Rekordlave fruktbarhetstall:

«Var det rett og slett lettere å oppdra barn før i tida?»

KOMMENTAR: Aldri har fødselstallene vært så lave og førstegangsfødende så gamle. Samtidig lages det TV-serier og skrives bøker om den vanskelige foreldrerollen. Har vi gjort det for komplisert å oppdra barn?

ET EGET BARNELIV: Skoleelever ved Holm Skole i Nittedal leker på et slitt klatrestativ. Dagens barn klatrer også - men du finner knapt et klatrestativ uten beskyttende gummimatte under. Foto: Lise Åserud NTB-arkivet
ET EGET BARNELIV: Skoleelever ved Holm Skole i Nittedal leker på et slitt klatrestativ. Dagens barn klatrer også - men du finner knapt et klatrestativ uten beskyttende gummimatte under. Foto: Lise Åserud NTB-arkivet Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Et av de tydelige minnene jeg har fra barndommen, er barneparktantene som satt og røykte og drakk kaffe mens vi lekte. Eneste kravet til personalet i barneparken var at de var til stede, passet på at vi fikk i oss nista vår og ikke stakk av.

Det var kanskje ikke vanlig at personalet i barneparker røykte. Men på begynnelsen av 80-tallet, i den lille bygda der jeg vokste opp, var det ingen foreldre som rynket på nesa eller klaget. Det meste gikk greit. Vi smårollingene levde vårt eget liv. Vi lekte ute uten at foreldrene våre fulgte med, men fikk selvfølgelig kjeft og husarrest hvis vi gjorde noe galt.

Min barndoms foreldre virket rett og slett mindre bekymret enn foreldre anno 2020-tallet.

– I dag hadde det jo blitt oppslag i VG eller Dagbladet, sier Einar Øverbye, professor ved OsloMet, om røykehistorien fra min barndom.

Han konstaterer at dagens foreldre stiller høye krav til både seg selv og omgivelsene.

Normer og tradisjonelle kjønnsroller

Da programleder Live Nelvik kom over et spørsmål fra en mor i et mammaforum på Facebook om hvilke tøfler som fungerer best i barnehagen, begynte hun å lure. Innlegget fikk over hundre kommentarer fordi folk hadde gjort seg mange erfaringer med tøfler. Hun så en stor kontrast til sin egen barndom. Hvilke foreldre ville ha lagt en så stor innsats i å finne riktige tøfler? I programmet Lives oppdragelsesreise på NRK utforsker hun kravene som stilles til dagens foreldre, og konfronterer opinionsdannere som foreldrebladredaktører, forfattere av oppdragelsesbøker og tilbydere av alskens babykurs. Kan noe av svaret på at vi får færre barn enn før, ligge i forventningene om hva vi skal delta i og skaffe oss kunnskap om for å kunne oppdra barn?

– Hvis vi ser fra 50-tallet og framover, var det ikke voldsomt fokus på engasjement i å følge opp barna. Det var mer «ut og lek»- pedagogikk som gjaldt, mener Øverbye.

Jeg husker også dette: Vi skulle ikke bli for lenge borte, men vi fikk utforske verden på egen hånd. Vi kjørte akebrett i full fart nedover bilveien, hadde ekspedisjoner langs elva og brøt oss inn i ubebodde hus. Ikke akkurat ufarlig, men vi lærte å sosialisere, være forsiktige og ta avgjørelser om hva som var rett og galt.

Normer og tradisjonelle kjønnsroller var også annerledes for våre mødre enn for oss, ifølge Øverbye.

– Kvinner var i større grad hjemme eller hadde jobber som ikke var spesielt interessante. Hvis du hadde liten utdannelse var jobben sjelden eksistensielt spennende, men én karrierevei vil alltid være åpen for en kvinne: Å være mor. Det fører med seg en sosial rolle og en sosial standing. Sånn er det vel fortsatt, sier han.

Min egen mor var en litt uvanlig mamma i nabolaget. For det første hadde hun født sitt første barn etter fylte 30. For det andre hadde hun fått seg utdannelse. Hun var litt mindre opptatt av husarbeid enn de andre mødrene som var ti år yngre, men leste for meg og broren min hver kveld, tok oss med på skiturer og var allerede hjemme fra jobb da vi kom hjem de første åra vi gikk på skolen. Hun, som var en litt eldre mamma på 80-tallet, er i dag ung sammenliknet med meg og mine venner i byen. Vi får ikke barn før vi pusher 40 – om vi fortsatt kan få det til.

Rekordlav fruktbarhet

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fruktbarheten nok en gang er rekordlav i Norge: I 2020 fødte vi 8800 færre barn enn i 2009. Fruktbarheten har sunket med et halvt barn per kvinne de siste tolv åra.

Nedsatt fruktbarhet karakteriseres som den hyppigste kroniske sykdommen for folk i alderen 25–45 år i Danmark.

