Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Du har kanskje sett den på svart-hvitt bilder fra 20-, 30- og 40-tallet. Anledningen kan ha vært en sommerkveld på dansesletta, en fest i regi av husmorlaget, eller en vanlig arbeidsdag på stølen. Kvinnenes klesdrakt var ikke tilfeldig valgt, dette var norsk mote og en viktig del av 1900-tallets bunadshistorie: Hverdagsbunad, blåtøysbunad – eller sommerbunad, som den også ble kalt. Ull var erstattet med bomull i ulike farger, stakken stoppet gjerne på midten av leggen, og skjorta kunne være kortermet. Brystet var ikke nedlesset i sølv, en enkel brosje i halsen utgjorde ofte hele stasen.
Hvorfor ble denne lette og anvendelige bunaden så populær, hvorfor mistet den etter hvert statusen, og er den nå i ferd med å få en renessanse?
Hverdagsbruk
Vi kontakter Anne Kristin Moe, direktør for Nordfjord Folkemuseum. Moe er etnolog, tidligere konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folkemuseum, og tidligere daglig leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hun har også skrevet boken Broderte bunader. Kort sagt: Moe vet en hel del om dette temaet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.