(Vi.no): – Det er en fascinerende historie. Det var nok et veldig heldig treff, for man må helt klart være pinlig nøyaktig for å få denne effekten. Det er helt utrolig og det var sikkert litt av syn, sier nevrobiolog ved NTNU, Tor Jørgen Almaas.

Etter at Anne ble uskyldig henrettet, startet hekse­bålene for alvor i Norge

Mange har hørt historier om høner og haner som løper vilt rundt rett etter at de har blitt halshogget.

Mirakeldyret Mike gjorde mye mer enn det.

Hanen levde livet sitt på en gård i Colorado, USA rett etter 2. verdenskrig og ante fred og ingen fare da svigermoren til bonde og eier Lloyd Olsen kom på besøk.

Mike hadde absolutt ingen livskvalitet Tor Jørgen Almaas, Nevrobiolog.

Kunne fortsatt balansere på en pinne

Hun skulle få kyllingkjøtt til middag, og Mike ble plukket ut som det uheldige offeret.

Olsen tok fram øksa, la hodet til Mike på en stubbe og endte livet til hanen. Trodde han …

Til Olsens forbauselse var det fortsatt bevegelse i Mike. Selv uten hode kunne han gå rundt på plassen, og til og med balansere på en pinne. Mike slapp dermed å bli middag denne dagen.

Da Mike heller ikke var død dagen etter, bestemte eieren seg for å la hanen leve. Han begynte å mate Mike med små maiskorn, melk og vann gjennom en dråpeteller.

Hanen oppførte seg vanlig, som om han hadde hode resten av livet. Han «hakket» på bakken, som er fin prestasjon uten nebb, og gjorde flere forsøk på å gale av rent instinkt, men lyden som kom ut var ikke mye å skryte av.

Spiralvisp og trestøter var blant de 65 redskapene mor måtte ha

Det skulle ikke ta lang tid før Mike ble berømt. Etter hvert ble han å se på alt fra sirkus til fornøyelsesparker rundt omkring i USA. Hver billett kostet 25 cent, og Mike var så populær at han kunne tjene inn 4500 dollar i måneden for sin eier.

Flere så hvor mye Olsen tjente på Mike, og prøvde å gjenta bedriften på egne haner, uten hell.

Hvorfor de ikke klarte det, kommer vi tilbake til seinere.

Les også om den glemte soldat: Ikke alle fikk med seg at andre verdenskrig sluttet i 1945

Mikes død

I mars 1947 døde Mike på en ubehagelig måte. Olsen, kona og Mike bodde på et motel på vei hjem fra en turne, da Mike plutselig begynte å hoste noe fryktelig midt på natta.

Olsen hadde glemt utstyret han brukte for å mate, og rense halsen til hanen med, og ble hjelpeløs tilskuer til at Mike hostet seg til døde. 18 måneder etter at han mistet hodet.

Hvordan i alle dager kunne han leve så lenge uten hode på kroppen?

– Det er et utrolig sammenfall av mange heldige tilfeldigheter som gjør at denne organismen kunne rusle og gå videre, sier Tor Jørgen Almaas, som har en teori ut fra nevrobiologien.

Han tror bonden bommet med øksa, og var svært heldig med hvor han traff.

La oss starte med hvor øksa traff. AKKURAT på riktig sted.

– Det er små marginer når du skal treffe på overgangen mellom framhjernen og bakhjernen. Ved hjelp av kirurgi er det ikke umulig, men når du bare svinger øksa er det verre.

– Dekapiteringen har skjedd såpass høyt oppe i hjernen at hjernestammen fortsatt var intakt. Det er i hjernestammen du har kjerneområdene som styrer ting som respirasjon, hjerte, bevegelse, og en del reflekser knyttet til informasjon fra kroppens muskulatur og ledd.

Les også: Virksomheten til «Englemakerskene» førte til den største barnedrapssaken i norsk historie

Hanen var aldri «til stede»

Han mener dette er et godt eksempel på den sentrale mønstergeneratoren i kroppen. Altså kroppens evne til å bevare funksjoner ubevisst.

– Det er mange motoriske funksjoner og operasjoner i kroppen som vi ikke styrer bevisst. Det vil være altfor slitsomt når vi for eksempel skal gå. Vi kontrollerer ikke hvert eneste steg. Mike bør virkelig inn i lærerboka på eksempler på sentral mønstergenerator.

