Vergemål:

– Vi føler at staten har overtatt henne

Beskjeden dukket opp helt plutselig: Svigermoren hadde fått oppnevnt verge. Nå er svigerdatter og barnebarn fortvilet, de føler at de har mistet muligheten til å følge henne opp slik de ønsker.

FORTVILET: Den eldre bestemoren fikk oppnevnt verge fordi hun ikke ønsket å bry sin nærmeste familie når hun var på sykehus med smerter i armen. Nå er hun fortvilet over at en person hun ikke kjenner skal ivareta hennes personlige og økonomiske interesser. Illustrasjonsfoto: NTB
FORTVILET: Den eldre bestemoren fikk oppnevnt verge fordi hun ikke ønsket å bry sin nærmeste familie når hun var på sykehus med smerter i armen. Nå er hun fortvilet over at en person hun ikke kjenner skal ivareta hennes personlige og økonomiske interesser. Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Svigermoren havnet på sykehus etter et armbrudd, og deretter på rehabiliteringshjem.

– Da vi ringte for å høre hvordan det gikk, fikk vi ikke vite noe, forteller svigerdatteren. Hun ønsker å være anonym av hensyn til svigermoren som hun er så glad i, her kaller vi henne «Anne».

«Anne» og hennes voksne barn ble svigermors og farmors nærmeste pårørende da «Annes» mann døde for flere år siden. Det har vært et familieprosjekt å følge opp farmor som bor i en annen by, både «Anne» og barnebarna har besøkt henne ofte og holdt tett kontakt. De har også hjulpet henne med papirer i stadig økende grad, etter at hun fikk demens.

«Anne» beskriver en svigermor og farmor som ikke vil være til bry. Derfor er hun ikke overrasket over at svigermora i en samtale med legen på rehabiliteringshjemmet skal ha sagt at hun ikke ville at barnebarna skulle vite hvordan det gikk med armen hennes. Hun har alltid vært opptatt av at barnebarna ikke skal bekymre seg for henne, hun vil ikke være en som klager.

– Mistet stemmen som pårørende

Legen skal ha oppfattet dette som at hun ikke ville at familien skulle oppdateres på hennes helsesituasjon. Kombinert med demenssykdommen, var dette nok til at hjemfylkets statsforvalter (tidligere fylkesmann, red.anm.) opprettet en offentlig verge til henne.

– Vi gikk fra å ha tett oppfølging med hjemmetjenesten, for å sørge for at hun skulle ha et verdig liv, til å ikke bli involvert. Vi mistet stemmen som pårørende fordi en person med demens har sagt én gang at legen ikke skulle si noe til barnebarna om armen hennes, forteller «Anne».

Hun opplever situasjonen som fortvilende. Verken hun eller barna føler at de nå får fulgt henne opp slik de ønsker. Blant annet fikk ikke familien beskjed om at svigermoren var ferdig med rehabilitering og skulle reise hjem.

– Dermed fikk vi ikke varmet opp leiligheten hennes og tatt henne imot. Til oss sier hun at hun angrer det hun sa på rehabiliteringshjemmet. Hun ville bare ikke at vi skulle brys med at hun hadde vondt i armen, forteller «Anne».

Husker ikke å ha lest ankebrevet

– Hun sier at hun vil at det er barnebarna som skal hjelpe henne. Hun er lei seg for at en fremmed person nå har ansvaret for hennes personlige anliggender og økonomi.

«Anne» stiller spørsmål ved at staten ved statsforvalter lytter så godt til en eldre pasient med demens i det ene øyeblikket, men at de i det neste ikke vil lytte når hun skjønner konsekvensen av det hun har sagt. Svigermoren er vurdert til å ha samtykkekompetanse, men hukommelsen er ikke alltid på topp. Før jul skal hun blant annet ha fått et brev som ga henne tre ukers frist på å anke avgjørelsen om offentlig verge, men dette brevet kan hun ikke huske å ha lest.

Familien har tidligere hatt god kontakt med den tilrettelagte hjemmetjenesten. Når de har vært på besøk, har de sørget for å vaske rundt og se til at hun har det fint hjemme. «Anne» har sendt svigermorens regninger til banken slik at banken hennes kunne ta seg av dem.

– Kan ikke mistenke alle

Selv om «Anne» har vært en av svigermorens nærmeste i 30 år, regnes hun ikke som nær slektning og kan dermed ikke være verge. Statsforvalter mener barnebarna bor for langt unna til å være verger for sin bestemor. Ifølge «Anne» er statsforvalter urokkelig i sin avgjørelse om offentlig verge.

– Jeg har full forståelse for slike ordninger og vet at framtidsfullmakt og vergemål også kan misbrukes av pårørende, men det går ikke an å mistenke alle, mener hun.

– Det føles tøft å bli skjøvet ut på denne måten. Vi føler at staten har overtatt personen vi er glad i. Hvorfor er det så viktig å sette familien i annen rekke? Hvorfor er de ikke glade for at det er en familie som bryr seg, som besøker og hjelper til? spør «Anne».

Hun understreker at ingen ber om penger.

– Vi ber ikke om innsyn i kontoen hennes og trenger ikke penger. Vi står på egne bein.

«Anne» forteller at familien ikke vet hvem vergen er eller om vergen i det hele tatt har møtt svigermoren. De har bare fått oppgitt et fornavn.

– Barna mine eller jeg snakker med svigermor på telefonen hver eneste dag, forteller «Anne».

– Hun synes situasjonen er helt forferdelig, men vi prøver å ikke dvele ved det. Vi vil at hun skal ha fine samtaler med oss.

– Vergene trengs

Liv Anita Brekke ved demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen kjenner ikke til situasjonen som er beskrevet i denne saken. Hun uttaler seg ikke om denne familiens situasjon, men om vergeordningen på generelt grunnlag.

– Vergene er viktige for dem som trenger dem, men det er ikke ønskelig med unødvendige verger. Det er bedre at familiene gjør jobben når det er mulig, mener hun.

Brekke påpeker at statsforvalter har strammet inn reglene for oppnevning av verge etter flere tilfeller av feil ved oppnevnelse av og utførelse av ordningen, i tillegg til negativ omtale. Hun sier at det skal sterke grunner til for at det oppnevnes verge. Og at vergeordningen finnes fordi det er behov for den.

Det varierer hvem som tar initiativ til at det skal opprettes vergemål. I noen tilfeller er det familiemedlemmer som søker om hjelp i form av verge.

– Jeg vet at det har skjedd at noen får oppnevnt verge uten at familien blir involvert. Ved noen sykehjem søker de om verge ved innleggelse. Det betyr likevel ikke at statsforvalter innvilger søknaden, forteller hun.

Mulighet til å klage

Det å ha verge betyr ikke alltid at du ikke lenger har samtykkekompetanse, altså evne og rett til å fatte beslutninger på egne vegne.

– Ved kognitiv svikt og demens kan du fatte beslutninger om noe, men kanskje ikke om økonomi fordi det kan være for abstrakt og komplisert, forklarer Brekke.

Hvis pårørende ønsker å få omgjort vedtak om verge, er Brekkes første råd å kontakte statsforvalter, eventuelt sende inn klage til Statens sivilrettsforvaltning.

– Selv om du har demens, skal du høres av statsforvalter. Hvis noen gir uttrykk for at de ikke ønsker verge, er dette kjempeviktig informasjon som må formidles videre, sier hun.

Ifølge Brekke er den oppnevnte vergens første oppgave å ta kontakt med familien.

– Det skal være åpenhet og dialog. Vergen har også plikt til å snakke med personen den er verge for, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer