Beredskapsmat? Ta en svensk vri

Mens krisemat som Joikakaker og frysetørret turmat flyr ut av butikkhyllene i Norge, kan svenskene by på en mer variert meny av beredskapsmat.

MAT I BEREDSKAP HJEMME? Svenskene har en mer rikholdig liste for mat i sin «krislåda» enn det norske forslaget til beredskapslager - som for eksempel tortillas og grønnsaker. Foto: NTB
MAT I BEREDSKAP HJEMME? Svenskene har en mer rikholdig liste for mat i sin «krislåda» enn det norske forslaget til beredskapslager - som for eksempel tortillas og grønnsaker. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Matbutikkene melder om kjempeøkning i salg av langtidsholdbar mat den siste tiden, etter Russlands invasjon av Ukraina.

Vi bunkrer opp med Joikakaker, Real turmat og Snurring på boks - på oppfordring fra norske myndigheter om å ha et beredskapslager hjemme i tilfelle en krise eller en nødsituasjon. Sportsbutikkene melder om stort salg av stormkjøkken og turbrennere. Apotekene er utsolgte for Jodix. Og hus- og hjem-butikker melder om kjempesalg av vanndunker.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en liste med anbefalinger for hva nordmenn bør ha i beredskapslager i tilfelle hendelser og kriser. På listen er både jod, DAB-radio, medisiner, mat og annet utstyr - og selvsagt vann.

Men mens nordmenn altså bes bunkre opp med knekkebrød og havregryn - og utstyr til å klare seg i tre døgn hjemme, er anbefalingene i våre naboland noe annerledes.

Svenskene, for eksempel, har en langt mer variert liste med beredskapsmat å velge i. Nedenfor kan du se de svenske tipsene for nødmat - til inspirasjon dersom norske butikkhyller går tomme for joikakaker og turmat - eller kanskje bare fordi du muligens ikke føler for å spise et ukeslager av Snurring rett før utløpsdato.

BEREDSKAP: Skulle det oppstå en krisesituasjon av større eller mindre omfang, som for eksempel et lengre strømbrudd, lønner det seg å ha noen ting i beredskap. Video: Berit B. Njarga. klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Like - men likevel ulike

Vi liker å tenke på oss som ganske like, her oppe i nord, svensker, dansker og nordmenn. Men det er ganske store forskjeller på hva som anbefales befolkningen, når det kommer til å være forberedt på eventuelle kriser eller hendelser i samfunnet.

I kontrast til oss i Norge som anbefales å ha beredskap nok til tre dager, bes Svenskene forberede seg på å klare seg i ei uke. Kanskje er det også derfor de har en mer rikholdig beskrivelse av hva det er anbefalt å ha tilgjengelig av mat. Og svenske Mattilsynet (Livsmedelsverket) har en enda mer rikholdig liste med god krisemat - beskrevet i detalj med mengdeanbefalinger per person.

Og til ytterligere kontrast: Danskene.

Den danske beredskapsmyndigheten har ingen anbefalinger om beredskapslager hjemme - men anbefaler befolkningen om å holde seg informert, vite hva familiens særlige behov er for eksempel npr det gjelder medisiner - og å holde seg innendørs ved for eksempel nukleære hendelser eller utslipp av kjemiske stoffer.

Finnene? De anbefales å klare seg i tre døgn, som oss. Også der er anbefalingene om matberedskapen beskrevet ned til anbefalte gram per voksen.

Svenskenes beredskapsmat

Du kan se de norske anbefalingene om beredskapsmat nedenfor - som omfatter blant annet knekkebrød, havregryn og tørrmat.

Her er sjekklista for mat svenskene anbefales i tilfelle en krisehendelse, fra svenske beredskapsmyndigheter (MSB, Myndigheten for samhällsskydd och beredskap):

  • poteter, kål, gulrøtter, egg
  • brød med lang holdbarhet, for eksempel tortilla, knekkebrød e.l., kjeks, kavringer
  • smøreost, prim og annet pålegg på tube
  • havre- eller soyamelk, tørrmelkspulver
  • matolje
  • faste oster
  • hurtigpasta, ris, gryn, potetmospulver - og Livsmedelsverket nevner i tillegg frokostblandinger
  • ferdigkokte linser, bønner, grønnsaker, hummus på boks
  • hakkede tomater til å for eksempel koke pasta i
  • Livsmedelsverket anbefaler i tillegg annen tomat- og grønnsakshermetikk, grytebaser og pastasauser
  • hermetikk med kjøttsaus, makrell, sardiner, ravioli, lakseboller, kokt kjøtt, supper. Her nevner Livsmedelsverket i tillegg kjøttboller og tunfisk
  • fruktkrem, syltetøy, marmelade
  • ferdig blåbær- og nypesuppe, juice eller annen drikke som kan lagres i romtemperatur
  • kaffe, te, sjokolade, energibarer, honning, mandler, nøtter, nøttesmør, frø
  • Livsmedelsverket legger også til at det kan være greit å ha jodert salt, buljongterninger, tomatpuré, ulike smakssettere og krydderblandinger, mel, bakepulver og tørrgjær

Den norske beredskapsmaten

Her er den norske krisemenyen - som beskrevet i DSBs anbefalinger om beredskapslager hjemme (du kan lese hele listen på Sikkerhverdag.no):

  • 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.