Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Faktor er faktor, tenker du kanskje, og setter din lit til at dagkremen du bruker beskytter deg mot rynker, andre solskader og hudkreft når du går sommeren i møte. Den er tross alt merket med høy SPF (Sun Protection Factor), i likhet med foundationen eller pudderet du sverger til.

Så enkelt er det dessverre ikke, forklarer Ellen Bruzell i Vitenskapskommiteen for mat og miljø. Bruzell har doktorgrad i biofysikk og er nestleder i faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk.

- Det er to hovedforskjeller mellom dagkrem eller sminke med faktor, og solkrem. Det ene er at solkrem skal brukes på en bestemt måte: Du må påføre en viss mengde, fordi solfaktoren avhenger av hvor tykt laget er. Du får ikke faktoren som er angitt med et tynnere lag. Solkremen skal i tillegg påføres ofte; annenhver time hvis du bader, for eksempel. Dette gjør man ikke med fuktighetskrem eller foundation.

Kremene som faktisk hjelper mot tørr hud

Vi Pluss

Sol kan forverre plager ved overgangsalder

Ulike regler

Den andre forskjellen, forklarer Bruzell, er at solkrem og andre produkter med SPF er underlagt ulike regulatoriske krav i EUs kosmetikkdirektiv.

Annonsørinnhold

Leser du aviser og magasiner på mobilen?

- Solkremer skal være testet etter bestemte standarder for å kunne si at de har den beskyttelsen de hevdes å ha. Blant annet kreves det at kremen beskytter mot både UVB- og UVA-stråler, og for UVA skal dette utgjøre en bestemt del av den totale beskyttelsen.

En rask oppfriskning: Sola eksponerer oss for to typer ultrafiolett stråling: kortbølgede B-stråler (UVB) og langbølgede A-stråler (UVA). Solbrenthet skyldes hovedsaklig UVB-stråling, og disse stråletypene gir også størst risiko for hudkreft. UVA-stråling bidrar på sin side til at huden eldes raskere, men utgjør også en viss kreftrisiko.

I EUs kosmetikkdirektiv stilles det dermed krav til at solbeskyttelsesmidler må beskytte mot begge disse strålene, hvorav beskyttelse mot UVA må utgjøre minimum en tredjedel av beskyttelsen.

Spania-ferie? Dette må du være forberedt på

Kan bruk av solkrem være helseskadelig?

Ikke egnet som eneste beskyttelse

Et produkt merket med SPF indikerer beskyttelse mot UVB, men ikke nødvendigvis mot UVA. Ifølge Mattilsynet kan produsentene fint merke produkter på denne måten for å opplyse om hvilken SPF-beskyttelse de gir, sålenge produktene ikke er merket med «solkrem». Dette kan gjelde dagkremer, foundation, pudder, og så videre. Produsentene trenger da ikke å forholde seg til EUs solanbefalinger.

Samtidig er det viktig at produktet inneholder informasjon som tydeliggjør at det ikke er egnet som eneste solbeskyttelse ved soling, opplyser Mattilsynet. Det skal heller ikke være påstander om noe annet i den retning.

Dersom produktet også har UVA-dekning i samsvar med EUs anbefalinger og er merket deretter, samt merket med «solkrem», vil produktet defineres som solkrem selv om det har andre egenskaper i tillegg. Det forventes da at produktet følger EUs solanbefalinger med hensyn til merking.

Lege advarer: Unngå sminke i sola

Slik fjerner du pigmentflekker og sprukne blodkar

Kan gi hudreaksjon

Ellen Bruzell peker på en tredje mulig forskjell mellom solbeskyttende produkter og enkelte andre produkter med SPF:

- Farget krem og sminke som samtidig har SPF, kan gi hudreaksjoner som eksem og kløe når vi utsettes for sol, fordi synlig lys kan absorberes i pigmenter. Dette er mer usikkert, men rent teoretisk kan det skje.