Seksualopplyser Elise Ottesen-Jensen:

Søsterens død førte Elise Ottesen-Jensen inn på en sjokkerende karrierevei

Kjempet for kvinnerettigheter og seksualrådgivning.

I NEW YORK: Kvinnerettighetsaktivisten Margaret Sanger (til høyre) og Elise Ottesen-Jensen snakker sammen under et møte i regi av The International Planned Parenthood Federation (IPPF) i New York. Foto: AP Photo/NTB scanpix
I NEW YORK: Kvinnerettighetsaktivisten Margaret Sanger (til høyre) og Elise Ottesen-Jensen snakker sammen under et møte i regi av The International Planned Parenthood Federation (IPPF) i New York. Foto: AP Photo/NTB scanpixVis mer

(Vi.no): Elise Ottesen-Jensen ble født inn i et kristent hjem på Jæren 2. januar 1886. Hun skulle i utgangspunktet vært nummer 17 i en søskenflokk på 18, men på grunn av sykdom døde flere av søsknene hennes før hun selv ble født.

Elise følte seg tidlig annerledes enn resten av flokken. Kanskje lå det i kortene at hun skulle bryte med familien og deres tro?

Hun hadde likevel en lykkelig barndom i det frodige hjemmet på Jæren. Huset var stadig fylt med sang, dans og latter, i stor kontrast til det pietistiske miljøet som omga dem.

Også Elises far, som var prest, framsto som en motpol til omgivelsene. Han var en livlig mann som åpnet for både kortspill og vindrikking hjemme.

Elise hadde et godt forhold til faren, men da hun dro til Bergen for å gå videre på skole, begynte hun å tvile på hans religiøse standpunkter.

Seksuelle spørsmål begynte å oppta henne. Lenge visste hun ingenting om menstruasjon, og hun ble livredd de første gangene hun hadde blødninger.

«UANSVARLIG»: Elise Ottesen-Jensen møtte lite motstand i Sverige, men biskop Bo Giertz var kritisk. Foto: NTB scanpix
«UANSVARLIG»: Elise Ottesen-Jensen møtte lite motstand i Sverige, men biskop Bo Giertz var kritisk. Foto: NTB scanpix Vis mer

«Hva kunne det være? Noe hadde vel gått i stykker inne i meg – kanskje jeg kom til å blø ihjel», skriver Elise i sin selvbiografi «Och livet skrev».

Les også: Barndom før og nå - at barna fikk være for seg selv hadde en oppdragende effekt

Vil ikke konfirmeres

Elise fortalte faren at hun ikke ønsket å bli konfirmert – og begrunnet det med at hun ikke trodde verken på jomfrufødsel eller på at dåpsseremonien renser barnet for alle dets synder. Faren reagerte sterkt og mente hun manglet forståelse for religionen.

Da voksenlivet og valg av yrke sto for tur, fant familien ut at tannlegestudier kunne være noe for den skoleflinke jenta.

Men under studiene, i 1905, ble hun utsatt for en eksplosjon på tannlegekontoret der hun hospiterte.

Elise måtte amputere flere fingre, noe som gjorde det umulig for henne å bli tannlege.

Hun dro til Kristiania og startet på nye studier ved Kristiania Handelsgymnasium. Med det ble hun en av de første kvinnene i landet som fikk artium og rett til universitetsutdannelse.

Les også: Her sier de «skinnbrokaslått» (og da bør du komme deg derfra)

Engasjementet vekkes

Omtrent samtidig som Elise flytter til Kristiania, blir hennes 16-årige lillesøster Magnhild gravid utenfor ekteskap.

Faren blir rasende og sender Magnhild til Danmark. Der bærer den ulykkelige, forviste ungpiken fram barnet i all hemmelighet, og gir det fra seg etter fødselen.

«Hvordan skulle det gå med henne, en seksten år gammel vordende mor – det var det ingen som tenkte på. Deres eneste tanke hjemme var å unngå skandale, dysse ned skammen», skriver Ottesen-Jensen i sin selvbiografi.

Magnhild visste ingenting om hvordan en fødsel foregikk. Hun trodde magen til slutt bare ville sprekke, og at det var slik barnet ville komme seg ut.

Da Elise besøkte Magnhild i Danmark etter hun hadde levert fra seg barnet, merket hun at lillesøsteren var i mental ubalanse. Det endte med at Magnhild ble innlagt på et mentalsykehus, før hun til slutt tok livet sitt.

Les også: Den siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden

Under Tranmæls innflytelse

Søsterens skjebne vekket Elises engasjement for samfunnets dårlige behandling av ugifte mødre og deres barn. Hennes store inspirasjonskilde var kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.

I 1908 bosatte Elise seg i Trondheim, der hun etter hvert fikk jobb som journalist. I avisen Ny Tid signerte hun artiklene sine med psevdonymet «Ottar». Redaktøren, Martin Tranmæl, fikk stor innflytelse over henne, og Elise knyttet seg til arbeiderbevegelsens ideer.

Hun opprettet Bergens Kvindelige Diskusjonklubb, der problemer knyttet til seksualitet og graviditet ble viktige emner.

Les også: Grønn pensjonist med bønn til de unge: - Lær håndarbeid

Fremtidsdrømmen

Dette økte Elises eget engasjementet for seksualopplysning.

På et foredrag noe senere i livet sa hun det slik: «Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet.»

