Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En rapport fra Kompetanse Norge fra i vinter viser at mange eldre har dårlige digitale ferdigheter, og hele 600 000 nordmenn er fortsatt ikke-digitale, deriblant mange over 60 år. Samtidig har koronapandemien skutt fart i bruken av teknologi på flere områder enn før - samtidig som bruken av kontanter har blitt mer begrenset.

Spørsmålet er om det er for vanskelig for de som ikke håndterer det digitale godt nok å benytte seg eksempelvis av busstilbudet når det verken er mulig å kjøpe billett av sjåføren med kontanter, og heller ikke er noe alternativ til billett i en app på smarttelefonen på grunn av lag vei til nærmeste billettutsalg.

Og skal man i 2021 forvente at også eldre med svak digital kunnskap tilpasser seg vårt digitale samfunn?

- Helt avgjørende for at du skal kunne klare deg selv

Vi Pluss

Wenche Halsen, som er leder ved Senteret for et aldersvennlig Norge, mener det er viktig å ikke ta ut analoge løsninger før alle har samme mulighet for å bruke en digital tjeneste.

Slik er det ikke nødvendigvis i dag.

Koronasertifikatet på papir: Her kan mange bli overrasket

Vi trenger løsninger som alle kan bruke

Det er blant annet eldre bosatt på Romerike som reagerer på at de ikke har fått betale med kontanter på bussen under korona - noe som gjør det vanskelig for dem å få brukt kollektivtilbudet, skrev lokalavisa Eidsvoll Ullensaker Blad, EUB, om i slutten av august.

Malin Rygg, som er avdelingsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, har i forbindelse med årets Arendalsuke og temaet digitalt utenforskap, påpekt at før alle er om bord kan vi ikke skru helt av de analogene tjenestene, men vi bør ha en ambisjon om at flere kan bli mer digitale ved å lage gode løsninger, gi nødvendig støtte og endre holdninger slik at vi unngår et delt samfunn - både digitalt og sosialt.

Også Wenche Halsen understreker overfor Vi.no at det er viktig at det finnes løsninger som alle behersker enten de er gamle eller unge.

- Mange både har og behersker smarttelefoner, apper og kortløsninger på en utmerket måte. Men noen gjør ikke det, sier Halsen, og mener app-betaling for å benytte buss er et for begrenset tilbud.

- Apper som eneste betalingsløsning er selvsagt ikke godt nok før alle er komfortabel med å bruke apper. Finnes det heller ikke en billettautomat i nærheten, må kontanter aksepteres, understreker hun.

Klarer du å lese dette?

Dette sier Ruter

Vi har spurt Ruter om når de igjen vil akseptere betaling med kontanter om bord på sine busser, og om de har forståelse for at det kan være vanskelig for ikke-digitale eldre å bruke kollektivtilbudet slik det er nå, uten mulighet for kontant betaling.

- For at det skal være nok avstand mellom betjening og passasjer ved påstigning har Ruter dessverre ikke kontanthåndtering om bord. Ruter avventer utviklingen av pandemien og ytterligere gjenåpning av samfunnet før vi kan åpne opp for kontanthåndtering igjen, sier pressevakt i Ruter, Cathrine Myhren, til Vi.no.

- Vi anbefaler at kunder bruker Ruter-appen eller RuterBillett-appen når de kjøper billett, eller benytter reisekort. Man kan betale med kontanter på utsalgssteder for enkeltbillett og påfylling av reisekort, påpeker hun, og viser til Ruters oversikt over utsalgssteder på ruter.no, legger hun til.

Myhren sier videre at de har forståelse for at noen vil betale med kontanter om bord på bussen.

- Rådet inn til videre er å laste ned appen og benytte denne, eller kjøpe reisekort og fylle på med reisepenger, sier Myhren, og minner om at når det er tillatt å bruke kontanter for betaling om bord, på båt og buss, så tilkommer det et ombordtillegg.

- Mange kjøper av den grunn også billett på annen måte, for å slippe ekstrakostnader, sier Myhren.

