Kvinnedagen 8.mars

Vi kan takke disse kvinnene for velferdsstaten

«Vi gir oss ikke før alle kjellere er stengt, før alle råtne rønner og elendige bordhytter er revet, før alle barn vokser opp i gode hjem».

KJEMPET: Nanna Broch (t.v.) og Katti Anker Møller er to av de fremste forkjemperne for velferdsstaten vi nyter godt av i dag. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum.
KJEMPET: Nanna Broch (t.v.) og Katti Anker Møller er to av de fremste forkjemperne for velferdsstaten vi nyter godt av i dag. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum.Vis mer

(Vi.no): Vi har det godt i Norge, og har flere å takke for at vi har kommet dit.

De norske kvinnene Nanna Broch og Katti Anker Møller er to av dem.

Kjempet mot elendige boforhold

«Vi gir oss ikke før alle kjellere er stengt, og alle bakgårder er jevnet med jorden, før alle gamle råtne rønner, og alle små, elendige bordhytter er revet, før alle barn vokser opp i gode hjem.»

Nanna Brochs sitat er hentet fra boken hun senere ble hedret med: Nanna Broch - For boligsak og hjemmets trivsel, utgitt i 1959.

Nanna Broch ble ansatt som boliginspektør ved Oslo helseråd i 1919 - en stilling hun hadde i 26 år.

Gjennom denne jobben avdekket Broch de elendige boforholdene på Oslos østkant, og dette ble bakgrunnen for hennes sterke engasjement i boligsaken, og i arbeidet for å bedre folks levekår.

- Elendigheten var i stor grad knyttet til tuberkulosen som var et stort problem i Nanna Brochs tid. Overbefolkede rom, flere personer i samme seng og manglende tilgang til rent vann, ren melk, og nok og riktig mat, sier Elisabeth Haavet, professor og historiker ved Universitetet i Bergen.

- Mange barnerike familier bodde i kjellerleiligheter med veldig dårlige fasiliteter. De færreste eide egen bolig og mange ble kastet ut hvis de ikke klarte husleien, legger hun til.

Les også: Bjørn Harald ble lenket fast til sykehussengen som 2-åring. Der lå han i 10 år

En rekke sosiale problemer i hovedstaden hang sammen med bolignøden: helse, familieliv, skolegang og lekemiljø, sykepleie og eldreomsorg, rusproblemer og kvinnemishandling.

Slik konstaterte Broch bolignøden i Oslo på 1920- og 30-tallet.

Ifølge folketellingen 1920, bodde over 20 prosent av Oslos innbyggere i overbefolkede leiligheter.

En fjerdedel av Oslos innbyggerne bodde i ettromsleiligheter, der det var gjennomsnittlig 3,5 personer i hver.

1200 kjellere var bebodd, halvparten erklært ubeboelige.

TRANGE KÅR: Nanna Broch avdekket elendige boligforhold i små, overbefolkede leiligheter. Her fra en småbarnsfamilies leilighet i Oslo. Foto: Nanna Broch / Norsk Folkemuseum
TRANGE KÅR: Nanna Broch avdekket elendige boligforhold i små, overbefolkede leiligheter. Her fra en småbarnsfamilies leilighet i Oslo. Foto: Nanna Broch / Norsk Folkemuseum Vis mer

Haavet forteller at Oslo Helseråd var en viktig aktør i arbeidet for å bedre forholdene i arbeiderhjemmene.

- Hygienespørsmålet var veldig viktig, og det ble gjort en boligkartlegging på denne tiden som blant annet målte tilgangen til frisk luft i leilighetene målt i kubikkmeter per person som bodde der. Frykten for tuberkulosen var knyttet både til tilgangen på frisk luft og god ernæring, forteller historikeren.

Les også: De grusomme «englemakerskene»

Østkant versus vestkant

På sine lange turer til fots rundt i kjeller- og kvistleiligheter, fotograferte Nanna Broch grelle boligforhold for arbeiderklassen.

På denne måten gav hun mellomkrigstidens bolignød et ansikt.

