Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi er blitt mer fokusert på og opptatt av gjenbruk enn noen gang. Vi kjøper brukt, vi syr og vi syr om gamle plagg. I programmet Symesterskapet på NRK handler det om redesign og det flommer av syinspirasjon på sosiale medier.

Hittil har jeg tenkt at gjenbrukstrenden er skikkelig god. Ifølge Framtiden i våre hender er klesindustrien blant de mest forurensende industriene i verden. Produksjon av klær og sko bidrar til et enormt forbruk av vann, energi, kjemikalier og store mikroplastutslipp.

Det er åpenbart at vi må gjøre noe med overforbruket vårt, men gjør vi det egentlig på riktig måte?

Vil ikke selge broderte duker

I det siste har gamle, vakre håndbroderte duker fått nye liv som sommerkjoler, bluser eller topper. Camilla Harbu Bielecki, eier av vintagebutikken «Tidstypisk», er ifølge KK kritisk til trenden. Hun uttaler at hun ikke vil selge håndbroderte duker av frykt for at de skal bli sydd om til en sommerkjole eller en topp.

Harbu Bielecki understreker at disse håndbroderte dukene er sjelden vare som blir vanskeligere å få tak i framover.

Da jeg leste Harbu Bieleckis uttalelser tenkte jeg: «JA!»

«Noen bruker penger på bil, jeg bruker penger på å være fornøyd med meg selv»

Vi Pluss

For når jeg har sett syom-prosjekter av håndbroderte duker på sosiale medier har det gjort litt vondt i hjertet. Jeg har tenkt på bestemoren som har brukt time etter time på å brodere sirlige blomstermønster på vakre duker. Hun har kanskje brodert til en spesiell anledning som til en konfirmasjon eller bryllup.

Hun tenkte vel neppe at håndverket hun la sjela si i en gang i framtida skulle bli klippet med saks? Hadde jeg klippet i en slik duk hadde jeg følt at jeg hadde ødelagt noe som noen hadde lagt sin stolthet i å lage.

Var hun seriøs? Gikk hun skamløst rundt, kledd i pels?

Håndverk tapt for alltid?

Verden er som kjent full av paradokser. I en kronikk med tittelen «Gjenbruksbløffen», publisert på NRK i 2019, skriver SIFO-forskerne Ingun Grimstad Klepp, Kirsti Laitala og Vilde Haugrønning at gjenbruk rett og slett kan bli ren sløsing. De skriver at trenden med gjenbruk monner minst for å løse klimaproblemet samtidig som den får mest oppmerksomhet.

De understreker at mange kvinner la ned utrolig mye arbeid i tidkrevende tekstilteknikker fra slutten av 1800-tallet og fram til 1970-tallet. Klærne ble laget for å vare. SIFO- forskerne mener dette er skatter vi må ta vare på.

- Hverdagsstilen min er ingenting å være stolt av

De mener at redesign av noe gammelt kan være en fin måte å utnytte avlagte klær eller gamle tekstiler på. Det forutsetter imidlertid én ting: Det nye produktet må ha en høyere verdi enn det opprinnelige. Kan vi si det når håndbroderte duker blir til kjoler som mest sannsynlig ikke er mote om noen år?

- En arvet kjole kan tilpasses sin nye eier, men det er sløseri å sy en brukbar sovepose om til en ubrukelig jakke, eller å bruke flere hele og ordentlige plagg til å lage en liten barnekjole, skriver forskerne i kronikken.

Det som altså virker smart og bærekraftig i første omgang kan vise seg å være det motsatte.

Gratis strikkeoppskrift fra trendskaperne i Klompelompe

Hvor ble det av mormors duk?

Gjenbruk handler også om å følge trender. Hadde jeg sydd om bestemors broderte duk til et trendplagg, måtte jeg ha regnet med at det blir utdatert innen en viss tid.

Det kommer en dag hvor vi ikke lenger kommer til å bruke selvsydde krager med bestemors broderier utenpå genseren. Da må vi spørre oss om det virkelig var verdt det. For bestemors duk vil da være borte for alltid.

For mer varig bruk av klær burde vi kanskje heller ha lært oss håndverket og brodert kragen selv?