Slik gir du riktig fugleomsorg i vinterkulda

Når trost, linerle og de andre trekkfuglene har dratt til sydligere strøk, blir helårsboerne igjen i den norske vinterkulda. Det er både hyggelig og nyttig å sette ekstra pris på de trofaste vinterfuglene våre!

EN GOD TOER: Sølvet i årets hagetelling gikk til den vakre blåmeisen. Foto: Srdjan Zivulovic REUTERS/NTB
EN GOD TOER: Sølvet i årets hagetelling gikk til den vakre blåmeisen. Foto: Srdjan Zivulovic REUTERS/NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er noe idyllisk over småfugler på brett, sittende i et nek eller på en talgkule mens snøen daler ned. Men det er ikke alle fuglene som er like robuste, og når det blir mye snø kan det være vanskelig å finne mat. Hvis du lager en fin foringsplass for småfuglene, velger de å være hos deg og gir flott underholdning hele vinteren.

Pålitelig restaurant

Det er noen smarte råd du bør følge for å få fuglene til å trives. Fugleelsker Anne Holter-Hovind som har skrevet boka «Fuglefryd», er opptatt av å tilby fuglene en pålitelig restaurant om vinteren.

– Det aller viktigste er i det hele tatt å mate fuglene. Og aller best er det om det alltid er fôr tilgjengelig, slik at fuglene vet at de finner mat hos deg. Da slipper de å fly rundt i nabolaget og lete, sier Anne.

– Fuglene velger å være der de har det godt. Og da bør også foringsplassen plasseres et sted hvor de ikke føler seg utsatt for rovdyr og mennesker. Jo mer ulik mat, desto flere fugler finner noe de liker. Hvis du mater over år vil det komme flere fugler, fordi de vet om stedet. Du blir en vert som fuglene kan stole på.

Annes lille tommelfingerregel er: Fornøyde kunder = stamgjest = jungeltelegraf = glad hageeier!

Hagetellingen 2020

Hvert år blir tusenvis av folk landet rundt med på å telle fugler. I år ble det meldt om 460 000 fugler fra 9000 hager. Norsk Ornitologisk Forening kan melde at årets tre på topp var, som vanlig, kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det er gledelig at dompapen er tilbake til normalen på sin 4. plass, etter at den var nede på 6. plass i fjor.

Svarttrostens rekordår i fjor ble ikke gjentatt i år, og den falt fem plasser, fra 4. til 9. Fjorårets nykommer på topp 10, rødstrupen, klarte ikke å ivareta den bragden i år.

FLERE I FJOR: Dompapen er selve julefuglen og har prydet mangt et julekort. Den fikk en god fjerdeplass i fugletellingen i 2020. Foto: Paul Kleiven/NTB
FLERE I FJOR: Dompapen er selve julefuglen og har prydet mangt et julekort. Den fikk en god fjerdeplass i fugletellingen i 2020. Foto: Paul Kleiven/NTB Vis mer

En god meny

Så hva skal du servere de små så de vil trives hos akkurat deg? Ulike fuglearter har ulike typer favorittmat, så ved å variere mattilbudet kan du forvente en variert artssammensetning på fuglebrettet. Ifølge nettstedet Miljølære som driftes av Universitetet i Bergen, gir nebbet en liten pekepinn på hva fuglene foretrekker: Små nebb finner lett insekter, mens kraftige nebb har egenskapen å bryte opp harde frøskall på en enkel måte. De fleste av disse artene spiser ikke bare én type mat, så selv om du legger ut spesialfôr til favorittfuglene dine, dukker det gjerne opp flere arter.

I tillegg til å legge mat på brettet kan du supplere mattilbudet ved å henge opp meiseboller eller lignende på eller i nærheten av fuglebrettet. Fuglene trenger fett i kulda.

Sjekk maten du gir til fuglene. Hvis frøblandinger eller brød er muggent må det ikke legges ut, dropp også alt som er salt. Sjekk posen med solsikkefrø, er det tomme skall og rusk der, er frøene av lav kvalitet. Billig fuglefôr kan være av så dårlig kvalitet av fuglene ikke vil ha maten. Det kan være en årsak til at du ikke får besøk på fuglebrettet.

Fuglenes favorittfôr:

Solsikkefrø: Grønnfink, dompap, kjøttmeis, spettmeis

Usaltede peanøtter: Meise-fugler, sisik, spettmeis.

Hampefrø: Bjørkefink, blåmeis, bokfink, dompap, gråspurv, grønnfink, pilfink, kjøttmeis.

Talg, ister, kokosfett, spekk: Blåmeis, nøtteskrike, skjære, større hakkespetter, kjøttmeis. Pass på at talgen er av god kvalitet, hvis ikke kan den lett fryse når det blir skikkelig kaldt. Og det er jo da den trengs mest.

Eple, pære, rogn: Troster, sidensvans, stær.

Havre, brødsmuler og kokt ris uten salt: Gulspurv, gråspurv.

Villfuglfrø, linfrø: Bokfink, gråsisik, gråspurv, grønnfink, pilfink. Hvitt brød, som loff, bør ikke gis i for store mengder da det kan gi fuglene diaré.

Det kan også være en god idé å tilby fuglene vann (hvis det ikke fryser til is). Det hjelper på fordøyelsen deres.

JULENEK: Ikke bare godt for spurven, men koselig vinterpynt også! Foto: Anette Karlsen/NTB
JULENEK: Ikke bare godt for spurven, men koselig vinterpynt også! Foto: Anette Karlsen/NTB Vis mer

Hvor skal de spise?

Som med en restaurant for mennesker, er beliggenhet viktig, og det er tre elementer du bør tenke på. Velg et sted i hagen hvor fuglene kan føle seg trygge. Fuglene trenger steder å flykte til hvis det kommer rovfugl, katt og andre de opplever som en trussel. Materen bør henges i eller ved trær eller busker, og disse bør være litt fyldige med tette kratt (hekk eller busk), samt høye trær. Mange fugler blir sittende på bakken under materen og spise restene fra bordet, så sørg for at det ikke er gjemmesteder for katter like ved. Helst bør det være relativt åpent i en to meters radius, mer hvis du har en seriemorder i hjemmet. Velg et sted hvor du lett kan se fuglene fra nøkkelrom i huset (og fra sitteplasser i hagen hvis du mater i utesesongen). Kanskje du har fuglemateren hengende så du kan se den fra kjøkken- eller stuevinduene. Husk, du skal komme deg fram til materen også når det er en halvmeter snø i hagen …

Kilde: Anne Holter-Hovind, moseplassen.no

Hjelp gulspurven

Gulspurven kan bli en trofast gjest på fuglebrettet hvis du mater med havregryn og brødsmuler. Den setter også pris på det tradisjonelle juleneket. Gulspurven er litt større enn en gråspurv og skiller seg klart fra den med sine gule og brune farger. Den har en sang som er lett å kjenne igjen om våren – det høres ut som om den teller til sju.

Tidligere var gulspurven vanlig fra Sørlandet til Finnmark, men siden 60-tallet har tallet på fugler gått kraftig ned. Den er derfor «nær trua» på den norske rødlista.

Kilde: Naturvernforbundet

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer