Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Året som gikk, har vært både det beste og det verste. Vi ble så isolert fra resten av familien, men samtidig fikk vi et nytt familiemedlem, sier Kristina, som fødte sitt andre barn i oktober.

I bakgrunnen høres latinske toner, og treåringen roper på moren som snakker i telefonen med oss. Kjærligheten gjorde at hun havnet på solkysten. Den blide jenta fra Finnsnes i Nord-Norge og spanjolen Alejandro Jimenez Galindo (39) falt for hverandre da de begge studerte i Nederland for 15 år siden. I fem år har de bodd i den populære feriebyen Marbella, vakkert beliggende ved Middelhavet og velsignet med flotte strender.

Psykologparet kan forutse skilsmisse på fire minutter - dette er faresignalene

Vi Pluss

Blandede følelser

Sist de traff øvrig familie, var i julen 2019. Det siste året har Kristina kjent veldig på savnet, midt oppe i sin egen lykke og familieforøkelse. Datteren Sofia kom til verden 1. oktober i fjor. Verken familien i Norge eller Spania har møtt henne, da de ikke har kunnet reise i frykt for coronaviruset. Storebror Marco (3) har heller ikke fått treffe besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

– De har med andre ord gått glipp av et helt år i hans liv, der utviklingen fra to til tre år er enorm, sier Kristina.

Hun synes det er leit at familien går glipp av de dagligdagse tingene, som at Marco lærte seg å svømme i sommer.

– Han er blitt storebror, noe han synes er stor stas. Jeg skulle ønske familien min kunne være her slik at han kunne vist dem lillesøsteren som han er så stolt og opptatt av, sier hun.

Moren til Kristina lagde et fotoalbum med bilder av hele familien til Marcos toårsdag. Gutten kikker i albumet hver eneste kveld før han legger seg, og det er helt tydelig at han savner dem.

- Mamma bruker smittevern som unnskyldning for å slippe å se barnebarna

Vemodig

De er spente på når en Norgestur vil la seg gjøre.

– Vi er jo litt avventende – datteren vår er så liten. Vi vil ikke ut og reise for tidlig heller, og vi er også redde for å dra med oss smitte til Norge, sier Kristina.

Selv om verden ser en mulig ende på pandemien i år, lurer usikkerheten under overflaten.

– Jeg har fryktet at det vil komme en tredje bølge – men så fort de får kontroll på denne, håper vi å kunne reise, sier hun.

Familien på fire har et håp om å tilbringe hele juli måned i Norge, og Alejandro har spart en måned med pappaperm til dette formålet. De krysser fingrene for at det blir mulig.

Under pandemien har Kristina følt ekstra på hvor mye hele den utvidede familien betyr. De velmente rådene fra moren, de gode samtalene med søsteren over en kaffekopp. Hun har et nært forhold til både foreldre og søsken.

«Nå slipper de å besøke meg, for nå kan de skylde på corona»

– Alejandro og jeg er vant til å reise veldig mye for å møte de vi er glade i. Så når vi plutselig ikke kan reise lenger, er det veldig vemodig. Savnet etter våre nærmeste, både venner og familie, er stort, sier hun.

– Nå som vi er tvunget til å være fra hverandre, ser jeg virkelig hvor mye disse personene betyr for oss. Jeg tenker på alle de små tingene som de pleier å gjøre for oss, og setter så stor pris på dette.

Nordmenn i utlandet

Før pandemien kom var det lettvint å reise mellom landene, med mange flyavganger. Dermed var ikke overgangen til å bosette seg i Spania så stor for Kristina. Utenriksdepartementet går ikke ut med tall på hvor mange nordmenn som befinner seg i utlandet til enhver tid, og ingen synes å ha oversikt over hvor mange nordmenn som er permanent bosatt i utlandet på grunn av jobb, studier eller familie. I 2019 utbetalte Nav ytelser til 75 000 personer bosatt i utlandet. Over halvparten av pengene – 4,6 milliarder – gikk til alderspensjonister.

Kristinas familie hadde planer om å reise fra Marbella til Norge i mars i fjor. Så kom coronaen. Deretter ble Kristina syk med lungebetennelse, og ville heller ikke reise siden hun var gravid.

– Planen var at mamma og søsteren min skulle komme hit i høst, i forbindelse med Sofias fødsel. Så kom den andre coronabølgen, og da innså vi at det ikke lot seg gjøre, sier Kristina.

- En tid vi aldri får tilbake

For Kristina er det sårt å tenke på alt det nære og gode familien i Norge gikk glipp av i 2020.

