Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Selv om mange kaster unødvendig mye mat kun på bakgrunn av at best før-datoen er passert, og dette ikke er spesielt bærekraftig i et miljøperspektiv, er det også slik at det er noe mat du absolutt ikke bør spise etter at datoen er passert.

Men hva da, om du ikke greier å lese datoen som står på pakken?

Det er et stort problem for norske forbrukere, skal vi tro en fersk undersøkelse fra Blindeforbundet. Der framgår det nemlig at hele 8 av 10 kaster mat fordi holdbarhetsdatoen er uleselig.

Dette er et problem både fordi man da ikke greier å se hvor lenge matvaren er tilrådelig å spise - men det kan også være et problem fordi det kan være med på å øke matsvinnet.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

Allerede er det mange som kaster mat fordi best før-datoen er passert - men her risikerer man altså at mange faktisk kan komme til å kaste mat lenge før best før datoen er passert - om de er redde for at maten er for gammel.

Matvarer som er meget lettbedervelige og som derfor kan bli helsefarlige, merkes med «siste forbruksdag» - og du bør ha spesiell oppmerksomhet rundt oppbevaring av slike matvarer. Spiser du produktet etter denne datoen, kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk, ifølge Mattilsynet.

Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

- Det må vi få en slutt på

Undersøkelsen som konkluderer med matsvinn på grunn av uleselig holdbarhetsdato, er utført av Opinion på vegne av Norges Blindeforbund.

- Så mange som 8 av 10 kaster mat som man kanskje kunne brukt, som følge av uleselig holdbarhetsdato eller annen uleselig informasjon, forteller Blindeforbundet i en pressemelding.

De viser samtidig til en undersøkelse fra i fjor som viser at en tredjedel av befolkningen lar være å kjøpe et produkt på grunn av utilgjengelig informasjon.

- Det er et stort samfunnsproblem. For noen er det livsnødvendig å se hva maten inneholder, har Blindeforbundet tidligere uttalt til Vi.no.

De sikter da spesielt til livsviktig informasjon om allergener som mange kan gå glipp av fordi varedeklarasjonen er for liten eller av andre grunner uleselig.

- Skrifta må opp og fram for å unngå uheldige konsekvenser som matsvinn og allergiske reaksjoner. Produsentene må lytte og ta ansvar, sier Terje André Olsen, forbundsleder i Blindeforbundet, som krever en endring.

Klarer du å lese dette?

Varsko om billigbriller og bilkjøring

6 av 10 sliter med dårlig lesbarhet

De ferske undersøkelsen fra Opinion og Blindeforbundet viser også at 6 av 10 nordmenn irriterer seg over dårlig lesbarhet. Dette er altså ikke et problem som kun rammer blinde eller svaksynte.

Og dårlig lesbarhet er en utfordring som spesielt godt voksne sliter med:

63 prosent i alderen 45-59 år irriterer seg over dårlig lesbarhet på matvarer, skilt, nettsider og liknende - og for de over 60 år er det 67 prosent som opplever irritasjon rundt dette.

- Det er helt klart helt unødvendig at over halvparten av befolkningen skal irritere seg og gå rundt å føle seg som synshemmede på grunn av for liten skrift på produkter og viktig informasjon, sier Olsen.

- Lovkravet er så smått at det er uleselig

Da Vi.no skrev om (mangelen på) lesbarhet på varer for et år siden, uttalte flere synseksperter at det som er lovkravet til minste skriftstørrelse på matvarer tilsvarer så liten skrift at det vil være uleselig for veldig mange:

- Dette er ikke lett leselig for store deler av befolkningen, som vil ha problemer med å lese så liten skrift uten briller eller annen lesehjelp. Spesielt vil mange over 45 år ha problemer med så liten skrift, uttalte Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund til Vi.no.

Minstestørrelsen, som er definert til 0,9 mm, er så liten at mange ikke vil greie å lese den.

Det er ingen endring i dette siden Vi.no skrev om dette i juni 2021. I samme artikkel spurte vi leserne om de har problemer med å lese varedeklarasjonen på matvarer - og hele 66 prosent svarer at dette ar et problem de ofte har. 22 prosent sier de har problemer noen ganger - og 10 prosent sier de ikke har problemer. 2 prosent oppgir at de aldri leser varedeklarasjonen.

Kan redusere brillebehovet

Vi Pluss

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Dette påvirker lesbarheten

11 prosent oppgir at de selv noen gang har spist mat de er allergiske mot eller gitt mat til andre som disse var allergiske mot, fordi de ikke kunne lese hva varen inneholdt.

Dette påvirker lesbarheten:

• Skriftstørrelse
• Kontraster mellom skrift og bakgrunn
• Språkbuken, hvor enkelt/vanskelig språk som brukes
• Lysforhold på stedet

Enkle grep mer enn halverer matvarebudsjettet

Vi Pluss

Best før - ikke dårlig etter

Husk: Mat er ikke nødvendigvis dårlig selv om den er utgått på dato.

Matsvinn er et stort problem både i Norge og i resten av verden.

I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer cirka 84,7 kilo per innbygger. Husholdningene står for nesten halvparten av dette matsvinnet, ifølge en matsvinnrapport.

For å minske matsvinn anbefales vi fra flere hold å ikke kaste mat bare fordi datoen er passert: Mange matvarer holder jo mye lenger enn hva best før-datoen skulle tilsi.

De største kategoriene av matsvinn er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester. Og sammenliknet med andre europeiske land, kaster vi nordmenn spesielt mye brød.

Ekspertenes beste solbrille-tips

Stor pristest av apotekvarer: Slik får du handlekurven billigere enn halv pris

Vi Pluss