Aldri har potetforbruket her i landet vært lavere

Roten til mye godt

Sett brennende kjærlighet, fransk potetsalat eller røsti på menyen og oppdag alt det gode du kan lage med poteter.

POTETKRISE: Den har reddet oss gjennom sultkriser, nå er det poteten som trenger å reddes av oss. Både forbruk og iproduksjon har gått kraftig ned de siste årene.
POTETKRISE: Den har reddet oss gjennom sultkriser, nå er det poteten som trenger å reddes av oss. Både forbruk og iproduksjon har gått kraftig ned de siste årene. Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Har du sluttet å koke poteter, så er du ikke den eneste. Det ser ut til at vi nesten helt har glemt å spise poteter i følge ferske tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.

Uttrykket «å være som en potet» er en hedersbetegnelse, for poteten er allsidig og kan brukes til nesten alt - fra potettrykk i barnehagen til brennevinsproduksjon som akevitt og vodka og selvfølgelig til mat.

All statistikk viser at potetforbruket går ned. Nå spiser gjennomsnittsnordmannen cirka 16 kg poteter i året. Undersøkelsen viser også at poteter er mest populær blant eldre mennesker som bor på bygda, mens de unge i byen ser mer og mer bort fra poteten. Yngre mellom 18 og 30 år spiser svært sjelden poteter og 30 prosent spiser ikke poteter i hverdagen.

Bare i løpet av de siste 20 årene har nordmenns inntak av potet gått ned med nesten 50 prosent.

Mer potetgull

Tross denne nedgangen i produksjonen viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at det likevel produseres mye mer poteter i Norge enn det spises som konsumpotet. Noe til produksjon av pommes frites, potetgull og andre populære potetprodukter. Poteten blir også brukt i produksjon av stivelse og sprit.

Vaner i endring

Vi skal ikke gå mange tiår tilbake for å skjønne at det har skjedd noe radikalt i måten vi spiser på. Poteter var fast følge til så og si alle middager unntatt når det ble servert pannekaker og grøt.

Poteten har møtt konkurranse fra ris og pasta, som nordmenn har spist mer av de siste årene.

Populære dietter der stivelsesrike matvarer som potet er nei-mat, har også gjort at mange har sluttet å spise potet.

- Det er lite kunnskap om potet utover at den kan kokes og serveres til tradisjonelle middagsretter. Potet blir assosiert med husmannskost, kan Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker fortelle.

«Potetprester»

Det er en kunst å koke perfekte mandelpoteter.
Det er en kunst å koke perfekte mandelpoteter. Vis mer

Først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren. Men mange var skeptisk til den nye knollen.

«Potetprester» er en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet.

Potetprestene kan langt på vei få æren for at poteten ble verdsatt som grønnsak. I nødsår, ikke minst under napoleonskrigene, regner man med at prestenes innsats sparte livet til tusenvis av nordmenn, som ellers ville sultet i hjel.

Poteten var svært viktig når det var mangel på andre varer. Under og etter krigen ble det dyrket poteter på den minste lille hageflekk, ja selv i bakgårder i hovedstaden var det små potetåkre.

Mange potetsorter

Det finnes et stort antall poteter, over 85 arter og nesten 3000 sorter på verdensbasis. Den «hvite poteten» er den vanligste her i landet.

Beate er en av de mest vanlige potetsortene i Norge. Du finner også nye norske potetsorter.

Nansen er en ny potet som både smaker godt og har utseendet med seg. Dette er den første norske potetsorten som er utviklet på mange år.

Blå Kongo er en lilla potet som smaker og brukes som vanlig potet. Foto: Heiko Junge/SCANPIX
Blå Kongo er en lilla potet som smaker og brukes som vanlig potet. Foto: Heiko Junge/SCANPIX Vis mer

Vi må ikke glemme at vi har flere gourmetpoteter. Gulløye som produseres nord for Polarsirkelen, ringerikspotet og mandelpotet regnes som våre beste poteter.

Se deg litt rundt i grønnsakdisken, så finner du mange potetsorter som er pakket i informative poser. Der kan du lese om egenskapene til de ulike potetene, om de er kokefaste eller melne. Et stort pluss er at de er ferdig vasket.

Lagring av poteter

Poteter må ikke utsettes for lys og varme. De bør lagres kjølig, og skjermes for støt for å hindre utvikling av glykoalkaloider, som gir grønne poteter.

Lav temperatur forsinker utviklingen av groer og gjør at poteten holder seg fast og fin lenger.

Optimal lagringstemperatur er 5-6 grader. Blir det for kaldt blir poteten søt.
Optimal lagringstemperatur er 5-6 grader. Blir det for kaldt blir poteten søt. Vis mer

Frysing av poteter

Rå poteter egner seg ikke til dypfrysing og får en søtlig smak når de blir liggende for kaldt, under 4 grader.

Kokes potetene i cirka fem minutter, kan de derimot fint fryses. Avkjøl potetene før du fryser dem ned.

Når potetene skal brukes, tines de over natten og stekes i ovnen sammen med middagen. Har du for eksempel kokt lapskaus med poteter er den utmerket å fryse.

Sett poteten på menyen

Poteten har gode vekstforhold i Norge og derfor er den tilgjengelig for en rimelig penge i alle matbutikker hele året. Mange ønsker å spise kortreist og lokalt, og da er poteten et svært godt valg.

Det er også en myte at det tar så lang tid å koke poteter. I løpet av 20- 30 minutter avhengig av størrelsen, er poteten ferdig kokt. Mens poteten koker eller steker lager du resten av middagen!

Poteten er nøytral i smaken, og passer derfor til alt! Prøv noen av oppskriftene våre, der poteten spiller hovedrollen.