<strong>OMSORGSROLLE:</strong> Pårørendealliansen erfarer at pårørende bruker kvelder og helger for å ta seg av sine nærmeste. Etter hvert kan omsorgsrollen føre til at den pårørende faller utenfor arbeidslivet. Foto: Shutterstock NTB
OMSORGSROLLE: Pårørendealliansen erfarer at pårørende bruker kvelder og helger for å ta seg av sine nærmeste. Etter hvert kan omsorgsrollen føre til at den pårørende faller utenfor arbeidslivet. Foto: Shutterstock NTB Vis mer

Pårørendealliansen: - Det drives rovdrift på folk

– Vi må ta oss av foreldrene våre like lenge som vi er småbarnsforeldre

Folk gruer seg til å fortelle arbeidsgiver at de må ta seg av syke foreldre. – Livet deres er preget av redsel og stress for ikke å få nok hjelp.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Omsorg er omsorg! Mange kommer til å være pårørende for nærstående eller gamle foreldre, partner eller andre like lenge som vi er småbarnsforeldre. Det er noe vi må begynne å snakke om, sier Anita Vatland, leder i Pårørendealliansen til Vi.no.

Hun forteller at Pårørendealliansen erfarer at det en del steder er for lite forståelse i arbeidslivet for personer som er pårørende til syke og eldre.

– Det kan bli sett på som et svakhetstegn. Noen synes det er helt ok å ta opp problemet med arbeidsgiver, men andre gruer seg. Dette avhenger også av hva slags type omsorg det er, sier hun.

Hun mener arbeidslivet må tilrettelegge for denne situasjonen like mye som for småbarnsforeldre fordi omsorg for eldre er vanskelig å kombinere med et lengre arbeidsliv.

– Vi får omsorgsdager for syke barn dekket, men vi får ikke dekket omsorgsdager for våre foreldre. Hvis NAV kunne ta den kostnaden på samme måte ville ikke de små og mellomstore bedriftene bli belastet. Halvparten av hjelpen landets syke får utføres av pårørende, sier hun.

Stress og redsel

Vatland erfarer at folk gjør sitt beste for å ta seg av sine nærmeste samtidig som de står i full jobb. De bruker kvelder og helger for å kompensere. Etter hvert griper omsorgsrollen inn i jobbhverdagen.

– Det blir en stressfaktor å aldri føle at det er fri. De har et øye på telefonen hele tida. Personer med demens kan for eksempel ringe 20 ganger om dagen.

Samtidig er livet til de pårørende preget av redsel og stress for ikke å få nok hjelp.

– De lurer på om hjemmesykepleien kommer, om fysioterapeuten kommer, om deres kjære blir henta til dagaktivitetene slik de skal.

Nye uføre

Ifølge Vatland kan situasjonen i verste fall føre til at den pårørende til slutt faller utenfor arbeidslivet.

Pårørende velger ofte å jobbe deltid. Ofte ender det med sykemelding grunnet utbrenthet. Noe som vil gå ut over pensjonen seinere.

– At de må sykmelde seg fordi de trenger pause til å ta vare på den syke er ikke noe å rope hurra for. Folk bør få muligheten til å stå i jobb og betale skatt i stedet for at samfunnet skal få en ny ufør. Det drives rovdrift på folk, sier Vatland.

Ulønnet omsorgsarbeid

  • Ifølge fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå er det uføre og deltidsansatte som gjør mest ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede.
  • Ifølge Levekårsundersøkelsen om ulønnet omsorgsarbeid gjør 23 prosent av de mellom 45 og 66 år regelmessig ulønnet omsorgsarbeid, mot 16 prosent i befolkningen som helhet.

Vatland mener det er et samfunnsansvar å legge til rette for at folk skal kunne stå i arbeid og kombinere det med omsorg for nære og kjære.

– De gjør egentlig en samfunnsinnsats som fører til at de mister jobben.

Frivillig omsorgsarbeid

Vi.no har tidligere skrevet om hvordan omsorgen som blir gitt eldre på sykehjem har fått lide av at pårørende ikke har fått kommet på besøk under coronapandemien.

– Den frivillige og i hovedsak familiebaserte omsorgen er nesten på størrelse med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sa Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, til Vi.no.

100 000 årsverk

I Stortingsmelding 15 «Leve hele livet» fra 2017–2018 dras levekårsundersøkelsen fra 2008 fram:

Én av fem eldre får regelmessig hjelp fra slekt, venner og naboer. Det anslås at det årlig blir utført nesten 100 000 årsverk i ulønnet omsorgsarbeid til syke, eldre og funksjonshemmede i og utenfor husholdningen. Den frivillige seniorinnsatsen alene stipuleres til 45 000 årsverk.

Bakpå i Europa

I staten har du rett til ti dagers betalt omsorgspensjon for en syk voksen. I privat sektor er du oftest prisgitt arbeidsgivers holdning til situasjonen om du får omsorgspensjon eller ikke.

– Vi kan fort komme bakpå sammenliknet med Europa ellers. Ifølge EU-direktivet høst 2019 har du rett til fem dagers permisjon for å kunne ta deg av syke og eldre familie. Du har også rett på å få ny turnus og til fleksibilitet tilpasset livet ditt, sier Vatland.

Vatland sier at vår rett til ti dagers permisjon er en bedre ordning, men:

– Om disse permisjonsdagene er betalt er opp til arbeidsgiver. Vi har ikke en standard slik som omsorgsdager for sykt barn som dekkes av alle, sier hun.

I Norge kan du også benytte 60 dager med pleiepenger i forbindelse med at en av dine nærmeste er i en sluttfase av livet.

– Vi mener den ordningen nå bør moderniseres fordi livets sluttfase kan vare lenger. Det er behov for en ordning som er tilpasset et moderne familieliv og jobbliv, sier Vatland.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer