Norges verste psykopater og massemordere

Nils Narumseie drepte to ektepar og fire barn med øks. Etterpå brente han ned huset

- Narumseie hadde alle tegnene på den klassiske psykopat: han var nemlig dyremishandler og tyv også.

RANDSFJORDEN: I et hus ved Randsfjorden i Oppland ble to ektepar og fire barn drept med øks i 1833. Morderen, Nils Narumseie, ble selv henrettet med øks, som en av de siste i Norge som fikk denne typen dødsstraff. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
RANDSFJORDEN: I et hus ved Randsfjorden i Oppland ble to ektepar og fire barn drept med øks i 1833. Morderen, Nils Narumseie, ble selv henrettet med øks, som en av de siste i Norge som fikk denne typen dødsstraff. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

(Vi.no): På 1700-tallet var neppe begrepet «psykopat» kjent, men personene og deres gjerninger var velkjente.

Det forteller Torgrim Sørnes, lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876.

Forfatteren mener at serie- og massemordere er psykopater alle sammen, uten unntak.

- Dette er mennesker som ikke har noen som helst slags fornemmelse av at andre menneskers liv betyr noe som helst, forteller Sørnes.

Mannen som inngår i historien som en av Norges aller verste psykopater, er morderen Nils Nilsen Narumsbakken, også kjent som Nils Narumseie.

Hans bestialske ugjerning rystet Norge.

Les også: Tortur og dødsstraff foregikk også i Norge

En klassisk psykopat

- Narumseie hadde alle tegnene på den klassiske psykopat: han var nemlig dyremishandler og tyv også, sier Sørnes til Vi.no.

Men det Narumseie ble mest kjent for, var de brutale mordene han gjennomførte i 1833.

Psykopaten brukte øks til å drepe et yngre og et eldre ektepar, samt fire barn på horribelt vis. Det yngste barnet var en tre måneder gammel baby, det eldste barnet ni år.

Torgrim Sørnes er lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876. Foto: Privat
Torgrim Sørnes er lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876. Foto: Privat Vis mer

Datidens høyesterett beskrev Narumseies ugjerning som «den skrækkeligste Ugierning, der i Mands Minde er begaaet her i Landet», sier Sørnes.

Ville hevne seg

Natt til 24.januar 1833, i huset ved Randsfjorden i Oppland, ble alle de åtte beboerne drept.

Deretter brente Narumseie ned huset.

Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke.

Mistanken falt raskt på en «ilde berygtet soldat», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele.

Wikipedia skriver at Narumseie i 1832 stjal et lommeur av sølv fra en auksjon på en prestegård.

Uret ble senere funnet og identifisert som tyvegods, og det var mannen Lars Østensen som oppbevarte lommeuret midlertidig mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var.

Østensen mistenkte snart Narumseie, og han ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef.

Dette ville Narumseie hevne.

Øksedrapet

Bevæpnet med sin brors øks, dro han en sen januarkveld til Lars Østensens hus der alle de åtte beboerne hadde lagt seg.

Døren var ulåst.

Narumseie slo først Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens.

Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet, men ble raskt funnet og drept.

Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen.

Lommeuret fant han ikke, men andre småting som en kam, et stykke vadmel og en pung med seks speciedaler, tok han med seg.

På morgenen, 24. januar, på sin egen 25-års fødselsdag, satte psykopaten fyr på huset og gikk hjem og la seg.

HENRETTET: Dette er øksen som ble brukt til å henrette Nils Narumseie og tre andre mordere mellom 1833 og 1838. Foto: Justismuseet.
HENRETTET: Dette er øksen som ble brukt til å henrette Nils Narumseie og tre andre mordere mellom 1833 og 1838. Foto: Justismuseet. Vis mer

Narumseies mor hjalp ham med å skjule tyvegodset, og fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men fortalte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset.

- Det var hans mor og hennes oppdragelse som fikk sin påpakning av retten; «der skal have indskudt ham meget Ondt», understreket dommeren i rettssaken, forteller Sørnes.

Narumseie ble dømt til døden ved halshugging, og liket hans ble deretter brent på bål.

«Moralsk sinnssykdom»

Allerede på sent 1700-tallet begynte man å beskrive personer som hadde normale, intellektuelle evner, men som likevel hadde underlige og urealistiske forestillinger, opplyser Sørnes.