300 FOREDRAG: Allerede i 1931 holdt Elise Ottesen-Jensen 300 foredrag om seksualitet og prevensjon. Foto: NTB scanpix
300 FOREDRAG: Allerede i 1931 holdt Elise Ottesen-Jensen 300 foredrag om seksualitet og prevensjon. Foto: NTB scanpix Vis mer

Det var i Sverige hun holdt foredraget med det kjente utsagnet, og mannen som tok henne med dit, var den svenske taleren, journalisten og syndikalisten Albert Jensen.

Syndikalistene var antikapitalister som ønsket at arbeiderklassen skulle styre samfunnet gjennom fagforeninger.

Les også: Dette har du krav på ved skilsmisse

Mistet sitt eneste barn

Albert Jensen og Elise Ottesen hadde møtt hverandre i Bergen i 1914 da han var på foredragsturné.

Da Jensen samme år ble utvist til Danmark, flyttet Elise etter. 1915 giftet paret seg, og i 1917 mistet Elise sitt første og eneste barn etter en vanskelig fødsel.

Graviditeten og fødselen gjorde henne likevel i stand til å kommunisere bedre med mødre da hun senere begynte arbeidet med familieplanlegging.

Ottesen-Jensen forsto god familieplanlegging som et livsløp der kvinne og mann prioriterer utdannelse før de stifter familie og får barn.

I 1919 ble Albert Jensen utvist til Sverige, der han måtte sone en straff for antimilitaristisk agitasjon. Stockholm ble siden parets faste hjem.

Fra 1922 var Elise Ottesen-Jensen redaktør av kvinnesidene i avisen Arbetet, parallelt med stadig større aktivitet som seksualopplyser.

Les også: Eksperten svarer på de seks vanligste spørsmålene om kreft

Solgte kondomer

Mens Elise Ottesen-Jensen reiste rundt og holdt foredrag om seksualundervisning, startet hun en politisk kampanje for å endre abortlovgivningen.

Hun informerte også om homoseksualitet og hjalp homoseksuelle med å komme i kontakt med hverandre.

I 1933 grunnla hun Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU) og åpnet RFSU- klinikken i Stockholm. Dette er en organisasjon som i dag arbeider med å spre et fordomsfritt, tolerant og åpent syn på sex- og samlivsspørsmål, nettopp det Elises mål var da organisasjonen ble etablert.

For å finansiere organisasjonen etter oppstart ble det solgt kondomer. Prevensjon var noe som opptok Elise sterkt. I 1937 holdt RFSU kurs i prevensjonsteknikk for 149 leger.

OTTAR: Elise Ottesen-Jensen arbeidet som journalist i flere år. Hun skrev mye om familieplanlegging under psevdonymet «Ottar». Foto: Sverre Børretzen/Aktuell/NTB scanpix
OTTAR: Elise Ottesen-Jensen arbeidet som journalist i flere år. Hun skrev mye om familieplanlegging under psevdonymet «Ottar». Foto: Sverre Børretzen/Aktuell/NTB scanpix Vis mer

I tillegg til å drive RFSU ble Elise leder for The International Planned Parenthood Federation (IPPF), stiftet i 1952. Fire år senere utga hun en lærerveiledning for seksualundervisning i Sverige.

På 1950-tallet ble hun også kjent som en forrykende god agitator og debattant – fryktløs og direkte, men også varm og humørfylt.

I årevis holdt hun gjennomsnittlig 300 foredrag i året.

På reisene sine rundt i Sverige bodde hun ofte hjemme hos arbeiderfamilier, der hun samtidig opplyste om prevensjon og tilpasset pessarer.

Les også: Dette må du IKKE fikse selv

Nominert til Nobels fredspris

Samtidig som Elises arbeid blomstret, fikk hun problemer i privatlivet.

I 1935 fant hun ut at mannen Albert hadde vært utro med en yngre kvinne. Elise sørget i to år før hun flyttet fra ham.

På sine eldre dager fikk hun problemer med helsen, noe hun ignorerte i lang tid, inntil hun fikk konstatert livmorkreft i 1970.

I 1972, året før hun døde, ble Elise Ottesen-Jensen nominert til Nobels fredspris, men til hennes store fortvilelse ble det bestemt at akkurat dette året skulle det ikke deles ut noen pris.

Elise mente en slik pris ville vært en viktig anerkjennelse av den internasjonale bevegelsen for familieplanlegging og dens bidrag til fred, og ikke bare av hennes egen innsats for saken.

Les også: Slik gikk det med Norges første reality-deltakere

Inspirerte Brundtland

Ved Elise Ottesen-Jensens død 4. september 1973 omtalte svenske aviser henne som en pioner av internasjonal rang innen familieplanlegging.

Statsminister Olof Palme mente de hadde mistet en veteran som kjempet for det svenske folkets frigjøring og lykke, mens den kjente svenske journalisten Greta Bolin skrev at Elise befridde tusenvis av svensker fra uvitenhet, angst og selvbebreidelse og satte dem på sporet av et lykkeligere liv.

«Hennes uredde og varme engasjement stimulerte min tenkning om uakseptable og uforsvarlige sider ved mange kvinners livssituasjon,» skriver Gro Harlem Brundtland i det første kapitlet i boken «Seksualpolitikk og kvinnekamp», en biografi om Elise Ottesen-Jensen.

Kilder: Doris H. Linder: Seksualpolitikk og kvinnekamp. Historien om Elise Ottesen-Jensen (1996)

Elise Ottesen-Jensen: «Och livet skrev» (1966)

Marta Breen og Jenny Jordahl: "60 damer du skulle ha møtt» (2016)

Norsk biografisk leksikon, artikkel av Lill-Ann Jensen

Gå til Vi.no-forsiden