Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Du har kanskje sett den på svart-hvitt bilder fra 20-, 30- og 40-tallet. Anledningen kan ha vært en sommerkveld på dansesletta, en fest i regi av husmorlaget, eller en vanlig arbeidsdag på stølen. Kvinnenes klesdrakt var ikke tilfeldig valgt, dette var norsk mote og en viktig del av 1900-tallets bunadshistorie: Hverdagsbunad, blåtøysbunad – eller sommerbunad, som den også ble kalt. Ull var erstattet med bomull i ulike farger, stakken stoppet gjerne på midten av leggen, og skjorta kunne være kortermet. Brystet var ikke nedlesset i sølv, en enkel brosje i halsen utgjorde ofte hele stasen.

Hvorfor ble denne lette og anvendelige bunaden så populær, hvorfor mistet den etter hvert statusen, og er den nå i ferd med å få en renessanse?

Hverdagsbruk

Vi kontakter Anne Kristin Moe, direktør for Nordfjord Folkemuseum. Moe er etnolog, tidligere konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folkemuseum, og tidligere daglig leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hun har også skrevet boken Broderte bunader. Kort sagt: Moe vet en hel del om dette temaet.