Mat under krigen

Stekte mat i tran - dette spiste nordmenn under krigen

Matmangel førte til at nordmenn måtte lage kaffe av erter, spise kråke og ha tran på brødskiva.

FISK for 4: Dette bildet viser en månedsrasjon frossen torsk for 4 personer under krigen. Innfelt et skilt for melkerasjon. Foto: Digitalarkivet / Riksarkivet
FISK for 4: Dette bildet viser en månedsrasjon frossen torsk for 4 personer under krigen. Innfelt et skilt for melkerasjon. Foto: Digitalarkivet / Riksarkivet Vis mer

(Vi.no): Matvarer som mel, smør, sukker, fett, kjøtt, egg og melkeprodukter ble tøft rasjonert under okkupasjonen av tyskerne.

Melken som var tilgjengelig var blåfarget og skummet, og helmelk var bare for syke, gravide og barn.

- Det var særlig byene som fikk merke matmangelen. Gårdene klarte i stor grad å lage mat til eget bruk, sier historiker og forfatter Guri Hjeltnes.

Les også: Dyr brukt i krig: Griser ble dynket i tjære, satt fyr på og jaget til motstanderen

TRAN: Tran var vår hovedtilgang på fett under krigen.Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix.
TRAN: Tran var vår hovedtilgang på fett under krigen.Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix. Vis mer

Poteten reddet Norge

Nordmennene gjorde det beste ut av situasjonen ved å sylte, safte, hermetisere mat, og dyrke grønnsaker hvor det var muligheter for det.

Vi ble oppfinnsomme, og det hendte vi laget kaffe av erter, spiste ål og haiarter som pigghå og brugde, og laget krem uten fløte, men med blåhvit skummet melk, potetmel og raspet rå potet, ifølge Norgeshistorie.no.

- Uten poteten kunne det brutt ut hungersnød. Kålrot, nordens appelsin, ble brukt da poteten ikke strakk til. Mange nordmenn hevdet de overlevde mer på kålrot enn på poteter, sier Hjeltnes.

Les også: Derfor klatret man i kjole og dress før i tiden

MATKORT: Folk står i kø utenfor Deichmanske bibliotek hvor rasjoneringskortene hentes. Foto: NTB Scanpix.
MATKORT: Folk står i kø utenfor Deichmanske bibliotek hvor rasjoneringskortene hentes. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

Tran, tran og atter tran

Tran ble krigens store lukt.

Det var fettet som berget helsa til nordmenn, og hvor enn du gikk i byene var det en stor sjanse for at du luktet tran.

Det ble brukt i brødet, man stekte i tran, i enkelte tilfeller ble det også brukt som smørøye i grøten og som pålegg på brødskiva.

Under okkupasjonen fikk man egentlig bare tre gram om dagen, men det var mulig å kjøpe mer «under disken».

- Nordmenn saftet, syltet og hermetiserte mye, så bær og slikt var mer vanlig å bruke som pålegg, sier Hjeltnes.

Les også: Barndom før og nå: - Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde ungene inne

VIKTIGSTE MATEN: Poteten var det viktigste vi hadde å spise under andre verdenskrig. Foto: Sea Wave / Shutterstock / NTB scanpix.
VIKTIGSTE MATEN: Poteten var det viktigste vi hadde å spise under andre verdenskrig. Foto: Sea Wave / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Oppskriftene

Vi har funnet flere oppskrifter fra okkupasjonstiden.

Dette er kriseoppskrifter, og ble brukt de gangene råvarene ikke strakk ordentlig til.

De tre første oppskriftene er bygget rundt poteten som viktigste råvare.

Melet som ble importert var av dårlig kvalitet, tilsatt kritt og hadde en bitter smak.

Det var vanskelig å lage ordentlig brød av det, så derfor måtte man ofte blande det ut med poteter.

Det var lite kjøtt å få tak i, og tyskerne tok over halvparten som ble importert, så vi måtte finne andre proteinkilder.

Det ble derfor laget kriseoppskrifter på å lage uvanlig mat, som av måker, alker, duer og kråke.

I Bergen, blant annet, løste de noe av proteinkrisa med å avle opp I kaniner. Her får du en oppskrift på kaninstek fra 1940-årene.

Rettene er hentet fra boka: Hverdagsliv i krig: Norge 1940-45 fra 1987, skrevet av Guri Hjeltnes:

Gå til Vi.no-forsiden