Hun avdekket samtidig vesentlige forskjeller mellom Oslos bydeler på øst- og vestkanten.

- Det var i det store og hele mangelvare på østkanten, mens leiligheter og hus på vestkanten ble bygget med stor takhøyde for å få god tilgang på luft, forteller Haavet videre.

Nanna Broch var en veldig viktig brikke i arbeidet for bedre og sunnere hjem for folk flest, understreker Haavet.

Les også: Svartedauden lever fortsatt

BODDE I SKUR: Nanna Broch fotograferte grelle boligforhold for arbeiderklassen, på denne måten gav hun mellomkrigstidens bolignød et ansikt. Her har hun tatt bilde av et skur som tilsynelatende fungerer som et hjem i 1920-årene. Foto: Nanna Broch / Norsk Folkemuseum.
BODDE I SKUR: Nanna Broch fotograferte grelle boligforhold for arbeiderklassen, på denne måten gav hun mellomkrigstidens bolignød et ansikt. Her har hun tatt bilde av et skur som tilsynelatende fungerer som et hjem i 1920-årene. Foto: Nanna Broch / Norsk Folkemuseum. Vis mer

Stilte ut virkeligheten

Resultatene av Brochs arbeid var en rystende sosial dokumentasjon som hun la frem i 1920-årene, både i form av fotoutstillinger, statistikk, en rekke artikler, foredrag og kurs om sosiale og politiske spørsmål.

Hun opprettet utstillingsplattformen Østkantutstillingen på Ankertorget i Oslo i 1928, hvor hun blant annet viste frem bildene sine.

Østkantutstillingen ble arbeiderhjemmenes eget kultursenter.

Østkantutstillingens hus rommet en toværelses leilighet som i skiftende utstillinger ble møblert for forskjellige familietyper.

Til sammen arrangerte hun 90 ulike utstillinger her, og blant de mest kjente var «Flaskeberget» fra 1936 om alkoholisme.

En daglig ølflaske kostet like mye som et ekstra rom, beregnet hun.

«Vasshølet» fra 1939 tok opp slitet med kvinnenes vannbæring til hjemmene.

- I utstillingene viste hun for eksempel hvordan boforholdene kunne bli bedre hvis folk fikk bedre lys og luft, sier Hilde Sandvik, historiker og professor ved Universitetet i Oslo.

Nanna Broch lærte arbeiderne hvordan de skulle skape pene, praktiske hjem med godt kosthold og mindre sykdom.

Ved å fokusere på hjemmenes vilkår viste hun dem at politikk og arbeiderbevegelse ikke bare var noe som gjaldt menn og forholdene på arbeidsplassene, men også for kvinner og barn hjemme.

Professor Sandvik mener at Nanna Broch er en av de viktigste kvinnene som har jobbet for et bedre velferdssamfunn i Norge.

- Hun viste blant annet hvor viktig materielle vilkår er for å kunne dra nytte av samfunnets formelle likhet - for eksempel hvor vanskelig det var å gjøre lekser og bli flink på skolen i små leiligheter eller skur der klesvasken hang til tørk, forteller Sandvik.

Haavet er enig:

- Broch er en viktig brikke i utbyggingen av den velferdsstaten kvinner i dag nyter godt av, og bør forsvare, sier hun.

Les også: Derfor klatret man i kjole og dress før i tiden

Mødrenes forkjemper

Ved å demonstrere at noen brydde seg om de fattigste og deres leveforhold, mener Haavet også at Broch skapte større selvtillit og kampvilje hos arbeiderklassens kvinner.

Hun engasjerte seg sterkt for kvinnenes stilling i samfunnet.

- Broch tilhørte en kvinnesaks-bevisst familie, og kvinners vilkår var nok en av hennes motivasjonsfaktorer, sier Haavet.

- Hun jobbet på dette feltet med samme målsetting og motivasjon som Katti Anker Møller gjorde for fattige mødre, legger historikeren til.

Katti Anker Møller er gått inn i historien som en av Norges store kvinnesaksforkjempere.

Hun arbeidet som sosial- og helsepolitiker, og for henne var kvinners og barns levekår viktig.

