(Vi.no): Elise Ottesen-Jensen ble født inn i et kristent hjem på Jæren 2. januar 1886. Hun skulle i utgangspunktet vært nummer 17 i en søskenflokk på 18, men på grunn av sykdom døde flere av søsknene hennes før hun selv ble født.

Elise følte seg tidlig annerledes enn resten av flokken. Kanskje lå det i kortene at hun skulle bryte med familien og deres tro?

Hun hadde likevel en lykkelig barndom i det frodige hjemmet på Jæren. Huset var stadig fylt med sang, dans og latter, i stor kontrast til det pietistiske miljøet som omga dem.

Også Elises far, som var prest, framsto som en motpol til omgivelsene. Han var en livlig mann som åpnet for både kortspill og vindrikking hjemme.

Elise hadde et godt forhold til faren, men da hun dro til Bergen for å gå videre på skole, begynte hun å tvile på hans religiøse standpunkter.

Seksuelle spørsmål begynte å oppta henne. Lenge visste hun ingenting om menstruasjon, og hun ble livredd de første gangene hun hadde blødninger.

«Hva kunne det være? Noe hadde vel gått i stykker inne i meg – kanskje jeg kom til å blø ihjel», skriver Elise i sin selvbiografi «Och livet skrev».