Her sliter 9 av 10: - Naturlig, sier optiker

Hvordan gjøre det bedre for de ikke-digitale eldre?

Med en utvikling som kun går en vei, blir spørsmålet om det er riktig av samfunnet å forvente at de eldre lærer seg å bruke teknologi dersom de kvier seg for dette eller syns det er vanskelig.

Wenche Halsen mener alle må venne seg til å bruke digitale løsninger.

- Digitaliseringen er kommet for å bli og den teknologiske utviklingen fortsetter og det er bra. Men det må ikke være slik at vi ikke får bestille mat på en restaurant hvis en ikke har smarttelefon, eller vet hvordan en skal bruke den. Først når alle har samme mulighet for å bruke en digital tjeneste, kan den analoge løsningen tas ut, understreker hun på vegne av Senteret for et aldersvennlig Norge.

Hvordan skal man så løse disse problemstillingene og få de ikke-digitale, som det etter alt å dømme er mange av, til å bruke digitale løsninger?

- Her er der flere ting som må til. De digitale tjenestene må være tilpasset brukerne og eldre må bli involvert når nye tjenester og utvikles. Det er behov for lavterskel opplæring i bruk av de relevante tjenestene, tror Halsen.

Hun mener dessuten at holdningene blant noen av de ikke-digitale brukerne må endres.

- De må motiveres til å ta ny teknologi i bruk, og ikke tenke at det er skummelt eller at dette får jeg ikke til likevel. Alle må forstå betydningen, fordelen og gleden av å være digital, sier Halsen.

Alt om kjøp av elsykkel

Dette sier reglene

Tilbake til utfordringen med bussbillettene: Ifølge jurist Sigbjørn Råsberg i Tilsynet for universell utforming av IKT er det i utgangspunktet opp til virksomhetene hvordan de innretter sin virksomhet så lenge de opptrer i samsvar med gjeldende lovverk.

- Når det gjelder ikt-løsninger (nettsteder, app og automater) spesifikt er det et krav etter lov og forskrift disse være universelt utforma. Det vil si at løsningene skal kunne brukes av flest mulig. Universelt utforma løsninger er enklere å bruke for alle – uavhengig av om man har funksjonsnedsettelser eller ikke. Vi bruker å si at universell utforming er nødvendig for noen og bra for alle. Det er derfor avgjørende at de digitale løsningerne du beskriver som et minimum følger de lov og forskriftspålagte kravene til universell utforming, sier Råsberg til Vi.no.

Han viser også til at sentralbankloven sier følgende om bruk av kontanter som tvungent betalingsmiddel:

«Norges Banks sedler og mynter er i utgangspunktet tvungent betalingsmiddel i Norge, men det er likevel ingen plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling.»

Ifølge jurist Sigbjørn Råsberg i Tilsynet for universell utforming av IKT, er det i utgangspunktet opp til virksomhetene hvordan de innretter sin virksomhet så lenge de opptrer i samsvar med gjeldende lovverk.

- Når det gjelder ikt-løsningene (nettsteder, app og automater) spesifikt er det et krav etter lov og forskrift at disse må være universelt utforma. Det vil si at løsningene skal kunne brukes av flest mulig. Universelt utforma løsninger er enklere å bruke for alle – uavhengig av om man har funksjonsnedsettelser eller ikke. Vi bruker å si at universell utforming er nødvendig for noen og bra for alle. Det er derfor avgjørende at digitale løsninger som et minimum følger de lov og forskriftspålagte kravene til universell utforming, sier Råsberg til Vi.no.

Han viser også til at sentralbankloven sier følgende om bruk av kontanter som tvungent betalingsmiddel:

«Norges Banks sedler og mynter er i utgangspunktet tvungent betalingsmiddel i Norge, men det er likevel ingen plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling.»

Da Dinside.no skrev om kontantbruk da koronapandemien var et faktum i 2020, var dessuten konklusjonen at til tross for smittevern og en oppfordring om å unngå kontantbruk, skal forbrukerne etter finansavtaleloven gis anledning til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren.

Finansavtaleloven fastslår i § 38 at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.