Vi.no holder deg oppdatert på e-post
(Vi.no): Barnas leksikon fra 80- og 90-tallet gir tilbakeblikk til en tid hvor barna lærte om «negre», «buskmenn» og «eskimoer» - politisk ukorrekte ord som ikke lenger er i bruk.
- Dette var et gufs fra en annen tid. Jeg tror ingen ville funnet på å utgi et leksikon med slike utsagn og dette tankegodset i dag, sier Hilde Røer Johnsrud, redaktør for barnelitteratur i Bokklubben, som var den norske utgiveren av leksikonet.
- Det er viktig å gi en nøytral og riktig fremstilling i oppslagsverk beregnet for barn, sier Dag Larsen, utdanningsleder i Norsk Barnebokinstitutt, etter å ha sett på bildene.
Les også: Besteforeldre bør vite når de skal holde munn
Utelater forurensing og homofili
I bøkene fra 1986 nevnes heller ingenting om klimaendringer og homofili.
- Skulle man gitt ut dette i dag hadde det vært helt naturlig å ha med både klimakrisen, og ulike former for kjærlighet, sier redaktør Johnsrud.
- I 1986 var det ikke så lenge siden homofili hadde blitt legalisert. Aksepten i samfunnet var generelt mye mindre på den tiden, sier Tor Erik Jenstad, forsker ved institutt for språk og litteratur på NTNU.
Les også: 8 tips som gjør deg til suksess i eget hode
«Folkeslag i Afrika»
Her forklares europeere, negre, arabere og buskmenn med både tekst og illustrasjon.
- Illustrasjonene ville nok blitt justert i et barneleksikon i dag, også klesdraktene. Formuleringer som «samme klær som oss,» og «samme hus som oss» ville nok også blitt flikket på, sier Jenstad.
Larsen er enig i at illustrasjonene er uheldige.
- Illustrasjonene forsterker stereotypiene, og røper et slags hierarki. Lyshårede europeere i dress og kjole står bak, men høyt. De andre kunne hatt akkurat samme klær som europeerne, i stedet for tradisjonsdrakter, sier Larsen.
Både Larsen og Jenstad sier at «buskmenn» egentlig heter Sanfolk.
Betegnelsen inkluderer flere folkegrupper som snakker ulike språk og lever ved Kalahari-ørkenen.
- Leksikonteksten er både corny og nedsettende, mener Larsen.
Ingen av dem reagerer noe særlig på araber-betegnelsen, men påpeker at det finnes mange typer arabisk. Larsen reagerer på klesdrakten til araber-paret i illustrasjonen.
- Klesdraktene som vises kan være av en bonde og kona hans, men også av helt andre yrkesgrupper. Leser man det på gal måte, gir teksten og bildet her et inntrykk av at arabere er bønder som går i kjortler. Det er ikke bare misvisende, men direkte feil, sier han.
Les også: Dette må du vite om å oppbevare viltkjøtt
«Neger»
Ifølge Larsen ville kanskje ord som «svart», «afroamerikansk» eller «afrikansk-amerikansk» blitt brukt i dag.
- I dag er det ikke sikkert det ville blitt brukt noen ord i det hele tatt for å definere folks hudfarge. I stedet ville det kanskje blitt vist som bilde eller illustrasjon, sier han.
- «Neger» er ikke et navn og heller ikke nøytralt. At alle bor sør for Sahara er heller ikke dekkende. Aller minst at ordet skal være en «hedersbetegnelse».
Jenstad sier at man dokumentasjonsordbøker må ha med ordet «neger», fordi det tidligere har vært i bruk, men at det da blir lagt inn en advarsel om at det kan oppfattes rasistisk.
- Vi skal være klar over at ordet «neger» lenge har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge. Men som Språkrådet har sagt: det er dårlig folkeskikk å kalle folk med et ord de ikke liker, samme hva vi andre måtte mene, sier han.
Les også: Forbrytere fra fortiden: - Alle har en slektning som ikke er helt A4
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.