Emma var pastor i Knutby:

- Vi trampet på mennesker, og det fantes ikke ydmykhet

Dramaet i Knutby fortsatte også i årene etter at Helge Fossmo ble dømt. I mars i år falt dommen mot Kristi brud og to andre pastorer. Emmas mann Peter anmeldte seg selv for mishandling.

Da dette bildet ble tatt hjemme hos familien Gembäck i 2013, var det ti år siden Knutby-drapet. Men dramaet i menigheten var på ingen måte over. FOTO: HAMPUS LUNDGREN/DAGBLADET
Da dette bildet ble tatt hjemme hos familien Gembäck i 2013, var det ti år siden Knutby-drapet. Men dramaet i menigheten var på ingen måte over. FOTO: HAMPUS LUNDGREN/DAGBLADET Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Man må innse at Knutby ikke går an å forstå. Først da kan man begynne å forstå og bearbeide, sier Emma, som har opplevd menigheten fra innsiden.

I januar 2004 ble det lille samfunnet Knutby i svenske Uppsala satt på kartet på verst tenkelige måte. Alexandra Fossmo ble funnet drept, og en mann i nabohuset var blitt skutt. Begge tilhørte Knutby Filadelfia-menighet, en del av pinsebevegelsen. Media kunne snart fortelle om religion, sex og en pastor som skulle ha overtalt en barnepike til å drepe. Og om en kvinnelig menighetsleder som hevdet hun var forlovet med Jesus.

- Som på film

Tettstedet Knutby med knapt 600 innbyggere ble synonymt med menigheten. Når man googler navnet, ligger den drapsdømte Helge Fossmo og revolveren som ble brukt, på topp. Et bilde fra den tida er tatt av ekteparet Gembäck. Peter er i forgrunnen, kona Emma i bakgrunnen. De ser tillitsfulle ut. Emma smiler.

– Ja, vi isolerte det som hadde skjedd til Helge. Skylden ble lagt helt og fullt på ham, og han fikk bære ansvaret for alt det syke, sier Emma, som kommer direkte fra jobben som sykepleier til vårt intervju.

Med Fossmo i fengsel skulle de andre bygge opp et nytt fellesskap i troen. Men sist vinter ble vitnesbyrd om årevis med skrekkvelde rullet opp i retten igjen.

– Vi sluttet rekker mot omverdenen. Man kan jo synes at det høres merkelig ut at det kunne få fortsette.

– Tvilte du ikke?

– Ikke da. Det var en utrolig spesiell situasjon, som på film, helt surrealistisk. På en måte ble det skapt et «vi og dem».

I begynnelsen av 2020 ble det holdt en ny rettssak mot tre sentrale personer fra menigheten, blant dem Åsa Waldau (Kristi brud), og Emmas mann Peter, som også var den som politianmeldte seg selv og de to andre. Tiltalepunktene dreide seg om mishandling og, når det gjelder den tredje pastoren, seksuelt overgrep. Aktor mente det eksisterte en grov voldskultur i menighetsledelsen mellom 2013 og 2016. Emma sier at det pågikk lenger enn som så. Kanskje ikke i form av fysiske overgrep, men som psykisk mobbing, der noen medlemmer var «riktige» og andre «feil».

Også Emma ble dømt som både «riktig» og «feil». Først var hun i den indre sirkelen og pastor i menigheten. Så ble hun «feil» og levde som utstøtt i mange år, til tross for at mannen hennes fremdeles var «riktig» og i den indre kretsen rundt Kristi brud.

- Et herlig fellesskap

Da Emma flyttet til Knutby i 1996, virket alt forlokkende. En menighet med varme, venner og latter. Hun kom inn i fellesskapet, fikk mye bekreftelse og følte seg sett. Mest av alle så hun opp til Kristi brud.

– Da følte jeg ikke at det var en sekt, jeg kom til et herlig fellesskap. Jeg var 20 år og hadde akkurat flyttet hjemmefra. Da er man mer mottakelig. Når jeg nå titter i bakspeilet, ser jeg jo at det var «kjærlighetsbombing», sier Emma.

Filadelfia-menigheten har eksistert i Knutby siden 1921, men 1990-tallet innebar en ny giv da unge medlemmer flyttet til, par oppsto, barn ble født og hus bygget. Emma minner om at de fleste var unge og entusiastiske da de gikk inn i fellesskapet. De hadde tiltro til ledernes normer og regler for hvordan et gudfryktig liv skulle leves. Samtidig oppsto en personkult der lederne, framfor alt Kristi brud, fikk en særstilling.

– Vi var unge og vennet oss til denne kulturen. Vi levde i en parallellverden som ble normal for oss. Der gjaldt andre lover og regler, og dermed oppsto en taushetskultur, sier Emma.

Hun forteller at det var ganger hun tvilte, at hun syntes de holdt på med ren galskap. I tunge stunder, når hun var ute i kulden, var tvilen så sterk at hun tenkte på å gjøre slutt på alt.

– Men alle andre så sterke ut, så jeg turte ikke si noe om min tvil. Det var ikke noe man snakket om, og dermed ble man isolert. I dag har jeg forstått at det var en strategi for å holde mennesker unna hverandre og skape celler. En effektiv måte å holde tvilen borte på.