Hanen hadde altså muligheten til å bevege seg, så å si som han gjorde før. Men det ligger en mørk hemmelighet der, som kanskje ikke eieren var klar over. Hanen manglet nemlig bevisstheten, siden framhjernen var borte.

– Hanen hadde ingen livskvalitet. Han kjente verken smerte, glede eller noen som helst annen følelse. Han hadde absolutt ingen bevissthet, sier Almsas.

Les også: Slik var tjenestepikenes strevsomme arbeidsdag

Ekstremt heldig blodpropp

Hvor Olsen traff med øksa er ikke den eneste årsaken til at Mike «levde» videre. Vanligvis er det ikke bra at blodårene tetter seg, men i dette tilfellet var det med på å redde livet til hanen, sier Almaas.

– Vanligvis når man kapper hodet av en hane, så sprutes og pumpes det blod ut og dyret dør fort.

- Det er ganske store arterier som går til hodet. Det at dem ikke umiddelbart sprøytet ut en vesentlig del av blodet i dette tilfellet kan skyldes en fortetting som har oppstått. En sammenklemming, eller en propp av noe slag.

Svartedauen lever fortsatt: - Det er ikke så lett å beskytte seg

- Men hva med tilgangen på luft, vann og mat?

– De øvrige biologiske prosessene i dyret gikk også an å drives videre. Når du kutter av hodet der det ble gjort på Mike, så åpner du opp for luftrøret og spiserøret. Spiserøret er mykt og klapper sammen, men ved hjelp av en pipette som du kan stikke ned og sprøyte inn en slags væskebasert næring så vil det kunne fungere.

Oksygen til lungene var heller ingen problem.

– Når det gjelder luftrøret så er jo det stivt. Det vil dermed ikke klappe sammen når man for eksempel puster inn. Hvis luftrøret holdes fritt og åpent så har hanen på samme måte som oss en sugepumpe, som suger luft inn, og presser luft ut.

Hvordan lungene til haner er bygd opp, var også med på å hjelpe systemet med å gå rundt.

– Hanen har ikke mellomgulv som vi har, men den har muskulatur og bevegelse som gjør at disse luftsekkene utenfor lungene til hanen. Lungene utvider seg ikke selv, men når hanen går rundt omkring så vil dette stimulere respirasjonen.

– Hjernestammen sørger for respirasjon og kontraksjon i hjertet. Så denne pustebevegelsen drives av et senter som er intakt. Hjertet er heller ikke styrt bevisst. Det bare slår for seg selv.

Les også: - Stavangerfjord var vår nasjonale stolthet

Kan i teorien skje med flere

Pensjonert professor i biologi ved NTNU, Claus Bech, har forsket mye på fugler, og har aldri hørt om liknende tilfelle.

– Dette er helt opplagt et eksepsjonelt engangstilfelle. Det er veldig spesielt. Sannsynligheten for at noe slikt vil skje igjen er veldig liten, det er for mange tilfeldigheter.

Barn med tuberkulose ble bundet til sengen, og tvunget til å sove i kjelleren med mus og rotter

Almaas forteller at det i teorien kunne skjedd mye oftere.

– Det er velkjent at haner kan løpe rundt den første tiden etter at hodet er kappet av, men da må du kappe langt nok opp. Den beveger seg ofte ikke så lenge. Den går ofte tom for energi, som form av blod.

– Disse hønene kunne kanskje overlevd, om man hadde tettet for blodet på samme måte som det skjedde med Mike. Men da måtte som sagt ikke hjernestammen vært kuttet vekk, da hadde den ikke levd lenge.

Selv om det er lenge siden Mike gikk dro opp til hane-himmelen, bli han ikke glemt her på jorda med det første.

Mike den hodeløse kylling er i dag en særskilt institusjon i Fruita i Colorado hvor en årlige «Mike the Headless Chicken Day» blir feiret den tredje helgen i mai, en festlighet som begynte i 1999.

Begivenheter som blir holdt er blant annet kappløpet «5K Run Like a Headless Chicken Race», kasting av egg, «Sett hode på kyllingen», «Chicken Cluck-Off», og «Kylling-Bingo», hvor tilfeldige kyllingekskrementer velger numrene etter hvert som de havner på et nummerert rutenett.

(Kilder: Miketheheadlesschicken.org, Wikipedia)

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.

Han ble avskydd av befolkningen. I lovens navn ble han dømt til å drepe på grufullt vis

Gå til Vi.no-forsiden