<strong>POPULÆR:</strong> Kvikk Lunsj holder stand som hele landets tursjokolade siden lanseringen i 1937. Foto: Karin Madshus
POPULÆR: Kvikk Lunsj holder stand som hele landets tursjokolade siden lanseringen i 1937. Foto: Karin Madshus Vis mer

Kvikk Lunsj og påske:

Ble sagt at den hadde like mye næring som egg og brød

For mange av oss blir det ikke påske uten Kvikk Lunsj og Solo. Men hvordan ble Kvikk Lunsj «alles» tursjokolade? Og er egentlig Solo en helnorsk brus?

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): For de fleste av oss er det en selvfølge å spise mer egg i påsken. Vi tenker ikke over at vi alltid må ha med appelsin og Kvikk Lunsj i tursekken. Men hvorfor er det en selvfølge? Og hva er grunnen til at vi mener det naturlig å spise sjokolade i forbindelse med fysisk aktivitet?

Les også: Regissørens vakre kjæreste var spion

For å få svar på dette må vi starte med å skru tida tilbake til et fattigere Norge med dårligere ernæring.

I 1924 hadde Freia sjokoladefabrikk en reklame hvor det ble framhevet at barn under 15 år ikke burde drikke kaffe. Freia lanserte kakaoen Regia på markedet.

Kaffedrikking blant barn

<strong>TURSJOKOLADEN:</strong> En ung supporter spiser Kvikk Lunsj under Ski-VM i Holmenkollen i 2011. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanpix
TURSJOKOLADEN: En ung supporter spiser Kvikk Lunsj under Ski-VM i Holmenkollen i 2011. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanpix Vis mer

– Leger på slutten av 1800-tallet var bekymret for nordmenns høye forbruk av kaffe. Det var mye kaffedrikking blant barn. Kakao skulle bli redningen. Det var ønskelig at barn skulle drikke mer melk, forteller Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Bugge har skrevet om nordmenns mat og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid i boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere».

Les også: «Hva du spiser er ikke lenger en privatsak»

Regia kakao var svært lønnsom for Freia, og i 1931 ble Johan Throne Holsts fond for ernæringsforskning opprettet. Sjokolade ble sett på som god ernæring.

Sjokoladens gode rykte hadde også sammenheng med at Roald Amundsen, i tillegg til fiskeboller og kjeks, hadde hatt med seg sjokolade på sine polferder. Det var også kjent at Fridtjof Nansen hadde med seg kjeks i bagasjen på strabasiøse turer.

– De hadde greid slike bragder med denne typen mat. Sjokolade ble sett på som riktig ernæring under fysisk utfoldelse, sier Bugge.

Næringsrik Kvikk Lunsj

Polfarernes bruk av sjokolade skulle være med på å bane vei for hele Norges tursjokolade: Nemlig Kvikk Lunsj.

– Kvikk Lunsj var en kjekssjokolade. To matvarer som ble sett på som sentrale for folkeheltene bidro til at Kvikk Lunsj ble sett på som den ideelle turprovianten da sjokoladen kom på markedet i 1937. Det ble sagt at sjokoladen hadde samme næringsinnhold som ett egg og to brødskiver med smør, sier Bugge.

<strong>KVIKK LUNSJ-PRODUKSJON:</strong> Kvinner ved maskinene på Freia sjokoladefabrikk under produksjonen av Kvikk Lunsj. Foto: NTB/Scanpix
KVIKK LUNSJ-PRODUKSJON: Kvinner ved maskinene på Freia sjokoladefabrikk under produksjonen av Kvikk Lunsj. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

Johan Throne Holst, Freias grunnlegger, skal ha fått ideen til sjokoladen da han gikk seg vill i Nordmarka en høstdag i 1887, ifølge Dagbladet. Han hadde ikke med seg kart, kompass eller noe å spise på. Ifølge Freia.no skal forretningsforbindelsen som var med på turen, ha klaget på at Holst ikke hadde tatt med sjokolade.

Holst klarte ikke å glemme dette. Noen tiår seinere ble Kvikk Lunsj lansert som en praktisk proviant å ta med på tur. Den var skreddersydd for å putte i lomma på anorakken. I første omgang ble sjokoladen laget med mørk sjokolade og floppet, men da den ble produsert med lys melkesjokolade var suksessen et faktum.

På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på emballasjen. Seinere har sjokoladen formidlet turtips og informasjon om Den Norske Turistforeningens hytter.

Tradisjoner viktig for oss

Bugge synes ikke det er rart at Kvikk Lunsj fortsatt står sterkt som tursjokoladen.

– Vi er veldig tradisjonsbundet når det gjelder høytidene. Vi vil ikke bytte ut de tradisjonelle rettene til jul. Det samme gjelder for påsken, sier hun og peker på at appelsin også er blitt en tradisjonsfrukt knyttet til påskehøytida.

<strong>IDRETTSBRUS:</strong> Solo og det norske flagget fotografert i Holmenkollen under Ski-VM i 2011. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanpix
IDRETTSBRUS: Solo og det norske flagget fotografert i Holmenkollen under Ski-VM i 2011. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanpix Vis mer

– Appelsinene var egnet for skiturer fordi de var lette å frakte og hadde lang holdbarhet. Stormkyss, appelsin med sukkerbiter i, var en belønning for barn på tur, sier hun.

I Norge startet import av appelsiner i 1890, men det var først i 1956 at det ble fri import av frukten og den ble tilgjengelig for folk flest.

– De første åra kom appelsinene til Norge i vinterhalvåret, og rundt påsketider var de spesielt gode, sier Bugge.

Helnorsk Solo?

Også brusen Solo blir sett på som et lite stykke Norge som vi knytter spesielt til påsken, men er Solo «et lite stykke Norgeshistorie?». Nei, ifølge Dagbladet.

For det første ble oppskriften på appelsinkonsentratet laget i Valencia i Spania av en biokjemiker ved navn Trigo. «Soloens far», Torleif Gulliksrud, skal ha møtt Trigo på en forretningsreise på 1930-tallet. Historien til markedsførerne er at Gulliksrud tok med oppskriften hjem og sørget for at de første flaskene ble tappet på Tønsberg Bryggeri i 1934.

I virkeligheten er det mer sannsynlig at det var Gulliksruds svenske kollega Stenkvist som tok oppskriften på Solo med seg hjem til norden. Solo ble nemlig også lansert i Sverige, men brusen ble ingen suksess i vårt naboland.

Solo var landets mest solgte brus på 60-tallet, men i løpet av dette tiåret ble brusen danket ut av Coca-Cola og Pepsi. For å ta opp kampen ble «helnorske» Solo på 1960 og 70-tallet sponsor for norske skihelter. Gjennom hele 1970-tallet ble Solo gjennom reklamene knyttet til sportslige situasjoner som skirenn og påsketur.

Nostalgiske måltider

Ifølge Bugge er vi nostalgiske og bruker måltidene i høytidene til å realisere tradisjoner. Hun forteller at vi i påsken spiser mer lam, egg og grillpølser enn ellers. Mange av oss er vant til smilende frokostegg på bordet gjennom påsken, men de færreste har kanskje tenkt over hvorfor vi spiser egg akkurat i påsken.

– Vi spiste lite hønseegg til begynnelsen av 1900-tallet. På denne tida tok hønseholdet av i Norge. Gleden var stor når hønene begynte å verpe om våren. Hønseegg ble tilgjengelig i forbindelse med fastetid før påsken. Påsken avsluttet fasteperioden etter katolsk skikk, forteller Bugge.

Kilde: «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» av Annechen Bahr Bugge, Dagbladet og Freia.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer