Shetlands-Larsen fortalte aldri familien om sine heltedåder under 2. verdenskrig

Skjult i en skuff lå beviset på hva Astrids far opplevde

Hos Astrid Larsens familie var det en skuff i stua som aldri ble åpnet. Skuffen inneholdt farens mange krigsmedaljer.

SJØOFFISER: Leif Andreas Larsen, også kalt Shetlands-Larsen krysset Nordsjøen 52 ganger med agenter, flyktninger og våpen. Her er han fotografert i 1952. Foto: NTB Scanpix
SJØOFFISER: Leif Andreas Larsen, også kalt Shetlands-Larsen krysset Nordsjøen 52 ganger med agenter, flyktninger og våpen. Her er han fotografert i 1952. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Astrid Larsens far var ingen ringere enn Leif Andreas Larsen, kjent som «Shetlandslarsen», en av 2. verdenskrigs mest dekorerte allierte sjøoffiserer.

Men fra barndommen husker Astrid Larsen (69) at faren helst ville slippe å snakke om krigen. Skjult i en skuff i stua lå hedersmedaljene som Larsen husker at hun fikk se, men som aldri ble tatt fram.

Leif Larsen snakket aldri om at han hadde risikert livet på sjøen eller hvordan det hadde vært å bli jaktet på av tyske bombefly på farefulle ferder over den mørke og voldsomme Nordsjøen.

På en inngangsdør til et hus på Shetland står dette på en kobberplakett: «Til minne om Leif Andreas "Shetlands-Larsen" og alle som var involvert i Shetlandsbussen.» Plaketten ble avduket av Astrid Larsen i 1991.

For 80 år siden holdt faren hennes til i dette huset.

Det var her det hele begynte, det topphemmelige oppdraget som i løpet av andre verdenskrig brakte 450 agenter og flyktninger ut av det tyskokkuperte Norge og våpen og sabotører inn, skriver programleder og mangeårig NRK-korrespondent i London, Gry Blekastad Almås i sin nye bok Norbritannia.

Det topphemmelige oppdraget

I boka tar Almås blant annet for seg den viktige historien om kampen nordmenn kjempet fra Storbritannia under 2. verdenskrig. Hun skriver om Leif Larsen som flyktet fra Norge til Shetlandsøyene og ble en del av den topphemmelige operasjonen som under britisk ledelse fikk navnet Shetlandsbussen. Med Shetlandsbussen over Nordsjøen ble 450 agenter og flyktninger brakt ut av Norge, mens våpen og sabotører ble brakt inn.

SKRIVER NED VIKTIG HISTORIE: Gry Blekastad Almås programleder og mangeårig utenrikskorrespondent for NRK er aktuell med boka Norbritannia - en reise i det norske Storbritannia. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
SKRIVER NED VIKTIG HISTORIE: Gry Blekastad Almås programleder og mangeårig utenrikskorrespondent for NRK er aktuell med boka Norbritannia - en reise i det norske Storbritannia. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

I voksen alder har farens historie ført til at Astrid Larsen har fått et nært forhold til Shetland. Jevnlig reiser hun til øygruppa for å tilbringe tid der.

Hun tror de sterke opplevelsene under krigen var årsaken til at faren aldri snakket om det han hadde opplevd.

– Han fortalte ingenting. Han var nok preget av det som hadde skjedd. Jeg tror krigen gikk sterkt inn på alle som opplevde den. Det er nok likt for veldig mange. Min mor snakket heller aldri om krigen.

Den forferdelige vinterstormen

Astrid Larsens mor hadde opplevd å bli enke før Astrid ble født. I november 1941 raser en forferdelig vinterstorm på Nordsjøen. «Det var den verste stormen i manns minne, og den fikk avgjørende betydning for Astrid Larsens tilblivelse», skriver Almås.

Leif Larsen var skipper på skuta «Arthur» som var midt ute på Nordsjøen under uværet. På vei fra Norge til Shetland mistet Shetlandsgjengen en av sine menn. Karsten Sangolt falt over bord og druknet. Mannskapet var i sorg. En småbarnsmor i Norge hadde blitt enke uten å vite det.

Da Leif Larsen besøkte Sangolts enke etter krigen utviklet det seg følelser mellom dem. De ble et par og fikk tre døtre der Astrid er den yngste.

– Det var en lykke for begge to. Hun var jo gift med Karsten som var med min far på en av båtene. Min mor satt hjemme og visste ingenting før krigen var slutt. Hun fortalte aldri noe om dette, men det gikk sterkt inn på henne. Det er få som opplever sånt uten å bli preget av det, sier Larsen.

– Sterkt å tenke på jobben de gjorde

Leif Larsen var ikke alene om å legge lokk på sin egen krigsinnsats. Krigsgenerasjonen som nå er i ferd med å dø ut, snakket lite om det de opplevde. Mange hadde traumer etter krigen. Samtidig var det en generasjon som ikke snakket om følelser.

Astrid Larsen har vært smertelig klar over at mange etterkommere også har fått lese vonde ting om sine fedre og bestefedres holdninger og innsats under 2. verdenskrig.

For henne har det vært godt å få se dokumenter som beskriver farens innsats. Spesielt har det gjort inntrykk å lese boka Shetlandsgjengen – Heltene i Nordsjøen, skrevet av Asgeir Ueland. Uelands bok er basert på dypdykk i krigsarkivene.

– I boka står det at han var en helt. Det gledet meg selvfølgelig. Det er jo ikke alltid det står bare positive ting i de filene. Jeg kunne jo ha funnet ut at ting ikke var så bra likevel, sier hun og understreker det samme som Leif Larsen selv gjorde i alle intervjuer han ga: At alle i Shetlandsgjengen gjorde en sterk innsats.

– Det er kjempeviktig å si. De var avhengige av hverandre hele tida. Det var mange som ble omtalt rosende i den boka. Det er sterkt å tenke på jobben de gjorde. Den innsatsen far gjorde var en blanding av mot og dumdristighet. Han var en dyktig sjømann, men han var selvfølgelig heldig som ikke ble beskutt.

Engasjerte seg i veteranenes rettigheter

Etter krigens slutt, i 1946, opplyste britene norske myndigheter om at krigens største sjøhelt bodde i Bergen, ifølge Dagbladet. Larsen ble blant annet tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med to sverd og stjerne, krigsmedaljen med tre stjerner, St. Olavs-medaljen med ekegren og medaljer fra England, USA og Finland.

En mørk side av krigshistorien i Norge er at sjømennene som kjempet motstandskampen under 2. verdenskrig fikk dårlig mottakelse her hjemme etter krigen. Samfunnet mente de hadde flyktet fra nøden i hjemlandet.

Astrid Larsen forteller at Leif Larsen fikk god behandling.

– Men han engasjerte seg i hvordan krigsveteranene ble behandlet og jobbet for at de skulle få erstatning etter krigen. Han engasjerte seg for dem som ikke fikk pensjonene de skulle hatt.

Hun tror han levde et godt liv etter krigen.

– Han levde et alminnelig familieliv. Han var ikke blant dem som ble hardest rammet, men han hadde nok sine utfordringer som de fleste hadde etter krigen.

HEDRES: Monumentet over Leif Andreas Larsen er laget av kunstner Knut Steen og er plassert på Torgutstikkeren i Bergen. Kronprins Haakon avduket monumentet i 1995. Foto: Morten Hval NTB Scanpix
HEDRES: Monumentet over Leif Andreas Larsen er laget av kunstner Knut Steen og er plassert på Torgutstikkeren i Bergen. Kronprins Haakon avduket monumentet i 1995. Foto: Morten Hval NTB Scanpix Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer