Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

(Vi.no): – Jeg var på en historisk vandring langs Akerselva. Jeg visste at det var stolper langs ruta, så det var en del av motivasjonen. Med en gang det ble pause, løp jeg opp til stolpen – og så var det en til som løp, forteller Liv Langberg (57) fra Hurum.

Og den andre som løp, var Mona Ekeheien (63) fra Asker. Her, ved stolpe 167 langs Akerselva, traff Liv og Mona hverandre tilfeldig for første gang. Det ble begynnelsen på et ekte stolpevennskap.

– Etter det har vi «stolpet» sammen mange ganger, forteller Liv.

Stolpejakten har fått tusenvis av nordmenn opp av sofaen og ut på tur de siste åra. Det hele begynte med noen orienteringsentusiaster i Gjøvik. I 2014 lagde de et konsept etter en idé som hadde slått an i Sverige. Ideen var enkel: å bidra til å få folk ut på tur.

– Det viste seg å bli et svært fengende konsept – særlig nå som kartene er tilgjengelige både i papirform og elektronisk, sier Bernt Bjørnsgaard, styreleder i Foreningen Stolpejakten, som står for den overordnede organiseringen.

Les også: Styrketrening gjør selv 80-åringer yngre

Mange som leter

71.586 stolpeglade folk har registrert seg via appen. Noen bruker også vanlige kart, uten å registrere seg. – Sannsynligvis er det opp mot 90.000 stolpejegere der ute, sier Bjørnsgaard.

Rundt 2,5 millioner stolpebesøk er registrert hittil i sesongen. Bjørnsgaard forteller at antall stolper er 40 prosent flere enn i fjor, og deltakerantallet så langt har økt med omkring 60 prosent.

– Akkurat nå står 5697 stolper utplassert av 90 ulike arrangører i rundt 94 kommuner. Flere og flere arrangører vil være med. Det er blitt en farsott som brer seg, forteller Bjørnsgaard.

Les også: Søvnmåling med aktivitetsklokke kan føre til dårligere søvn

Tøff konkurranse

Enkelte av stolpejegerne tar stolpejakten til nye høyder: De nøyer seg ikke med å jakte i nærmiljøet sitt, men reiser land og strand rundt for å registrere flest mulig stolper innen sesongen er over.

Geir-Arne Eriksen (39) fra Rotnes er blant de ivrigste. Inntil for et par uker siden var han landets beste stolpejeger.

– Det var før noen enda gærnere folk tok ham igjen, sier Liv Langberg, og sikter til et ektepar fra Nes i Akershus som troner øverst på topplista i Stolpejakten-appen. Geir-Arne har likevel beslaglagt andreplassen: Han har registrert hele 3452 stolper i skrivende stund.

– Til sammenlikning nærmer jeg meg 300 stolper, sier Liv. Det kvalifiserer henne til 1387. plass.- Når noen tar over 2000, lurer jeg på: «Når sover du, egentlig?»

Les også: – Hvis det er en person som raner deg, er det bare å gi fra seg det man har

Stolpeabstinens

For tre år siden fant Liv et stolpekart på kopirommet på jobben. Hun lurte fælt på hva dette var for noe. Snart var hun og mannen helt hekta.

– Da vi tok den siste stolpen ved sesongslutt 31. desember det året, ble vi helt desperate og fikk kjempeabstinens! minnes Liv.

Mona, på sin side, var skeptisk da søsteren hennes introduserte henne for Stolpejakten i forfjor. Nå jakter hun stolper hver dag og ligger på 53. plass på topplista i appen. Geir-Arne er stolpejeger på tredje året – han fikk stolpekart i postkassa da det ble utplassert stolper i Nittedal.

Hva er det som er så avhengighetsskapende med å lete etter stolper?

– Jeg kommer meg ut i bevegelse, sier Geir-Arne.

– Du ser nye ting hele tiden, selv på kjente steder i nærområdet ditt, sier Liv. – Obskure små parker, artige arkitektoniske perler, snarveier og så videre.

