Slektsforskning

Slektsforskning: Her er nybegynnertipsene

Har du en forbryter i familien du ikke visste om? Eller kanskje en adelig? Slektsforskning kan gi deg spennende informasjon om dine forfedre.

FAMILIEHISTORIE: Karen Bendix Larsen har funnet ut mye om sin norske stamfar og familien som bodde i Nyhavn i København. Foto: Claus Peuckert
FAMILIEHISTORIE: Karen Bendix Larsen har funnet ut mye om sin norske stamfar og familien som bodde i Nyhavn i København. Foto: Claus Peuckert Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Særlig én gren av familien dukker opp i Karen Bendix Larsens forskning: Familien bodde i Nyhavn i København. De fleste arbeidet med skipsfart. Stamfaren het Hans Hansen Anker, og kom fra Norge. Han fikk mellom fem og seks sønner i Danmark, men tilbrakte mesteparten av livet på havet før han døde av tropesykdom på øya Saint Croix som tilhørte den danske kolonien i Det karibiske hav.

ADELIG ELLER FORBRYTER: I slektsforskningskretser er det prestisje med en forbryter eller adelig i familien. Karen Bendix Larsen har oppdaget at ikke alle historier stemmer. Foto: Claus Peuckert
ADELIG ELLER FORBRYTER: I slektsforskningskretser er det prestisje med en forbryter eller adelig i familien. Karen Bendix Larsen har oppdaget at ikke alle historier stemmer. Foto: Claus Peuckert Vis mer

– Plutselig blir historien levende og veldig nær. Min tipptippoldefar var på Saint Croix under slaveopprøret i 1849, et opprør som var med på å sette en endelig stopper for slaveriet, forteller Karen Bendix Larsen.

Det var hennes tante som introduserte henne for slektsforskning allerede i ung alder. Det var tanten som fortalte om den norske greina i familien som bosatte seg i Nyhavn i København i forrige århundre.

I mange år gikk det historier i familien om at tipptippoldefaren hadde tatt med seg en kvinne fra Karibien. I løpet av sin forskning på slekten oppdaget Karen imidlertid at denne historien var usann.

I slektsforskningskretser er det prestisje i å ha adelige eller forbrytere som forfedre. Ifølge Karen er det mange eksempler på familiehistorier som har vist seg å ikke stemme.

Populær slektsforskning

Medlemstallet i slektsforskningsgrupper på Facebook og andre sosiale medier stiger, og gjennomsnittsalderen blir stadig lavere. I takt med at historiske dokumenter digitaliseres blir forskningen lettere.

Er du nysgjerrig på livene til slekten? Her er guiden til hvordan du kommer i gang med slektsforskning.

Nybegynnertips:

DIS Norge et lurt sted å starte. På Slekt og data, som er nettstedet til DIS Norge, finner du mange gode tips:

  • Start med deg selv og skriv ned navn på mor, far, søsken, besteforeldre og kanskje oldeforeldre eller tippoldeforeldre.
  • Ta kontakt med eldre familiemedlemmer som lever og snakk med dem om slekten.
  • Skriv ned alt du vet om familien for å få en oversikt over hva du lurer på.
  • Bruk gamle fotoalbum og skriv ned opplysninger om personene.
  • Sjekk om det allerede finnes slektstavler eller slektsbøker i familien eller om familien er omtalt i bygdebøker.
  • Finn opplysninger i gamle brev, dagbøker og postkort.
  • Vær systematisk. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene dine. Du vil få behov for å sjekke kildene dine igjen.
  • Kildekritikk er viktig. Bruk flere kilder til å bekrefte opplysningene du har. Vær 100 prosent sikker på at personene du finner er personer som faktisk tilhører din familie. Det er kjedelig å finne ut at man har forsket på feil slekt.
  • Gjør ferdig én del av familien før du begynner på en annen.

Slektsforskningsprogram

Gode eksempler er Legacy, Brothers Keeper, Ancestral Quest eller My Heritage. Her kan du taste inn informasjon etter hvert som du finner den. Programmet lager ditt slektstre og gir overblikk over aner og slektninger. Informasjonen kan du ha tilgjengelig på din smarttelefon, iPad eller datamaskin.

Slekt og data har flere tips til ulike slektsprogram for PC eller Mac.

I dag er det enkelt å søke etter forfedrene hjemmefra. Gode steder å lete er i Digitalarkivet hvor du kan søke i folketellinger og kirkebøker. Hos Nasjonalbiblioteket kan du søke direkte på navn. I Slekt og datas database Gravminner kan du finne slektninger i perioden etter år 1900.

Intervjuet med Karen Bendix Larsen ble først publisert i soendag@soendag.dk.