I 1960 jobbet 55 prosent av norske kvinner hjemme, med ambisjon om at alt skulle være på stell når mannen kom hjem fra jobb.

Etterkrigstiden var husmødrenes gullalder. Mange unge kvinner gikk på husmorskole før de giftet seg og stiftet hjem. Så satte de i gang med fulltidsjobben, som varte fra morgen til kveld – sju dager i uka og 52 uker i året.

– Det var et tungt, manuelt yrke. De jobbet hele dagen, også i helgene. Mange av husmødrene deltok dessuten aktivt i frivillig organisasjonsliv, sier Iris Furu, som har skrevet «Husmorboka. Et gjensyn med Norges glemte arbeidsplass».

«Norske husmødre var ikke en gjeng late kvinnfolk som drakk kaffe og sladret dagen lang. Setter man seg ned og tenker over hva de gjorde i løpet av en dag, innser man at arbeidet var tungt, mangfoldig og svært omfattende», skriver hun i boka.

Furu har konsentrert seg om perioden fra 1945 til 1970, da antall husmødre var på sitt høyeste i Norge.

– Jeg ble fascinert av en ganske så spesiell periode i norsk historie, en nær del av historien som i dag likevel føles fjern for veldig mange nordmenn, sier Furu.