- I Frankrike lagde man diagnosen «manie sand délire» , i USA «alienation of the mind». I 1833 lagde man så begrepet «moral insanity», altså «moralsk sinnssykdom» . Det siste ble definert som at individet var «ute av stand til å oppføre seg med anstendighet og forsiktighet i livet», sier Sørnes.

Da USAs president, James A. Garfield, ble skutt i 1881, beskrev psykiaterne hans morder, juristen Charles J.Guiteau, som å ha «moralsk sinnssykdom».

Andre sa at han var en «moralsk idiot», ifølge forfatteren.

- Fra 1888 dukket så ordet «psykopati» opp og erstattet «moralsk sinnssykdom». Det ble da definert som mennesker «som har en gitt intellektuell standard, men som gjennom livet viser atferdsforstyrrelser av anti-sosial eller a-sosial natur».

Skyldte på morens oppdragelse

Høyesterett ga moren til Nils Narumseie mye av skylden for at han var blitt en psykopatisk massemorder, men i dag har vi ikke et konkret svar på om psykopati skyldes enten miljøfaktorer eller gener.

- Man har ikke funnet et eget gen av psykopati, men man ser av og til at enkelte som har foreldre som er slik, blir slik selv. Da diskuteres det om det handler om gener eller oppdragelse - om de tar etter en rollemodell, sier Grethe Nordhelle.

Hun er psykolog, advokat og forfatter av flere bøker, blant annet om psykopatiske personlighetstrekk.

- Den største påvirkningskilden er miljøet. Mange med en slik personlighetsforstyrrelse har en type bakgrunn der foreldrene ikke har sett dem, og ikke gitt dem betingelsesløs kjærlighet, sier Nordhelle.

Les også: Barns frihet før og nå: - Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne

Kvinnelige barnemordere

Nils Narumseie var ikke den eneste psykopaten som sjokkerte befolkningen med en grusom ugjerning.

I 1832 ble Anne Forrestadstuen og datteren Marit halshugget på Ringebu for å ha begått en lang serie barnemord.

- De to ble dømt for til sammen åtte mord, men det ser ut til å ha vært adskillig flere, forteller Sørnes og legger til:

- Justisdepartementet beskrev moren Anne som «en for menneskelig Følelse i en ganske ualmindelig Grad blottet Forbryderske» - definisjonen på en psykopat, uten å bruke ordet.

I 1844 ble Ingeborg Olsdatter Grønlien halshugget for mordet på sin far; hun hadde drept ham med øks, hugget liket opp i småbiter og brent ham i peisen.

- I utgangspunktet hadde hun forlangt at hennes av to små barn skulle gjøre jobben, men de stakk av og hun måtte gjøre det selv, opplyser Sørnes.

- Hun hadde sannsynligvis også drept minst ett av sine egne barn, men denne saken ble ikke forfulgt videre.

Les også: Graver du i slekten er sjansen stor for at du finner en bråkmaker

Mishandlet svoger i to timer

Nils Asleson Tune var også en psykopatisk voldsmann av dimensjoner, som med brutalitet og overfall hadde terrorisert bygden i Ål i Hallingdalen i årevis.

En dag gikk han for langt, og slo sin svoger ihjel under en to timer lang mishandling i tallrike vitners nærvær.

- Det pussige er at Nils under rettssaken fikk en attest fra sin sogneprest at «han er et Menneske af et godt Hierte». Det var et åpenbart løgnaktig utsagn som dommeren umiddelbart kastet rett i bøtten. Ifølge dommeren var Nils «et hissig Gemyt og til uforsonligt Had tilbøieligt Menneske».

I 1818 ble han dømt og halshugget i Ål.

En annen psykopat var Sivert Moland, som i 1862 ble halshugget i Lofoten for giftmord på sin egen kone.

Sørnes opplyser at Justisdepartementet begrunnet motivet slik: «At komme i Besiddelse af en anden Kvinde, for hvem hans Tilbøielighed væsentlig har været af grov sandselig Natur (...), samt til Morderens følelsløse Grusomhed ved at gientage Forgiftelserne, efter at han havde seet sit Offers Lidelser».

- Med andre ord; igjen en beskrivelse av psykopati, avslutter Sørnes.

Kilder: Justismuseet, Wikipedia, «Menneskeham - de henrettede i Norge 1765 og 1771», Torgrim Sørnes (2018)

Les også: - Statstjenestemann (52) søker dame med «generende hårvekst»

Gå til Vi.no-forsiden