Krigen skilte dem i seks år. Men da Marie Hillestad (1921 - 1999) fra Rjukan giftet seg med sin elskede Rolf Nilsen (1918 - 2010) fra Borre på nyttårsaften 1945/46, var hun ikledd en svært spesiell brudekjole - sydd av fallskjermsilke.
Silken kom fra fallskjermen til tungtvannshelten Major Leif Tronstad - som spilles av Espen Kloumann Høiner i NRKs populære TV-serie «Kampen om tungtvannet».
Serien har hatt seertall på over 1,3 millioner seere.
Kjolen kan du til daglig se på Marinemuseet i Horten, ved siden av et gammelt brudebilde og et diplom undertegnet av selveste general Eisenhower.
Men hovedpersonen selv, Marie, snakket sjelden med noen om sine opplevelser under krigen.
De er nemlig svært spesielle. Så spesielle at Marie, eller Maja som hun ble kalt, fikk tilnavnet «Tungtvannsaksjonens reddende engel».
– Vi hadde et håp om at mor ville fortelle sin historie da hun ga kjolen til Marinemuseet.
- Men hun ville aldri fortelle noe som helst om hva hun gjorde og opplevde under krigen, sier eldstesønn Rolf Einar Hillestad.
– Nesten alt vi vet, har vi fått høre fra andre.
Bare de nærmeste kjente Sigrids krigshemmelighet
Stolte på datteren
Fallskjermen hadde Maries far, Haldor, tatt vare på.
Maries far Haldor Hillestad var blikkenslager på Norsk Hydro, og han var med på å forsvare Norge da tyskerne invaderte landet i april 1940.
Senere fraktet han våpen ned til bygda etter engelske slipp. De ble gjemt under gulvet i kirken på Rjukan.
Som NRK-suksessen «Kampen om Tungtvannet» viser, skjønte Leif Tronstad tidlig at det var tungtvannet som var årsaken til tyskernes enorme interesse for Rjukan.
Alt ble gjort for å hindre produksjonen av tungtvann.
Tronstad valgte Aslak Neset på Møsstrond i Telemark til å være hovedgården, og sabotørenes hemmelige base.
Haldor Hillestad hadde vist han var en mann å stole på, og han ble bedt om å finne et kvinnfolk som kunne tjenestegjøre på gården.
Haldor visste ikke om noen bedre enn sin egen datter, som begynte på Neset i mai 1942.
Agent «Sonya» brukte barnas leker til smugling
Farlig oppdrag
Marie var klar over at hun takket ja til et farlig oppdrag. Men hun hadde vært et friluftsmenneske fra hun var liten, en dyktig turner og en habil skiløper.
På fjellgården tjenestegjorde hun offisielt som gårdsjente, men ungjenta hadde også oppgaven som kurer.
Om sommeren syklet hun ned til Rjukan med beskjeder, mens hun brukte ski om vinteren.
Turen på bortimot fem mil hver vei var svært krevende, og meldingene ble overlevert
enten skriftlig eller muntlig.
Var de skriftlige, gjemte hun dem enten på kroppen eller under sykkelsetet.
Meldingene ble som oftest avlevert hos bokhandler Køhn på Rjukan. Straffen hvis hun var tatt var døden, men samtlige tyske soldater lot seg sjarmere av hennes vinnende vesen.
«Ingen trodde de skulle være borte mer enn et par dager»
I fare
I krigens siste fase er det like før alt går galt.
Tyskerne er rasende, og fast bestemt på å avsløre hjemmefronten som går under navnet De underjordiske i Hamrefjell.
Gårdeier og troppssjef Aslak Neset og Marie sto på gården og hørte Jon Landsverk rope om hjelp. Han var utmattet, og hadde rømt unna etter at Leif Tronstad og Gunnar Syverstad ble skutt.
Maja løp av sted for å varsle alle som lå i dekning om faren som truet. Flere tusen tyske soldater saumfarte fjellet uten å finne noen ting.
Ungjenta kunne ha nøyd seg med dette, men hun bestemte seg for å gjennomføre en ekstremt risikabel ferd ned til Rjukan. Hun ga foreldrene sine beskjed om farene som truet, slik at de fikk varslet alle de kunne om å fjerne bevis.
Tyskerne fant ikke bevis på motstandsarbeide da de gjennomsøkte Rjukan.
Brant dagboken
Marie Hillestad skrev opprinnelig dagbok om sine opplevelser, men den ble brent etter at Leif Tronstad og Gunnar Syverstad ble skutt den 11.mars 1945.
Dermed finnes det ingen detaljert, skriftlig beretning om hva hun var med på. Men ettersom årene har gått, dukker stadig nye opplysninger opp. Hun er en av to kvinner som ble portrettert i den nye krigsutstillingen til Norsk industriarbeidermuseum på Vemork.
Marie hadde kodenavn «Grethe», og hun er hedret med deltagermedaljen med stjerne for sin innsats i Hjemmestyrkene i Øvre Telemark fra 1942-1945.
Datteren fant heltemedaljen på loftet etter hennes død
En helt
Maries ekstraordinære innsats med fare for eget liv kan ha reddet mange. Hun var en av mange som ble hyllet som en helt etter frigjøringen i mai 1945. Og hun var en selvskreven gjest da 50 års-jubileet for tungtvannsaksjonen ble feiret i 1972.
Selv om Marie hadde bestemt seg for et kort oppmøte, ble det en lang kveld. Ingen hadde lyst til å gi slipp på sabotørenes «reddende engel».
Likevel skulle det gå ennå noen år før hun igjen samlet mot til å besøke Møsstrond.
– Det var et gripende gjensyn. Hun undret seg over at alt var så mye mindre enn hva hun husket. Og tårene rant, sier Rolf Einar når han beskriver morens morens sterke møte med fortiden.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.