«Også de som dør alene, har hørt hjemme et sted»

KOMMENTAR: Ingen er bare det du ser. Det har NRK vist oss med serien «Ukjent arving»i høst.

VERDEN VENTER: Betzy Dahl fotografert som konfirmant. Lite visste hun om livet som ventet henne, enda mindre om hvordan hennes ettermæle brått skulle endres. Foto: Privat/NRK
VERDEN VENTER: Betzy Dahl fotografert som konfirmant. Lite visste hun om livet som ventet henne, enda mindre om hvordan hennes ettermæle brått skulle endres. Foto: Privat/NRK Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Ifølge jødisk tradisjon, er ikke en person borte før navnet hans sies, leses eller tenkes på for siste gang.»

Første gang jeg leste disse ordene, var i Simon Strangers bok «Leksikon om lys og mørke», der forfatteren forteller sin jødiske svigerfamilies historie. Over hele Europa er det lagt ned 25 000 snublesteiner med navn, fødselsår og dødsår. Jeg stopper alltid opp og leser navnene for meg selv når jeg kommer over slike steiner i fortauet. Den vanen ble ekstra betydningsfull etter at jeg leste Strangers bok. Jeg liker å tenke at minnet om menneskene som en gang bodde bak inngangsdøra ved snublesteinene, aldri vil dø.

I høst har NRK skapt minner om mennesker som ellers kunne ha blitt glemt gjennom serien «Ukjent arving». Vi.no har skrevet om hver eneste episode, og hver uke har disse artiklene vært blant våre best leste. Serien har minnet oss om at ingen mennesker er bare det vi ser.

Byoriginal hedres

Ta for eksempel Betzy Dahl: Hun døde alene på et sykehjem i hjembyen Harstad. Hun ble ansett som en byoriginal, hun var ikke som alle andre. Noen kalte henne Gale-Betzy, andre Fru Paris. Hun pyntet seg alltid før hun spaserte gjennom byen. Alle visste hvem hun var. Men hun døde alene, og da NRK sporet opp livet hennes, fant de både eventyrlig internasjonal suksess og personlig tragedie som må ha satt sine spor på Betzys sjel.

Etter at episoden ble sendt, har lokale krefter tatt initiativ til at Betzys liv skal hedres i hjembyen i form av en statue eller et gatenavn. Kritiske røster mener det er for seint å hedre noen etter deres død. Jeg mener det aldri er for seint å endre oppfatning av noen. Om Betzy aldri fikk oppleve hjembyens hyllest, betyr ikke det at hyllesten bør stummes. Dessuten elsker jeg alle monumenter og gatenavn og hyllester av tilsynelatende vanlige mennesker. Jeg liker tanken om at også hverdagsliv er verd å minnes.

Betzy Dahl døde alene på et sykehjem da hun var 92 år. I hjembyen Harstad var den velkledde damen en kjent byoriginal, men ingen ante at Betzy hadde båret på en stor hemmelighet nesten hele livet. Klipp: NRK Vis mer

Familiehistorie viktigere enn penger

«Ukjent arving» bygger på den svenske serien «Arvinge okände». Noen av fjorårets svenske episoder ligger tilgjengelig i NRKs nettspiller og kan sees her. Mens arven etter hovedpersonene i den norske serien varierer fra et par hundre tusen til flere millioner, er verdiene i de svenske episodene av gjennomgående beskjeden art. Jeg antar det henger sammen med at det er mindre vanlig å eie sin egen bolig i Sverige, og verdien etter boligsalg som regel utgjør den største delen av et norsk bo. Dermed får vi bekreftet det NRKs programleder Tarjei Strøm har uttalt til Vi.no:

– Det første jeg tenkte var at folk var opptatt av penger. Jeg hadde trodd det skulle være mer gameshow-stemning, men når kameraene er skrudd av, er de mer opptatt av slekten enn av pengene.

Sjakkmesterens millioner: Tore Jan Nilsen etterlot 6,6 millioner kroner da han døde. Nesten ti år etter hans død viser det seg at han har arvinger. Vis mer

Hvordan vil du bli husket?

«Ukjent arving» har hentet fram og belyst livshistorien til mennesker som kanskje ikke ellers ville ha blitt husket. Selve konseptet bygger på at dette har vært mennesker som ikke har hatt så mange rundt seg når de dør. Kanskje har de mistet kontakten med nær familie, kanskje kjenner de ikke så godt til sin egen slekt. Flere av dem har helt utrolige livshistorier som slektningene NRK til slutt sporer opp, ikke har visst om.

Historiene som er hentet fram, får oss til å tenke over eget liv og egen forgjengelighet. Det eneste vi vet om livet, er at det ender med døden. Hvem kommer til å huske oss, og hvordan vil vi bli husket? Sjansen er liten for at vi ender som estiske Johannes Kukk: NRK klarte ikke å spore opp ett eneste bilde av ham. I våre gjennomdokumenterte liv er det smått utrolig å tenke på. Kan det stemme at ingen noengang har rettet kameralinsa mot Johannes? Eller er det bare ingen som har tatt vare på bildene som er tatt av ham? Var det ingen han hørte til?

I 1952 går den estiske sjømannen Johannes Kukk i land i Bergen. Da han døde 92 år gammel i mars for sju år siden, var det bare to personer fra kommunen i begravelsen. Hvem var Johannes? Og var det virkelig sånn at han ikke hadde familie? Vis mer

Behovet for tilhørighet står sterkt i oss mennesker. «Ukjent arving» føyer seg i rekken av serier som har berørt ved de samme strengene i oss. «Hvem tror du at du er» dokumenterte slektshistorien til kjente nordmenn (episodene er ikke lenger tilgjengelige). Datoen har gått opp livet til en kjent person - og to helt ukjente som er født samme dag, i samme land. Felles for disse tv-programmene, er at de viser oss hvordan livene våre formes. Både av mer eller mindre tilfeldige hendelser, og måten vi takler dem på. Selv om livshistoriene som avdekkes ikke tilhører oss, handler de litt om oss alle. Det er noe veldig fint og gjenkjennelig ved selv de tristeste skjebnene. Og det er en nyttig påminnelse å ha med seg når vi møter mennesker som tilsynelatende lever et litt annerledes liv enn oss sjøl.

Som programleder Tarjei Strøm konstaterer i siste episode av Ukjent arving:

- Også de som dør alene, har hørt hjemme et sted.

Under kan du lese alle våre artikler om «Ukjent arving». Serien kan sees i NRKs nettspiller her.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer