Ord og uttrykk som forsvinner

Vet ungdommen hvorfor vi «legger på»?

Språket speiler ikke alltid utviklingen i samfunnet.

GAMMELDAGS: Teknologien er gammeldags, mens uttrykkene fortsatt står sterkt. Foto: Shutterstock
GAMMELDAGS: Teknologien er gammeldags, mens uttrykkene fortsatt står sterkt. Foto: Shutterstock Vis mer

(Vi.no): Det er fortsatt vanlig å si at man «trekker ned» på do eller «legger på» når man snakker i telefonen. Man kan også bli bedt om å legge bagasje på «hattehyllen».

Samfunnet utvikler seg praktisk og teknologisk, men det er ikke alltid språket henger med.

Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet. Foto: Moment Studio
Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet. Foto: Moment Studio Vis mer

- Disse ordene og utrykkene har oppstått konkret i forbindelse med de tekniske innretningene som fungerte sånn, sier Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet.

For før i tiden trakk man faktisk ned i en snor for å spyle ned i doen. Og man la telefonrøret tilbake på telefonen for å avslutte en samtale. Ikke minst ble hattehyllen brukt til nettopp hatter.

- Vi er alle konservative når det kommer til språket, selv unge, mener Hans-Olav Enger, professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo (UIO).

Les også: Har du lagt merke til at menn og kvinner banner forskjellig?

Språklig utvikling: - Greit så lenge man vet hva det betyr

«Hattehylle» er kanskje nærmest utryddelse av de tre eksemplene.

- Det er nok mer riktig å si «bagasjehylle» i dag. Det er mer beskrivende for det vi bruker hyllen til, sier Lønnum.

Han mener ikke det nødvendigvis er negativt at ord dør ut.

Hans Olav Enger, professor i nordisk språk. Foto: UIO
Hans Olav Enger, professor i nordisk språk. Foto: UIO Vis mer

- Om ingen forstår hva det er lenger er det modent for utskifting, påpeker han, og fortsetter:

- All språklig utvikling er grei så lenge man vet hva det betyr og er bevisst på det.

Lønnum nevner imidlertid en situasjon hvor han heller vil slå et slag for den tradisjonelle versjonen:

- Noen ordtak blir blandet med hverandre, fordi de som bruker det kanskje ikke helt vet hva det betyr. I de tilfellene ville jeg beholdt den tradisjonelle versjonen.

Enger er enig i at erstatning av ord og uttrykk ikke nødvendigvis er negativt.

- Uttrykk har i lang tid forsvunnet og blitt erstattet. De som er vant til uttrykkene synes det er leit, men det er smak og behag, sier han.

Les også: Jeg elsker deg, ditt naut!

Noen uttrykk består

Barn med dagens smarttelefoner har sannsynligvis ikke noe forhold til de gammeldagse telefonene.

Likevel sier «alle» at man legger på.

- Jeg tror ikke ungdommen kobler «trekke ned» til sisternen med snoren heller, men vannet slår jo fortsatt ned, sier Enger.

Han nevner «slå av» som alternativ til å legge på, og å «slå ned» som alternativ til å trekke ned.

- Det er ikke utenkelig at disse ordene blir erstattet etterhvert, mener professoren.

Lønnum mener likevel at både å legge på eller trekke ned ikke er særlig utrydningstruet.

- Uttrykket står sterkt, selv om de yngste i dag ikke nødvendigvis vet akkurat hva det betyr, sier han, og fortsetter:

- Det er jo svært få, om ingen, toaletter hvor man faktisk trekker ned lenger. Og færre og færre hvor man trekker opp. Nå er det som regel knapper som skal trykkes inn eller ned.

Les også: «Ålø» sier ungdommen. Men hva betyr det?

Gå til Vi.no-forsiden