Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
- Vær tidlig ute, start straks det er vår – ugress er raskere i gang enn alle andre, sier Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.
Hun understreker at ugress må jobbes med over langen - og at skippertak mot ugress er en dårlig strategi.
Utengens beste råd mot ugress er blant annet å være nøye før du planter et nytt sted – for starter du uten ugress så blir veien videre enklere.
- Lær å leve med ugressene dine, finn ut hvordan de lever og sprer seg. Og hindre at de frør seg, råder Utengen.
Men skulle du ha behov for hardere skyts enn luking, kan både eddik, kokende vann og andre triks fungere. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Men det første du bør gjøre, er ifølge gartneren å tenke forebyggende - allerede ved første spadetak.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner
Vi PlussPlant tett - unngå ugress
Både Utengen og Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter trekker fram god planlegging av plantingen som et godt tiltak for å forhindre oppblomstring av ugress.
- Et tips er å plante «tett». Jo mindre åpen jord, jo mindre lys på små frøplanter og ugresset trives dårligere, sier Ladstein til Vi.no
Hun sier videre at å planlegge blomsterbed slik at vårplantene dekker tett mens sommerblomstene vokser opp høyere og sørger for jevn vekst gjennom sommeren når man planlegger bed, i seg selv vil gi mindre ugressproblem.
- Med andre ord: God planlegging av vekstene gir mindre ugress, uten ekstra innsats, tipser Ladstein.
Utengen sier hun alltid forebygger ugress ved å fjerne ugressrøttene i jorda før hun planter og at hun fjerner blomsterstandene fra ugressene før de rekker å sette frø - for dersom ugressplantene får frø seg, flyr frøene av gårde og finner nye områder.
- Vi har en skråning nedenfor hagen der ingen steller. Når skvallerkålen står i blomst, tar jeg kantklipperen en runde. Så kan plantene vokse der de vokser, men de kommer ikke videre til nye områder, sier Utengen, og legger til et annet tips:
- I kjøkkenhagen legger jeg gressavklipp rundt det jeg har sådd og plantet, dermed får ikke ugresset slått seg ned.

Spar tusener i året på den riktige fordelsrabatten i matbutikken
Vi Pluss- Tenk over hva du tolererer
Både Utengen og Ladstein sier at ugress jo er så mangt - og at det er definert som en vekst som vokser på feil sted. Som at gress i bedet er ugress når det vokser på «feil» plass.
Men nå som mange er mer opptatt av biologisk mangfold, er det også viktig å tillate litt mer rot og naturlighet i hagene, mener Utengen.
- En hage som skal være attraktiv for smådyr, insekter, flaggermus og småfugl må faktisk være litt rotete. Så kanskje skal vi tåle litt mer ugress? En hage er ikke en ugressfri plen med tujahekk rundt – der tror jeg ingen trives, verken dyr eller mennesker, sier Utengen.
- Utgangspunktet kan også være å tenke etter hva du tolererer. Kanskje ikke alt er «feil» vekst? spør Ladstein.

Sverger til luking
Både Utengen og Ladstein sverger til luking som ugressbekjempelse - og poengterer at dette er mest effektivt om det gjøres så tidlig som mulig i sesongen, for alle typer ugress.
- Vi skiller spesielt mellom frøugress og rotspredende ugress. Alle planter, ugress eller ikke, har både frø og røtter, men de fleste spres i all hovedsak gjennom en av delene. Frøugress betrakter vi ofte som enklere, da jevn luking vil hindre problemet. Gjør man en skikkelig innsats på våren, og luker jevnlig mens ugresset er lite og før det rekker å sette nye frø, vil problemet raskt minke, sier Ladstein. Hun understreker at intens lukeinnsats, særlig på våren når de første skuddene skyter, også kan svekke rotspredende ugress så mye at det blir lite plagsomt resten av sesongen.
Utengen poengterer at rotugress, særlig de såkalt vandrende rotugressene som skvallerkål, ugressklokke, kveke og tistler, er verre å få bukt med enn andre.
- Man kan luke og luke, men de kommer igjen fordi de kommer tilbake fra røttene som sitter dypt og infiltrerer jorda, sier Utengen.
Ladstein sier at man kan sulte ut roten på rotugress ved å holde den nede slik at den på sikt får tilgang på lite næring. Og slik kan den svekkes så mye at den blir lite plagsom resten av sesongen.
- For alle typer ugress er det klokt å få med mest mulig røtter når man luker. Supertipset er derfor å luke om våren, eller når jorda er fuktig og slipper røttene lettere, sier Ladstein.

Dette har kulda gjort med brunsneglene
Eddik mot ugress
Du har sikkert også hørt om det, og kanskje prøvd noen av dem selv: Å bruke for eksempel eddik, kokende vann eller salt som ugressbekjempelse.
- Både eddik og varmt vann funker, også «flamming» (å bruke en ugressbrenner og svi av ugresset, red.anm.), sier Utengen til Vi.no - og Ladstein bekrefter også at eddik, salt og kokende vann er eksempler på kjerringråd som kan hjelpe.
- Men om det er så klokt med tanke på mikroliv og miljøet i jorda, er en annen sak, poengterer Ladstein, og legger til:
- Salt er en gift for mange planter, og det er lite effektivt å løpe ut og inn med kokende vann. Mellom heller kan det dog være virkningsfullt.
Ifølge Utengen, har imidlertid alle de nevnte metodene begrenset effekt mot rotugressene.
- Jeg har kokt løvetann og de blir slappe og ser ut til å dø, men min opplevelse er at de kommer tilbake, sier Utengen, og legger til at man dessuten skader plenplantene i nærheten dersom løvetannen sitter i plenen - fordi det er vanskelig å være presis.

Dette skjer med gamle frø
- Hage skal ikke være flasker med skumle etiketter
Hva så med spesialmidler mot ugress, altså kjemiske ugressmidler? Kan det være en løsning - og fungerer det?
- Jeg syns vi hagefolk faktisk kan klare oss uten kjemiske ugressmidler, sier Utengen til Vi.no, og legger til at det heldigvis ikke er så mange midler å få kjøpt lenger.
- Hage skal være positivt, noe trygt og hyggelig – ikke flasker merket med skumle etiketter, røde varseltrekanter, døde insekter og fare for etsing, mener Utengen.
Også Ladstein bemerker at kjemisk bekjempelse i hagen ikke er noe de anbefaler.
- Det kan være spesielt vanskelige ugress eller steder som kan gjøre det nødvendig, men generelt bør det unngås. Hvis det er nødvendig er det ofte situasjoner der man bør ha profesjonelle hage- eller anleggsgartnere til å gjøre jobben, sier Ladstein.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.