I NRK-serien «Når storken flyr forbi» følger et dansk tv-team sju dansker som går gjennom fertilitetsbehandling. Nedsatt fruktbarhet i Danmark er mer utbredt enn astma, diabetes, psykisk sykdom og kreft, konstateres det i introen til serien.

Erna Solbergs nyttårstale fra 2019, der hun ba norske kvinner føde flere barn for å holde velferdsstaten ved like, har fått ny aktualitet den siste tida: Forbudet mot å ha med partner på fødeavdelingen under pandemien, har satt norsk fødselsomsorg på agendaen. Kommentarer og kronikker og emneknaggen #jegføderikkealene har dukket hyppig opp på sosiale medier. Mange har skrevet om sorgen over å være nærmere 40 år og barnløs. Bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti, Line Oma, har kritisert dagens fødetilbud og ment at voksne kvinner opplever fødepress.

Men selv om norske kvinner føder seinere og får færre barn enn tidligere generasjoner, er det fortsatt et stort ønske for de fleste av oss. Ifølge Øverbye viser spørreundersøkelser at både kvinner og menn ønsker seg godt over 2,1 barn. Det er ikke viljen det står på, vi får det bare ikke til. Øverbye mener noe av skylden kan legges på valgmulighetene vi nå har på andre arenaer i livet.

MED HAMMER OG SPIKER: I 1973 fikk barn snekre og lage hytte i barnehagen. Bildet er fra en barnehage i Oslo. Foto: NTB
MED HAMMER OG SPIKER: I 1973 fikk barn snekre og lage hytte i barnehagen. Bildet er fra en barnehage i Oslo. Foto: NTB Vis mer

Forhandler med egen biologi

– Hvis vi går tilbake i historien, var det ikke alltid det å få barn ble sett på som noe som trengte et bevisst valg. At vi skulle få barn var bare slik livet var. I dag er spørsmålet om å få barn, og hvor mange barn, noe mange føler må begrunnes. Vi har valget og forhandler med egen biologi gjennom livet, sier Øverbye.

For min mor og hennes mødregenerasjon var det nok mer selvsagt at barna på et tidspunkt skulle komme. Jeg kom alltid hjem til ferdig middag og fikk hjelp til lekser etter skolen. Da tok jeg det for gitt. I dag er jeg takknemlig. Og for min mor var det nok også ganske selvsagt at hun ville jobbe mindre for å følge oss opp.

I dag jobber ikke kvinner deltid for å oppdra barn, eller går helt ut av arbeidslivet for å være mor noen år til barna blir større. Noe som, ifølge Øverbye, var vanlig da kvinner for alvor inntok arbeidslivet på 60- og 70-tallet.

Økt utdanningsnivå får kvinner til å utsette førstegangsfødsel, for med utdanning følger også karriere. Ønsket om karrierebygging er ikke alltid forenlig med å jobbe deltid eller være borte fra arbeidslivet noen år.

LEK ETTER KRIGEN: I 1946, rett etter andre verdenskrig, ble 20 til 50 barn passet på av kun to kvinner i en barnehage i Hammerfest. Foto: NTB
LEK ETTER KRIGEN: I 1946, rett etter andre verdenskrig, ble 20 til 50 barn passet på av kun to kvinner i en barnehage i Hammerfest. Foto: NTB Vis mer

Urbanisering, høyere gjeld blant yngre og usikkert arbeidsmarked påvirker også fødselsstatistikken, forteller Øverbye.

– Fertiliteten synker fordi andre ting kommer i veien. Paradokset er at vi har laget et samfunn som er bedre tilgjengelig for kvinner, men i praksis fører det til at barn – i hvert fall mange barn - oftere velges bort, sier Øverbye.

Viktig å være god mor

Ifølge Øverbye tyder spørreundersøkelser på at en høy andel kvinner alltid har ment at det er viktig å være en god mor, men dagens mødre legger andre ting i morsrollen enn generasjonen før. Det er viktigere å være involvert og ha et aktivt liv med barna enn å ha middagen klar og holde huset rent.

Da jeg vokste opp var det få som hadde skilte foreldre. At foreldrene våre kunne finne på å gå fra hverandre, var en fraværende tanke for oss barna. Flere foreldre holdt sammen enn de som ikke gjorde det. Familieforholdene var mer stabile – sikkert på godt og vondt.

– Samlivet er en institusjon som er blitt enda mer ustabil enn arbeidsmarkedet. Det er en annen risikovurdering knyttet til parforhold i dag fordi halvparten av alle parforhold i dag tar slutt statistisk sett. Selv om vi ikke går med risikokalkulering i hodet, er det en risikovurdering å få mange barn med noen som potensielt ikke kommer til å være der.

– Det var større grunn til å føle seg trygg på 60-tallet. Sannsynligheten for at mannen forsvant, eller at du selv gikk, var liten. Siden 60-tallet har antall ekteskap som ender i skilsmisse økt kraftig. Samtidig har samboerskap i stor grad erstattet tradisjonelt ekteskap, og samboerskap oppløses enda oftere enn ekteskap, sier Øverbye.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer