fjellene, særlig i Norge og spesielt på Vestlandet, bratte og spisse. Dette avviket mellom modell og virkelighet skaper systematiske feil i prognosene.

– For eksempel kommer det som regel alltid mer nedbør på Vestlandet enn modellene viser når det er vestavind, og mindre enn modellene når det er østavind. Slike feil er heldigvis lett å korrigere gjennom erfaring og maskinlæring, men det gjøres ikke på gratis værsider som Yr.no og Pent.no siden det krever litt mer dedikerte ressurser for hvert oppdrag.

Vestlendingene kan også være værsure

Er du ekte vestlending, sørger du stort sett for å ha paraplyen med deg i den ene hånda og solbrillene i den andre. For på Vestlandet kan sola dukke opp i en time før den erstattes med surt regn for så å til slutt skinne igjen for fullt.

Men når regnet plutselig høljer ned selv om det var meldt sol hele dagen, må det være lov å bli litt værsur.

SURT: En av hundrevis av regndager i Bergen. Foto: Emil Breistein / NTB scanpix.
SURT: En av hundrevis av regndager i Bergen. Foto: Emil Breistein / NTB scanpix. Vis mer

Erikstad forteller at unøyaktige værvarsler for Vestlandet kan forekomme fordi terrenget er så kupert at det er vanskelig å etterlikne i en modell som skal ha et generelt fokus og være tilgjengelig for alle hele tiden, for eksempel på Yr.

– Jeg vil også tro at feilene er størst i situasjoner med byger, siden byger er lokale, og i veldig stor grad styres av fjellene. Sammenhengende nedbør derimot, er mer forutsigbar, avslutter han.

Komplisert å melde været

Det skal sies at meteorologene har en svært utfordrende oppgave med å melde været. Hele prosessen er rimelig komplisert.

Yr.no-utvikler Morten Køltzow forklarer i en artikkel på Yr.no hvordan det er mulig å varsle været på sju millioner steder i verden hver dag:

– Utgangspunktet for alle moderne værvarsler er datamodeller. De beskriver atmosfæren ved hjelp av fysikkens lover, opplyser Køltzow.

Varslene blir basert på flere meteorologiske modeller ved hjelp av en av de kraftigste datamaskinene i Norge. Datamaskinen samler inn observasjoner og ulike målinger av hvordan været er akkurat nå. Slik gjøres det en diagnose av været. Deretter regner meteorologenes modeller seg fram til hvordan været blir framover i tid. Disse modellene jobber ut fra et rutenett. Alle værvariablene, som temperatur, nedbør og skyer, beregnes på forskjellige punkter i landet vårt, skriver Yr.no.

Avstanden mellom hvert punkt varierer avhengig av modellen. Disse prosessene er veldig kompliserte.

– Når sola står inn i husveggen din, varmer den opp veggen og atmosfæren over. Men dette er jo et veldig lite område, og slike lokale fenomener kan ikke beskrives eksakt i modellen, opplyser Køltzow.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.