– Dette er en tid vi aldri får tilbake, konstaterer hun.

Tapet av de nære opplevelsene i familien gjelder også for Alejandros del. Foreldrene hans bor i byen Almeria, som ligger 26 mil øst for Marbella. De har heller ikke kunnet komme på besøk, da de tilhører risikogruppa. Alejandros mor har fire barnebarn, og har vært med på alle fødslene unntatt Sofia sin.

– Hun er kjempelei seg for at hun ikke har kunnet komme, forteller Kristina. Båndene er tette på begge sider av familien, og de har måttet finne nye måter å kommunisere på.

Her besøker Anne-Lise barnebarna - uten å møtes

– Vi snakker med dem hver dag på FaceTime, heldigvis. Det har gjort ting litt lettere, men det blir jo ikke det samme, påpeker Kristina.

Treåringen Marco sier ofte at han vil snakke med besteforeldrene – men så blir han litt flau når videokameraet skrus på. Noe som jo er naturlig for barn på hans alder, påpeker moren. Søsteren Marianne (41) har barn i noenlunde samme alder som Kristinas barn.

– Hun fikk sitt tredje barn i januar i fjor, og jeg synes det er utrolig trist at jeg ikke har fått møtt dem. Det er rart å tenke på at jeg har et tantebarn som jeg ikke har sett, sier Kristina stille.

Venner stilte opp

En solfylt oktoberdag i fjor ble Sofia født ved et privat sykehus i Marbella. Kun mannen fikk være med på fødestua, og dermed manglet de barnevakt til Marco. Heldigvis stilte gode venner opp.

– Det at venner passet storebror gjorde alt for meg; de var familien som vi trengte i den situasjonen, sier Kristina, som ble rørt av innsatsen deres.

Hun fødte ved planlagt keisersnitt, og det hele gikk veldig greit. Et par dager etter fødselen bar det hjem. Familien på fire bor i en romslig leilighet med tre soverom og to bad, som ligger gunstig plassert mellom stranden og et lite bysentrum. Kristina er selvstendig næringsdrivende i solrike Marbella. Hun selger ferieboliger, hovedsakelig til nordmenn. Til tross for pandemien har firmaet hennes klart seg greit så langt.

– Selv fikk jeg solgt flere boliger sist sommer, selv om en merker at enkelte føler på usikkerhet rundt konsekvensene av pandemien, sier Kristina.

Frykter svindelmetode: Bruker barnebarn i falske videoer

- Familien er avgjørende

Psykolog og doktorgradsstudent Christer Lunde Gjerstad påpeker at familiens betydning er avgjørende for de fleste av oss.

– Selv om gode venner på et vis kan oppfylle noen av de samme behovene, er det som oftest familien som har forrang når det gjelder livets virkelig store begivenheter, som det å få barn, sier han.

De fleste mennesker har derfor en forventning om at familien bør være til stede ved begivenheter som fødsler og barnets første leveår.

– Dersom disse forventningene ikke kan innfris, kan det være tungt å slå seg til ro med, sier Gjerstad.

– Ikke lenger å kunne omgås de man bryr seg om og ønsker å dele livets små og store øyeblikk med, vil for enkelte oppleves som svært utfordrende. I tillegg kommer usikkerheten, ettersom ingen vet når pandemien vil ta slutt, fortsetter han.

Selv om det har vært en vanskelig tid, viser erfaringer fra tidligere krisetider at folk også kan vokse og utvikle seg som følge av de utfordringene man møter, ifølge psykologen.

– En del har kanskje også fått kjenne på at det å tilbringe mer tid hjemme med kjernefamilien føles godt, og at det bidrar til å styrke båndene innad i familien.

- Foreldre med voksne barn bør strengt tatt ikke blande seg i dette valget

For Kristinas del har kontrastene virkelig vært store i året som har gått. Hun forteller om den dagen da regjeringen endelig åpnet opp samfunnet litt etter litt etter første lockdown. Kristina gikk da en tur på Marbellas berømte strandpromenade med mann og barn, og de ruslet ned til vannkanten for å leke i sanden. Idet hun kikket rundt seg – på knallblått hav, med Sierra Blanca-fjellene som et spektakulært bakteppe – og deretter møtte blikket til dem hun er aller mest glad i, følte hun på en enorm takknemlighet for alt det fine hun har her i livet.

– Selv om vi savner familie og venner i Norge, så trives vi så godt her vi bor. Vi føler oss tross alt utrolig heldige.

«Tillat at ikke alt er perfekt om dagen»

- Slik jakter jeg på lykke når verden føles som Ragnarok