Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Da nedstengingen av Norge hadde vart noen uker våren 2020, var det i hovedsak to næringer som opplevde økt omsetning: Dagligvarehandelen og butikker som selger utstyr til oppussing, hage og uterom. Felleskjøpet meldte om en salgsvekst på 22 prosent i kategorien hage og uterom målt mot samme tid året før. Salget av såvarer til hage ble tredoblet, og salget av jordprodukter hadde en 50 prosent vekst.

Med mer tid hjemme, økte interessen for de nære ting - som dyrking av prydplanter og mat. Og med det kommer trendene og videoene som går viralt: Mange av dem viser hvordan du kan dyrke nye grønnsaker ved å ta frø fra grønnsakene du kjøper i butikken. Det er en trend Mattilsynet nå håper vil ta slutt. I verste fall kan du bidra til å spre plantesykdommer som kan legge norsk jordbruksmark brakk i inntil førti år.

Forbudt, og nesten umulig å bli kvitt

Syke poteter og tomater

Reglene for omsetting av såvarer er strengt. Og selv om det primært er skrevet for dyrking i større skala, gjelder det også for hobbygartnere med en liten hageflekk eller balkongkasse.

- Vi har vært klar over at mange hobbydyrkere har brukt poteter kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet har derfor endret regelverket slik at det blir lettere å anskaffe sertifiserte settepoteter av mindre kvantum – slik at også de som bare ønsker en håndfull potetplanter på verandaen skal kunne ha tilgang til friskt materiale, sier seksjonssjef Are Sletta ved Mattilsynets seksjon for planter til Vi.no.

- I likhet med poteter, kan også frø som tas fra frukt og grønnsaker være en smittekilde for plantesykdommer. For eksempel kan frø fra tomatfrukter overføre bakterier og virus som kan gi skade på plantene. Mye frukt og grønnsaker er importert og dermed kan vi også få inn nye sykdommer til Norge dersom frøet brukes til å lage nye planter. Av hensyn til plantehelsen er dette noe vi derfor ikke anbefaler.

Ifølge seksjonssjefen er det flere grunner til å kjøpe frø og setteknoller som er laget til akkurat det: Du vet at du får sorter som er egnet for produksjon, du kan lettere finne ut om den egner seg for dyrking under nordiske forhold, og dermed øke mulighetene for å få friske, fine planter som gir god avling.

Men er det så farlig da, om du bare har en liten balkonghage og er mer ute etter grønn hygge enn størst mulig avling?

- For den enkelte hobbygartner, er det kanskje lett å tenke sånn. Men plantesykdommer kan spres fra hobbygartnere til kommersielle bønder. Brunsneglen har for eksempel kommet til Norge med planteimport, minner seksjonssjefen om.

- Sykdommer som potetcystenematode kan leve i jorda i opptil 40 år, oppdages det kan et jorde få restriksjoner i flere tiår.

Selges for titusener: Sjekk om du har gull i vinduskarmen

Potetkreft

- Hva gjør du med jorda når du er ferdig med den?

Spørsmålet kommer fra Håvard Eikemo, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin divisjon for bioteknologi og plantehelse. Han påpeker at sykdommer spres med jord, også fra private potter og hager, hvis det ikke komposteres riktig.

- Takket være et strengt regime er vi fremdeles fri for en del farlige sykdommer innenfor flere vekster her i landet, sier han.

- Potetkreft var tidligere et stort problem, nå har vi ikke sett det siden 1980. Men problemet har tatt seg opp i Sverige og Danmark de siste fem-seks årene. Det er en plantesykdom som får veldig store konsekvenser for produsenter, du kan ikke bruke jorda på 30 år om du får konstatert potetkreft.

Eikemo mener det er fort gjort å ikke tenke på hvor en frukt eller grønnsak opprinnelig er fra, om du begynner å dyrke med utgangspunkt i din egen grønnsaksskuff. Hans tommelfingerregel er at ingenting som ikke kommer fra Norge, skal plantes i norsk jord med mindre det kommer fra sertifiserte forhandlere.

- Folk har som livsgrunnlag å produsere frø og settepoteter. Det er det en grunn til. Det er ikke sikkert First Price-potetene dine blir verdens beste settepoteter etter noen måneder på kjølerom. Vi kan gjerne skryte av alternativet, mener han.

Ødelegger plenen, men bør ikke fjernes

Døde planter skal brennes

Blant trendene som har dukket opp på sosiale medier de siste årene, og spesielt det siste året da hele verden har vært mer hjemme, er dyrking av eksotiske frukter. Du har kanskje lagt en avocadostein i vann til spiring, eller pottet toppen av en ananas i jorda? I så fall har du sett at det vokser fram en plante. Et avocadotre må vokse i minst femten år før det bærer frukt, og ananasen blir nok mest til pynt. Men det er jo bare uskyldig moro. Eller?

- Dette er en veldig fin og sunn hobby, så vi må ikke ta motet fra folk, konstaterer Eikemos forskerkollega Venche Talgø.

- Dyrking innendørs i vinduskarmen er harmløs moro, mener jeg. Eksotiske planter som avocado og ananas vil ikke overleve i norsk klima og kan dermed ikke plantes ut, så faren for å spre sykdommer er ikke stor. Men vi bør være klar over at alt levende plantemateriale i prinsippet kan medføre sykdommer. Som regel følger de jorda.

Talgø har derfor følgende sjekkliste fr hobbygartneren:

• Planter og jord som er importert fra utlandet, skal IKKE i komposten.
• Jord bør varmkomposteres ved å leveres til kommunalt mottak.
• Har du en plante som dør, er det ikke sikkert det er fordi du har vannet for mye eller for lite. Det kan skyldes sykdom. Plante med jord bør derfor leveres til forbrenning. De skal IKKE legges i en krok av egen hage for kompostering.

- Utrolig tilpasningsdyktig

Nabolag tok kampen mot brunsneglen

- De fleste kjøper den dårligste jorda på hagesenteret

Slik får du kontroll over ugresset