Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Vemod, sier Sissel Kyrkjebø og lener seg litt lengre inn over bordet, så lokalet rundt oss liksom trekker seg vekk, mens vi trekker oss sammen.

- Vemodet som ligger i å bli eldre, handler i virkeligheten ikke så mye om min egen alder, men mer om å oppleve at foreldrene mine blir gamle.

Gullstrupen fra Bergen som sang seg inn i nasjonens hjerter under Melodi Grand Prix-finalen i Grieghallen i 1986 har rukket å fylle 50 år. Det har hun det helt fint med, sånn for sin egen del. Det er bare enda et tall i hennes liv, å bli eldre er ikke knyttet til vemod på egne vegne. Verre er det å se sine egne foreldre bli gamle og syke, og til slutt dø.

Pappajente

– Min far døde for tre år siden. Da merket jeg plutselig det helt konkrete i at ingenting varer evig. Og i det ligger vemodet. Men samtidig har jeg også en stor takknemlighet over det vi rakk.

Kjærester etter 50 år

For en pappajente som Sissel var det ekstra vondt å miste faren, men med sorgen følger det også en følelse av noe fint. For de siste årene av hans liv tilbragte de sammen. Hun beskriver det hele som «en stor gave».

Annonsørinnhold

Stiv og støl i kroppen?

- Jeg hadde akkurat flyttet til Oslo da jeg ble klar over at min far hadde alzheimers. For å hjelpe og støtte min mor og få tid sammen med far, foreslo jeg at de flyttet til Oslo. Og det gjorde de. De var 80 år og flyttet fra Bergen, der de hadde bodd hele sitt liv, for å være nærmere meg, forteller hun.

- Hver natt ble jeg vekket av jenter som ringte desperat for å finne Morten

– Jeg har en stor takknemlighet over at vi rakk det vi gjorde. Vi fikk noen fantastiske år før han døde.

Nære foreldrene

Sissels far Erling døde ikke av alzheimers, han fikk kreft og fikk kun kort tid etter det. Han var fortsatt bevisst sine omgivelser da han gikk bort, og kjente familien igjen.

- Det var noen år der jeg bevisst booket kalenderen min så jeg kunne være der og ta vare på foreldrene mine. Det var viktig for meg. Jeg hadde jo bodd i Danmark så lenge, og de hadde alltid stilt opp for meg. Nå kunne jeg stille opp for dem. Og det var ikke fordi jeg følte det var noe jeg burde eller måtte, det var fordi jeg hadde lyst til det.

I dag bor Sissel og moren så nærme hverandre at det tar to minutter å gå på besøk.

- Jeg synes det er hyggelig å bo så tett, og min mor sier det samme. Det har også gjort at min mor og mine døtre har fått et svært nært forhold. Det gjør meg glad å se at mine døtre er så glad i henne.

Ett år av gangen

Da Sissel i sin tid vendte hjem til Norge, valgte hun også å kutte ned på jobben og fokusere på å være der for sine døtre.

Disse bildene viser hvor avhengige vi er blitt

- Jeg bestemte meg for å ta ett år av gangen ut av kalenderen. Og så gikk det altså to og et halvt år. Og jeg nøt det! Jeg savnet ikke et sekund å reise rundt og synge. Men jeg visste selvsagt også at jeg skulle komme i gang igjen.

Sissel Kyrkjebø sitter der og utstråler noe som kler henne. Kanskje det er modenhet. Kanskje det bare er mot til å være seg selv. Hun fylte 50 år i sommer, og markerte dagen med å gi ut ny plate med tittelen Reflections: En plate med femti utvalgte favorittsanger. Platen blir lansert på en litt annerledes måte, ved å legge en sang i uken ut på sin egen hjemmeside og på streamingtjenester som Spotify og iTunes samtidig som hun deler en musikkvideo og en video der hun forteller om sangen. Etter planen skal det fortsette ut året.

Intervjuet ble først publisert i magasinet Søndag