Slektsforskning

Spytt på en pinne, betal og send den av gårde til analyse

DNA-tester selger godt på nettet. Du kan skaffe deg informasjon om både slektninger og sykdomsrisiko. Men bør du gjøre det?

FAMILIELIKHET: Med fotomateriale fra langt over 100 år tilbake i tid har man mange spor å følge. Slektskapstestene sier lite alene. FOTO: Anna Bergaust.
FAMILIELIKHET: Med fotomateriale fra langt over 100 år tilbake i tid har man mange spor å følge. Slektskapstestene sier lite alene. FOTO: Anna Bergaust. Vis mer

(Vi.no): Markedsføringen er av DNA-tester er massiv, og salget oppe i et titalls millioner. Under Black Friday-helgen 2018 lå ifølge Bioteknologirådet gentester myntet på slektskapsforhold som nummer to på bestselgerlisten til nettstedet Amazon.

Renathe-Johanne Wågenes er blant de mange som har bestilt slike tester. Foreløpig har hun rukket å teste hele besteforeldregenerasjon i slekta. Mest felles genmateriale hadde hun med farfaren.

– Det var morsomt å se at de jeg hadde størst match med, var de jeg ligner mest på, også i personlighet, sier hun.

Les også: Begynner du å grave i slekten, er sjansen stor for at du finner en bråkmaker

Bekreftelser

Wågenes har drevet med slektsgranskning fra hun var 16, og synes DNA-testene er et interessant hjelpemiddel.

– Testene kan bekrefte det du allerede har søkt deg fram til. Jeg har fått bekreftet to farskap. Det ene, fra 1800-tallet, var allerede beskrevet i kirkebøkene. Med DNA-testen var det ikke lenger noen tvil, forteller Wågenes.

SOM FARFAR: Gentester viste at Renathe-Johanne Wågenes har mest felles genmateriale med farfaren sin, som også er den i besteforeldregenerasjonen hun ligner mest på. FOTO: PRIVAT.
SOM FARFAR: Gentester viste at Renathe-Johanne Wågenes har mest felles genmateriale med farfaren sin, som også er den i besteforeldregenerasjonen hun ligner mest på. FOTO: PRIVAT. Vis mer

– Hvor mye kan man stole på resultatene slektskapstestene gir?

– De kan på ingen måte erstatte slektsforskning, sier Wågenes. – Du får vite hvem du har flest genetiske likheter med, men den forteller ikke hvilket slektsforhold du har til dem. Det må du finne ut selv.

Les også: - Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne

Matcher det?

I havet av tester som tilbys på nettet, har hun valgt noen som brukes av mange, og som også brukes av folk over store deler av kloden. Testresultatene er avhengige av at andre også har testet seg og deler informasjon om eget genmateriale, slik at man har noen å måle sine egne gener opp mot.

Når testen er gjennomført, kan man logge seg inn på en side med oversikt over personer med genmateriale som ligner ens eget. Personene er listet opp i rekkefølge etter hvor høy match dere har.

Les også: På 80- og 90-tallet lærte vi barna om «negre» og «buskmenn»

To typer tester

Gentestene som selges på nett, følger en enkel metode: Spytt på en pinne, betal og send den av gårde til noen som analyserer resultatene.

Det er to hovedgrupper av gentester man kan få utført på denne måten: slektskapstester og sykdomstester.

Sykdomstestene er det mange som er skeptiske til, spesielt fordi man gir fra seg informasjon om eget genmateriale. Forbrukerrådet har advart mot utenlandske tester som ligger utenfor norsk kontroll. Medisinske fagfolk tviler på sin side på om resultatene gir god nok informasjon. Generelt mener de at det trekkes for store slutninger ut av data som kan tolkes på flere måter, eller som knapt kan tolkes i det hele tatt.

KOMPLISERTE DATA: Kombinasjoner av gener danner det biologiske grunnlaget for hvem du er. Datamaskiner vil i framtiden gjøre jobben med å lese dem mye enklere, sier Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk. FOTO: Shutterstock.
KOMPLISERTE DATA: Kombinasjoner av gener danner det biologiske grunnlaget for hvem du er. Datamaskiner vil i framtiden gjøre jobben med å lese dem mye enklere, sier Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk. FOTO: Shutterstock. Vis mer

Les også: Besteforeldre må vite når de bør holde munn

Emosjonell byrde

At slektskapstesten er såpass ufullstendig som den faktisk er, gjør at vi kan bekymre oss litt mindre for den enn for andre gentester, mener biolog Åsmund Husabø Eikenes. Han minner også om at slike slektskapstester ikke sier noe om sykdom.

Selv har han tatt en gentest for å kartlegge slektskap og hvor i verden familiens gener kommer fra. Men da de som utførte testen, også tilbød informasjon om hva slags sykdomsrisiko han hadde, sa han stopp.

– Jeg bestemte meg for heller å bruke kreftene på å spise sunt, bevege meg og være en trivelig fyr, enn å gå rundt å bekymre meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med.

Eikenes mener med andre ord at vi kan spare oss for den emosjonelle byrden sykdomstestene gir.

– Svarene viser oss ikke hvilken konkret handling vi skal møte testresultatene med; om det kanskje skal være en operasjon eller en behandling. Da blir testen bare til bryderi.

HVA NÅ? Om en gentest viser risiko for sykdom, kan du bli sittende med tunge valg. Det blir en emosjonell byrde, mener biolog Åsmund Husabø Eikenes. FOTO: Shutterstock.
HVA NÅ? Om en gentest viser risiko for sykdom, kan du bli sittende med tunge valg. Det blir en emosjonell byrde, mener biolog Åsmund Husabø Eikenes. FOTO: Shutterstock. Vis mer

Les også: Hva skjedde med bordskikk og respekt for eldre?

Lite nyttig

– Hovedtyngden av svarene på slike sykdomstester har liten praktisk nytteverdi, sier Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus. Som Eikenes mener han det er vanskelig å slå fast sammenhenger og måle reell risiko.

– Viser gentesten at man lever med dobbelt så stor risiko for en sykdom som andre, kan det hende tallet bare har beveget seg fra 4 til 8 prosent. Da er ikke nødvendigvis faren så stor. Det er dessuten vanskelig å bryte testresultatene ned på individnivå og få noen til å si om dette vil bety noe for akkurat deg.

Om slektskapstestene er helt harmløse, er han også usikker på.

– Du legger igjen et fingeravtrykk. Det er spor noen kan finne på å misbruke til å finne ting som du gjerne ville holdt skjult.

FARMOR? Selv slektskapstester kan gi overraskende svar. Vær forberedt, råder slektsgransker Renathe-Johanne Wågenes. FOTO: Shutterstock.
FARMOR? Selv slektskapstester kan gi overraskende svar. Vær forberedt, råder slektsgransker Renathe-Johanne Wågenes. FOTO: Shutterstock. Vis mer

Les også: Rike besteforeldre gjør barnebarna bedre på skolen

Overraskelser

Også slektskapstester kan få følger. Du kan for eksempel plutselig få vite at din kjære bestefar ikke en din biologiske bestefar. Og hva skal du da gjøre – dele informasjonen med andre i familien, eller holde den for deg selv?

– Man bør være forberedt på overraskelser, sier Renathe-Johanne Wågenes. – Men det må man for så vidt være i all slags slektsforskning.

En av de morsomme tingene er å finne nye slektskapsbånd, når man nøster tilbake i tid og deretter framover igjen.

– Egentlig er vi jo ganske mange som er i slekt med hverandre her i landet, langt tilbake i tid. Norge er et lite land! fastslår Wågenes.

Gå til Vi.no-forsiden