Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det går i tømmer, velur og mosaikk – og hyttelivets mektige fjellutsikt.

Ingrid Hønsi vokste opp med sel på Vikafjellet. Uten strøm, med vann i bekken, utedo og vedfyring. For sin egen familie drømte hun om litt mer komfort.

– Man tenker kanskje litt annerledes som 20-åring enn i 50-åra. En uke påskeferie uten dusj er ikke like fristende lenger. Så nå har vi heller bygd en hytte som vi kan kjøre til, og til og med komme oss inn i med gåstol, sier hun og ler.

Huset var forlatt i 60 år - se den utrolige forvandlingen!

Hjemmekontor og frisone på fjellet

Familien bor i Stavanger, og for siddiser er Sirdal nærmeste skidestinasjon. Men Ingrid og Hans Petter så mot nord da hytteplanene begynte å ta form. Ingrid, som er fra Vik i Sogn, liker at naturen på Seljestad minner henne om hjemtraktene. Men det var også et poeng å ha hytta ett eller annet sted nord for Stavanger, i retning Sogn. På Seljestad er de plassert omtrent midtveis, og det gjør det lettere å ta turen nordover til familien også.

Her i fjellheimen midt mellom Odda og Røldal var de allerede godt kjent. Gode venner hadde hatt hytte her i mange år, og mens ungene var små, tilbrakte de ti vinterferier her på Seljestad. Her var alt de ønsket seg; fjell og utsikt, fine turløyper, her var snøsikkert og på rette siden av de stengte fjellovergangene. Men en egen hytte skulle det gå mange år før det ble noe av. Ingrid drømte om hytte lenge før resten av familien ble med på notene. Hun leste og tegnet, skisserte og lagde til og med små papirmodeller av hyttedrømmene sine. Men da det smått om senn gikk opp for resten av familien at mor virkelig har lyst på hytte, var ikke tenåringene lenger interesserte i å henge med foreldrene i helgene. Derfor skulle det gå enda flere år mens Ingrid leste hyttereportasjer, studerte hyttetegninger og detaljerte beskrivelser av laftehytter. Det var nemlig det hun hadde mest lyst på.

Våre beste tips til hytteeiere (og hyttedrømmere)

– Jeg var ikke helt gira på hyttebygging, jeg heller, innrømmer Hans Petter Bukkholm med et smil.

– Men jammen har jeg blitt frelst. Nå skjønner jeg kollegene som sa at en hytte er en investering i livskvalitet.

At det ble en hytte i fjellet i stedet for ved sjøen, skyldes rett og slett at de fant ut at det var om vinteren de var mest inaktive. En vinterhytte ville få dem ut i helgene, opp av sofaen og ut i naturen.

I 2016 begynte kommunen med en omregulering som påvirket tomta de nå har bygd på. Men tiden var på deres side, for da planen endelig var klar, hadde de lov til å bygge 20 kvadratmeter større enn det hadde sett ut til i starten. De bestemte seg tidlig for at det var laft de ville ha; kraftig, rustikt tømmer. Hele denne tiden mens tomtereguleringen pågikk, hadde de kontakt med et firma på Østlandet som leverer laftehytter, men alltid hadde det dukket opp en unnskyldning for ikke å komme over til Vestlandet og kikke. Til slutt ga Ingrid og Hans Petter opp, og fant en lokal leverandør.

Derfra gikk det raskt unna. Grunnmuren ble støpt 12. juli 2019, og allerede i den siste uken i oktober begynte de å montere møbler. Tidlig i november kunne de flytte inn og fyre opp i peisen for første gang.

Slik får du «egen» hytte uten banklån

Store vinduer

– Laftehytter er ofte litt mørke, vi ønsket oss derfor en mer moderne variant med store vinduer. Akkurat den miksen finnes det ikke så veldig mange av, forteller Ingrid.

All planleggingen hennes viste seg å være nyttig da det endelig gjaldt. Valgene var enkle å ta, hun hadde allerede tenkt på alt fra gulv til fliser og dørhåndtak. Etter å ha vært gjennom noen runder med husrenovering i Stavanger hadde de nyttig erfaring å ta med inn i hytteprosjektet.

Gi bort hytta? Timingen kan være veldig riktig nå

Vi Pluss

– De store vinduene gjør hytta lys og åpen på dagtid. Men det en kanskje ikke tenker over, er at de gjør det også helt svart på kvelden, sier Hans Petter.

Derfor gjelder det å ikke overdrive mengden vinduer. Fra stua har de utsikt til Folgefonna, breen ligger der og blinker i sola. Så store vinduer kunne blitt et problem og gjort det altfor varmt på dager med sol, men fordi vinduene er nordvendte, har det vært helt problemfritt. For å være på den sikre siden, har de latt den nederste vindusrekken være vinduer som kan åpnes om de skulle trenge utlufting. Og ved spisebordet satte de inn en terrassedør i stedet for vindu.

Dype farger

Interiøret hadde Ingrid sett for seg lenge før hytta sto ferdig. Tømmerveggene har fått en lys grå lasur. Veluren går igjen i både møbler, gardiner og sengetepper. Vinrødt, blått, grønt, lilla, oransje og gull.

– Til alt det grå og svarte trenger en farger, vi er fornøyd med hvordan resultatet har blitt. Og da det blå kjøkkenet dukket opp, var valget lett. Det passer helt perfekt her, sier Ingrid.

Da hytteforbudet endelig var over i fjor sommer, tilbrakte de mye tid på hytta. Det siste året har de begge to hatt hjemmekontor. En av ulempene med det er at å være hjemme kjennes ut som jobb nå om dagen.

– Så akkurat nå er hytta eneste frisonen vår. Når vi setter oss i bilen fredag ettermiddag, da har vi virkelig fri!

– Det er som et skattkammer

Bruk tannkrem når du henger opp bilder

Lyspærene hadde glødetid på 25 000 timer. Hva skjedde?

Fem planter perfekte til å ha i huset