– Og så får du en unnskyldning til å dra til rare steder du ellers aldri ville vært, sier Mona.

I jakten på stolper har vennene opplevd flere fine turer. Liv har besøkt kyststien i Langesund og Fredriksten fort i Halden for første gang. Nylig var hun og Mona innom stolpene på øyene i Oslofjorden sammen. Geir-Arne har vært så langt unna som til Ringsaker.

– Det er helt genialt hvor enkelt det er! sier Liv. – Man trenger ikke å kunne noen ting, ha bil eller være veltrent – man kan bare rusle ut og ta akkurat så mange poster man vil.

Les også: God nyhet til deg med litt ekstra fett på kroppen

Stolpematchen

I fjor tok Liv Langberg initiativ til å starte Facebook-gruppen Stolpematchen.

– Der kan folk som har lyst på selskap på en spontan stolpetur, eller er på jakt etter faste turkamerater, finne noen å rusle sammen med, sier hun.

Det sosiale aspektet er en stor del av å gå på tur. Medlemmene av Stolpematchen er dessuten rause med å dele tips og råd.

– «Er det noen som vet hvor den hersens stolpen er!? Jeg finner den ikke!» Sånne innlegg brukes gruppa mye til, ler Mona. – Så svarer gjerne Geir-Arne, for han har jo vært overalt.

Les også: Dette kan du gjøre for å vedlikeholde leddene

Godt for folkehelsen

Mens gjengen sitter ved stolpe 167, kommer en ung mann med barnevogn løpende innom, klar for å skanne QR-koden med telefonen.

– Stolpejakt er flott når man har pappaperm! roper han i forbifarten.

– Her ser man hvordan stolpejakten er med på å engasjere folk på tvers av alder, ulike sosiale lag og ulike forutsetninger, sier Bengt Bjørnsgaard.

Bjørnsgaard mener stolpejakten har god helseeffekt: – Vi hører flere historier om folk som har vært lite aktive eller som har hatt et traume, som nå bruker stolpejakten som et verktøy og som motivasjon for å bli i bedre form, både fysisk og psykisk.

Fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Magnus Aindley Jahrnes, er begeistret for hvor mange idrettslag og foreninger som tar initiativ til Stolpejakten.

– Mange ildsjeler legger ned mye arbeid i dette. Vi berømmer alle som gjør et slikt arbeid, sier han. – Alle sånne små bidrag til folkehelsen synes vi er utelukkende positive.

Jahrnes tilføyer at det ikke er mange minuttene med aktivitet som skal til for å nå målene Helsedirektoratet anbefaler.

Les også: Slik får du raskt bedre kondis

Stolpehærverk

Selv om stolpene gjør lite ut av seg, er det ikke alle som får stå urørt. Iblant er stolper forsvunnet eller ødelagt.

– Man blir så irrasjonelt sur, sier Liv. – Her har vi kledd på oss og dratt ut på tur, og så har noen bare rappa stolpen!? Eller tagga den ned eller revet av QR-koden. Da den derre stolpen i parken i Sandvika i fjor var ødelagt, da var jeg klar til å myrde noen!

Heldigvis er ødelagte stolper et relativt sjeldent syn.

– Blant de godt over 5000 stolpene er det en svært liten andel av dem som blir vandalisert, sier Bengt Bjørnsgaard.

Enkelte områder er mer utsatt for hærverk enn andre, men de fleste steder går det an å ha stolper ute hele året.

– Vi jobber med å gjøre Stolpejakten til et helårskonsept, sier Bjørnsgaard.

Dette er de tre stolpeentusiastene glade for å høre: Jo lengre sesongen varer, jo flere stolper kan de få registrert. Geir-Arne har ambisjonen klar:

– Målet er å bikke 4000 stolper i år. I fjor tok jeg 3075, sier han.

…

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.

– Det lages altfor få filmer for et modent publikum