Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
– Det var dyrt å komme til Mysen for å føde. Jordmora tok seg ofte godt betalt. Hun tok vanligvis også betaling for å adoptere bort barna. Dette var en helt vanlig drift for jordmødre over hele landet, forteller Bjørn Steinar Meyer, forfatter av boka «Mødre uten barn – fra adopsjonens ukjente historie».
Han forteller at folk i Mysen og omegn synes det var flaut og at historien er blitt lagt lokk på i mange år.
– Mysen toppet statistikken i landet for fødte «lausunger». Derfor var jordmora upopulær, forteller han.
Kvinnene som kom i den såkalte «uløkka» før i tida hadde sjeldent noe annet valg enn å adoptere bort sine nyfødte barn – uten å vite hvor de ble sendt. Det lå ingen idealisme bak adopsjonsindustrien, mener Meyer. For jordmødrene handlet det om å drive business og tjene penger.
I neste sesong av «Ukjent arving» på NRK utforskes også historien om adopsjonsindustrien. Programleder Tarjei Strøm har fortalt Vi.no hvordan jordmødrene annonserte for virksomheten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.