Utstøtt av sin egen mann

Emma sier at hun selv heller ikke er uten skyld. I tiden som pastor kunne hun, som representant for lederne over henne, fortelle medlemmene hvordan de skulle leve.

– Vi pirket i menneskers liv på en måte som ikke er ok. Det kunne dreie seg om ekteskapet, hvordan de oppdro barna – sånne ting. Vi trampet på mennesker, og det fantes ikke ydmykhet, sier hun.

Tiden som pastor fikk en brå slutt. Emma ble plutselig «feil», ifølge lederen. Hun ble utestengt fra den innerste kretsen og utstøtt. Ektemannen Peter var igjen i varmen, mens hun selv befant seg ute i kulden i seks år.

– Den taushetskulturen var også ektefeller imellom. Peter fikk i oppgave å se til at jeg kom på rett vei igjen. Dette skapte jo en kløft mellom oss. Det var litt som å være gift med en sjømann. Han var jo alltid borte mens jeg var hjemme, og det oppsto etter hvert en utrolig distanse mellom oss, sier Emma.

Tidligere hadde hun tilbrakt mye tid hjemme hos Kristi brud. På tv hos Skavlan fortalte Emma at hun drev med oppgaver som å velge dagens smykker eller servere kaffe på sengen. I løpet av årene ute i kulden kunne hun i stedet være hjemme med barna, og etter hvert gå ut i arbeidslivet igjen. Hun tror det kan ha bidratt til at hennes og Peters barn virker så lite preget av tiden i menigheten.

– Jeg spurte min eldste sønn, som er 14, om han hadde merket noe. Han svarte: «Jeg så at du var lei deg innimellom og at du gråt, og det var jo vanlig at pappa ikke var hjemme. Sånn var det jo hos alle andre også.» Sånn var det i den innerste kretsen, foreldrene var alltid borte.

Anmeldte seg selv

Etter hvert begynte det å komme stadig mer informasjon om raseriutbrudd og mishandling fra ledelsen, og Åsa Waldau og Peter ble tvunget ut av menigheten.

– Han ble avsatt som pastor. Vi kjente at det som var kommet fram var såpass alvorlig at han måtte fratre sin stilling, kommenterte Peter Gembäck i avisen Dagen i november 2016.

Det var også Peter som gikk til politiet for å anmelde overgrepene, inkludert seg selv. Anmeldelsen ble begynnelsen på den definitive slutten for menigheten, som ble oppløst i 2018. Emma og familien bor der fremdeles. Snart skal de flytte til Värmdö.

– Vi har jo tenkt å begynne på nytt, men har ikke kjent noe behov for å flykte. Vi ville på en måte ordne opp i alt før vi drar.

Emma og Peter er fremdeles gift. Det har ikke vært helt ukomplisert å reparere kløften, men det har gått.

– Han var så utrolig full av anger etterpå, men det fantes ikke tvil om å komme tilbake. Og jeg visste jo hvilket press det var der inne. Jeg så at han elsket meg også da han hadde i oppgave å være tøff mot meg, kjærligheten hans lyste gjennom. Men vi kunne like gjerne vært separert i dag.

– Jeg legger ikke skylden først og fremst på ham, men på situasjonen. Men jeg forstår at folk lurer. Jeg er bare takknemlig for at vi ikke er skilt.

Prosessen med å forlate menigheten pågår fremdeles inni Emma.

– Det var feil mennesker på feil sted i feil kombinasjoner, sier hun.

– Det er komplisert, og det er ikke så enkelt som at det var mange ofre og en overgriper. De fleste i forsamlingen var både ofre og overgripere. Likevel holder jeg fast ved at den kvinnelige lederen er den øverste ansvarlige. Selvsagt har vi rundt henne også et ansvar som ikke sa nei. Vi var hennes forlengede arm hele tiden. Det må vi håndtere selv.

Sonet sin straff

Helge Fossmo sitter fremdeles fengslet. Barnepiken som ble dømt til tvungent psykisk helsevern, er friskmeldt og løslatt. Emma har møtt henne.

– Jeg følte et behov for å be henne om forlatelse. I dag forstår jeg at dette her med mobbing og utfrysing var akkurat det hun ble utsatt for, bare i en mer ekstrem form, sier hun.

– Å møte henne var som om sirkelen ble sluttet. Hun forsto hva jeg ble utsatt for. Det tar ikke fra henne det hun har gjort, men det ser jeg ikke at hun nekter for heller. Hun har sonet sin straff. Sånn ser jeg på det.

Det finnes et bilde av en ung Emma med et kors rundt halsen. Det har hun ikke lenger.

– Nei. Jeg har fremdeles min tro, men den er privat.

I mars ble Åsa Waldau dømt for åtte tilfeller av mishandling, blant annet for å bitt en kvinne i ansiktet og stukket en gaffel i hånden hennes. Hun fikk betinget fengsel og 120 timer samfunnstjeneste. Peter Gembäck ble også dømt, til en betinget dom og bøter. Den siste pastoren ble dømt for å ha utnyttet sin stilling til seksuell utnyttelse av en 17-åring. Han fikk betinget fengsel og 160 timer samfunnstjeneste.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer