Antifeministen ble kalt Mrs. America:

Phyllis kjempet innbitt MOT kvinners rettigheter

– Seksualundervisning er som homeparty for abort. Hennes måte å manipulere mediene på sammenliknes med Donald Trump.

ANTI-FEMINIST: Phyllis Schlafly fotografert under protester mot grunnlovstillegget Equal Rights Amendment i august 1976. Hun mente grunnlovstillegget som skulle sørge for likestilling var en trussel mot den amerikanske familien. Foto: AP/NTB Scanpix
ANTI-FEMINIST: Phyllis Schlafly fotografert under protester mot grunnlovstillegget Equal Rights Amendment i august 1976. Hun mente grunnlovstillegget som skulle sørge for likestilling var en trussel mot den amerikanske familien. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): På begynnelsen av 1970-tallet kjempet amerikanske feminister som Gloria Steinem og Betty Friedan for grunnlovstillegget Eguality Rights Amendment som ville sikre like rettigheter for alle borgere, uavhengig av kjønn. Tillegget skulle sikre rettigheter knyttet til likelønn, skilsmisse og eiendom i USA.

KVINNEKAMP: «Mrs. America» er et stjernespekket historisk drama om kvinnefrigjøringens førstelinje, og deres motstandere. Video: FX/HBO Nordic Vis mer

Tillegget ble første gang foreslått på 1920-tallet. Da det ble fremmet igjen i 1973 fikk det bred støtte, men en uventet motreaksjon sørget for at det aldri ble vedtatt og at det fortsatt debatteres i 2020. Protestene ble ledet av forfatteren, aktivisten og sikkerhetseksperten Phyllis Schlafly, som hadde startet en protestgruppe fra sitt hjem i Illinois.

Hennes argument var at forslaget om likestilling truet husmødrenes privilegier.

Hun mente likestillingstillegget ville føre til tvangsinnføring av fellestoaletter og at kvinner måtte avtjene verneplikt i forsvaret.

- Et «troll»

I serien Mrs. America, som hadde premiere på HBO Nordic 18. april, følges lederne på begge sider av den opphetede debatten. Historien om kvinners frigjøringsbevegelse fortelles gjennom de overbevisende og omstridte kvinnene som formet den.

Schlafly startet organisasjonen Stop ERA, der ERA er forkortelsen av grunnlovstillegget Eguality Rights Amendment. Seinere ble den omdøpt Eagle Forum, og utvidet til en større interessegruppe for konservative antifeministiske ideologier. Hennes livsverk var å fremme konservative ideologier om kjønnsroller. Schlafly avviste blant annet at sexdiskriminering fantes og mente at dette ikke var noe problem for dydige kvinner. Hun var også motstander av seksualundervisning og uttalte:

– Seksualundervisning er som homepartyer for abort.

REN MOBIL: Nei, du bør ikke bruke antibac på mobilen. Video: Ellen Karin Moen Vis mer

I miniserien Mrs. America presenteres Schlafly som en ambisiøs person som nektet å la sitt kjønn holde henne tilbake. Hun var helt uinteressert i kvinners rettigheter, men fikk oppmerksomhet for å snakke om nettopp kvinner.

«Jeg er ikke imot at kvinner oppnår suksess; jeg er ikke imot at kvinner arbeider utenfor hjemmet» uttalte hun til sine kritikere når hun ble beskyldt for hykleri. Schlafly angrep kvinnebevegelsen som hun karakteriserte som en liten, elitistisk gruppe som snakket ned husmødre.

KONSERVATIV: Phyllis Schlafly snakker under en pressekonferanse i Washington DC i 1987. Foto: AP/NTB Scanpix
KONSERVATIV: Phyllis Schlafly snakker under en pressekonferanse i Washington DC i 1987. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

«Hun var et troll lenge før begrepet eksisterte. Hun startet sine taler med å takke sin mann for at han lot henne delta i den offentlige samtalen, fordi hun visste hvor mye det hisset hennes feministmotstandere», skriver kulturkommentator i avisa The Atlantic, Sophie Gilbert.

Manipulerte pressen

En av flere som sammenlikner Schlafly med Donald Trump er Margaret Wolf Freivogel, tidligere Washington-korrespondent for avisa St. Louis Post-Dispatch. Freivogle fulgte Schlafly tett på 80-tallet.

«I lang tid før Donald Trump mestret Schlafly taktikken å manipulere pressen til sin fordel», skriver Freivogel i USA Today.

Som reporter brukte også hun Schlaflys spisse sitater. Ifølge Freivogel hadde Schlafly alltid et bredt smil og et sterkt sitat klart for pressen. Hun var en mester i å unngå spørsmål hun ikke ville svare på. Blant annet var det ingen som fikk vite hvor mange medlemmer Eagle Forum faktisk hadde.

Freivogel mener det er den samme situasjonen reportere møter i dag med Donald Trump. Omtalen av hans løgner snus til hans fordel. Ifølge Freivogel klarte Schlafly alltid å få mer oppmerksomhet enn hun fortjente.

– Jeg angrer på at jeg som reporter ikke bidro nok til at folk kunne gjennomskue Schlafly, skriver hun.

MRS. AMERICA: Cate Blanchett (til venstre) spiller Phyllis Schlafly i miniserien Mrs. America som i disse dager kan sees på HBO. Foto: AP/NTB Scanpix
MRS. AMERICA: Cate Blanchett (til venstre) spiller Phyllis Schlafly i miniserien Mrs. America som i disse dager kan sees på HBO. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

Skitne triks

Schlafly døde av kreft i 2016 i en alder av 92. Dagen etter ble hennes siste bok publisert: The Conservative Case for Trump.

Gilbert i The Atlantic mener det er en skjebnens ironi at Schlafly døde bare to måneder før Donald Trump ble valgt som president.

– Han er en leder som er skapt i hennes bilde og som slo den første, kvinnelige presidentkandidaten landet har hatt, skriver hun og viser til en scene i Mrs. America der Schlafly uttaler:

«Den personen som alle legger merke til vinner alltid».

– Mrs. America gjør det klart at vi lever i ei tid Schlafly startet med skitne triks, manipulasjon av mediene og løgner. Serien forklarer hvordan hun forgiftet politikken. Hennes spøkelse er overalt, skriver Gilbert.

Kilder: NRK, Slate.com, Esquire, The Atlantic, USA Today.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.