Best før-dato

- Best før i desember. Hva så?

KOMMENTAR: Syns du økonomien er blitt trang, bør du lære deg å lukte på yoghurten og creme fraichen før den havner unødvendig i søpla.

HOLDBARHETSDATO: På enkelte matvarer er det smarteste du gjør å bry deg mindre om best før-datoen. Foto: Berit B. Njarga
HOLDBARHETSDATO: På enkelte matvarer er det smarteste du gjør å bry deg mindre om best før-datoen. Foto: Berit B. Njarga Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Å kaste mat i søpla som fortsatt er spiselig og god, er lite gunstig for miljøet - og kan utgjøre et pengesluk for en husholdning:

Beregninger gjort av Matvett viser at man kaster mat for mange tusenlapper i året her til lands - og mye av det som går i søpla er det etter all sannsynlighet ikke noe galt med. Dessuten kan maten man kaster utgjøre mye i kroner og øre - nærmere 11 000 kroner i året for en familie, har Norsk institutt for bærekraftforskning beregnet.

11 000 kroner på ett år dekker mye av de økte utgiftene til renter, kommunale avgifter og strøm!

Det er altså snakk om en veldig enkel måte å spare penger på i hverdagen, ikke minst hvis du lærer deg å bruke nesa fremfor å kaste maten som fortsatt er god og deretter kjøpe en ny matvare:

Rekk opp hånda alle yoghurtpakker og rømmebeger du har kassert fordi datoen var gått ut?

Selv fant jeg en uåpnet pakke creme fraiche i kjøleskapet, som var «best før» 21. desember. Den var like fin i begynnelsen av mars! Vi snakker altså om holdbarhet på over 2 måneder mer enn det som sto på pakken.

Nettopp på meieriproduktene er det mye å hente, for holdbarheten her kan være lang, ikke minst på syrnede produkter som yoghurt, creme fraiche, Biola og rømme - som i vårt personlige eksempel med creme fraiche. Erfaringsmessig kan disse meieriproduktene holde langt over holdbarhetsdatoen også hvis de har vært åpnet.

MAT: Ferdig skivet, hakket, revet, kokt eller pisket kan være både smart og kjekt i noen tilfeller - men det koster å ikke gjøre jobben selv. Video: Kristin Sørdal. Vis mer

Her har vi mye å lære av den eldre generasjonen, som bruker melka som er blitt sur i vaffelrøra (og det kan man fortsatt!) og brukte smak- og luktesansen for å sjekke holdbarheten på maten i stedet for å lese seg blind på en holdbarhetsdato.

Et enklere sparetriks skal du lete lenge etter!

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.