Hun omtales blant annet som mødrenes forkjemper.

- I 1916 arrangerte hun Barselhjemutstillingen der det såkalte «elendighetsrommet» viste eksempel på fødeforholdene i arbeiderklassen, forteller Haavet.

I utstillingen ble det satt opp en rekonstruksjon av en fødsel i et «elendighetsrom» og i en topp moderne fødestue.

Hensikten med utstillingen var å formidle kunnskap om ernæring, hygiene, fødsler og barnestell.

Målet var også å få opprettet kommunale føde- og barselhjem.

Møller mente at alle fødsler burde skje på klinikk.

Barselhjemsutstillingen var en publikumssuksess.

Med bidrag fra staten ble den senere sendt på turné til byer over hele landet.

Møller var med som leder, foredragsholder og inspirator.

- Østkantutstillingen fortsatte med dette dokumentasjonsarbeidet, og utstillingene ble viktige sosialpolitiske vekkere, opplyser Haavet.

Les også: Dette var de mest trendy måtene å feriere på

Fra mødreforsikring til barnetrygd

Møller fikk også åpnet mødrehjem for ugifte kvinner og barselhjem for fattige gifte, med bakgrunn i de elendige boforholdene.

- I 1924 stiftet hun sammen med arbeiderkvinnene Oslo mødrehygienekontor, som skulle hjelpe familiene med å unngå for mange barn, og dermed overbefolkning, forteller Haavet videre.

- Sosialt arbeid tidlig på 1900-tallet var ofte et samarbeid mellom ulike filantropiske foreninger som for eksempel avholdsforeningene Hvite baand og Blå kors, og aktive ildsjeler som Katti Anker Møller og Nanna Broch. Elendighetsbeskrivelser var en metode for å vekke politikerne, sier professoren.

BARSELHJEMUTSTILLINGEN: Her er Barselhjemsutstillingen i 1916 fotografert. Kvinnen oppe på podiet er en barnepleier som demonstrerer moderne barnestell. Foto: Norsk Teknisk Museum.
BARSELHJEMUTSTILLINGEN: Her er Barselhjemsutstillingen i 1916 fotografert. Kvinnen oppe på podiet er en barnepleier som demonstrerer moderne barnestell. Foto: Norsk Teknisk Museum. Vis mer

Møller drev et utstrakt opplysningsarbeid og tok initiativ til en rekke sosialpolitiske reformer.

En av de viktigste var de Castbergske barnelovene som ble vedtatt i 1915.

Målet var å likestille barn født utenfor ekteskap med de ektefødte, opplyser Haavet.

- Dette skapte stor oppmerksomhet og debatt, og førte blant annet til at Oslo kommune vedtok kommunal trygd til enslige mødre i 1919. Omkring 1920 var kommunene og til dels staten kommet inn som aktører i sosialt arbeid i større grad, særlig i hovedstaden, forteller Haavet.

De Castbergske barnelover var i alt seks lover vedtatt av Stortinget. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre.

Fedrene fikk også plikt til å vedkjenne seg farskap og betale barnebidrag.

En form for mødrelønn på statlig nivå ble realisert i form av barnetrygden, som ble innført i 1946. Denne trygden gikk til alle barn, og ble utbetalt til mødrene.

Les også: Graver du i slekten, er sjansen stor for at du finner en bråkmaker

NORSKE KVINNERS NASJONALRÅD: Katti Anker Møller (f.h.) var med på stiftelsen av Norske kvinners nasjonalråd. Bildet er fra stiftelsen i 1904. De andre kvinnene på bildet er Karen Grude Koht (f.v.), Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Betzy Kjelsberg. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket.
NORSKE KVINNERS NASJONALRÅD: Katti Anker Møller (f.h.) var med på stiftelsen av Norske kvinners nasjonalråd. Bildet er fra stiftelsen i 1904. De andre kvinnene på bildet er Karen Grude Koht (f.v.), Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Betzy Kjelsberg. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket. Vis mer

Kilder:

Gå til Vi.no-forsiden