<strong>Sveitsiske Margrith Ettlin (50) hadde en drøm:</strong> «En dag skal jeg bli los i Norge». Foto: Siv-Elin Nærø
Sveitsiske Margrith Ettlin (50) hadde en drøm: «En dag skal jeg bli los i Norge». Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Nesten ingen kvinner deler yrke med Margrith (50)

Det finnes fortsatt yrker nesten helt uten kvinner. Møt en av Norges fire statsloser, Margrith fra fjell-landet Sveits!

Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Norges fjerde kvinnelige los kommer fra alpelandet Sveits. Nærmere bestemt fra en liten plass som heter Pfäffikon SZ og som ligger i nærheten av Zürich. Ingen i familien hennes har maritim bakgrunn.

– Da jeg var liten, var jeg veldig fascinert av fly. Vi dro ofte ut til flyplassen for å se på flyene. Jeg likte alt det tekniske med flymaskinen, og jeg drømte om å bli pilot. Men den gang var ikke det et yrke for kvinner. Så jeg tenkte ikke mer på det før mange år senere, forteller Margrith på flytende norsk.

<strong>Synes godt:</strong> Den røde jakken er losens uniform. – Losen er viktig og må være lett å se. Rødt er synlig. Vi har refleks på jakken. I tillegg har vi alltid med oss en redningsvest, sier Margrith. Ordet «pilot» er engelsk for los. Foto: Siv-Elin Nærø
Synes godt: Den røde jakken er losens uniform. – Losen er viktig og må være lett å se. Rødt er synlig. Vi har refleks på jakken. I tillegg har vi alltid med oss en redningsvest, sier Margrith. Ordet «pilot» er engelsk for los. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Det var mange grunner til at kvinner ikke ble los. Losen overtok føringen av skipet til det lå i havn. Derfor måtte losen ha en viss autoritet og respekt. I et mannsdominert samfunn på 1700-tallet kunne det være vanskelig for en kvinne å få den nødvendige respekten.

Selv om ingen kvinner var registrert som los på 1700-tallet, oppsto det rundt 1771 klager over at kvinner flere steder langs kysten opererte som los-oldermenn. For eksempel var det en kone som utøvde losoldermannens plikter da han ble syk. Det var også en enke etter en losoldermann som overtok sin manns yrke uten å ha blitt tildelt oppgaven etter vanlig prosedyre.

Margrith tok en kontorutdanning som var spesialisert mot bankvesenet. Hun flyttet til Genève og jobbet i bank i tre år. Der lærte hun å snakke flytende fransk. Så reiste hun på ferie for å se verden.

Etter et års tid, fikk hun et tilbud om å jobbe på et cruiseskip. Hun takket ja. Arbeidsoppgavene dreide seg for det meste om kontorarbeid og informasjon. Men det var broen på skipet hun ble dratt mot – nesten som da hun sto på flyplassen og drømte om å bli pilot:

– Jeg var fascinert av fartøyets kraftige maskin. Bevegelsen til skipet. Likte tanken på å manøvrere et så stort skip inn til havn – uansett vær. Det å ha det store ansvaret. Jeg likte tanken på å jobbe der samtidig som du kan reise og se hele verden.

<strong>Til sjøs:</strong> Når losen tilkalles, fører den karakteristiske losbåten Margrith til skipet som trenger assistanse. Foto: Siv-Elin Nærø
Til sjøs: Når losen tilkalles, fører den karakteristiske losbåten Margrith til skipet som trenger assistanse. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Rekordrask utdanning

Hun forteller at hun bestemte seg for å ta en maritim utdannelse. Et slikt utdanningstilbud fantes naturlig nok ikke i Sveits, så det enkleste var å dra til Italia. Der hadde hun venner og kunne bo rimelig. Utdannelsen tok vanligvis fem år, men Margrith gjorde den unna på tre. I 1996 var hun blitt kadettoffiser.

I 1768 får en overlos i det sønnenfjellske distrikt, kommandørkaptein Acheleye, brev fra enkemadame Maren Riberg. Der kommer det fram at hun driver som losoldermann i Eikvåg ved Farsund, uten å være formelt innsatt i stillingen.

Overlos Acheleye besvarer hennes forespørsler på samme måte som overfor andre losoldermenn. Men så begynner han å få klager fra andre loser som loser skip på havnen: De mener at kapteinene ikke kan få den samme hjelpen av henne som de kan få av en mannsperson som forstår embetet. Det er også vanskelig å godta hennes avgjørelser i diskusjoner.Overlosen foreslår for madammen at hun kan få en adjunkt som kan ta seg av de problemene som krever en mann. Men dette brevet blir ikke tatt nådig opp av madame Riberg: Hun svarer at hun klarer seg utmerket på egen hånd.

45 000 losoppdrag

Hvert år kommer det tusenvis av utenlandske skip til norske farvann. Losene border fartøyene ved utpekte bordingsmerker langs kysten ved hjelp av losbåt eller helikopter. Lostjenesten bidrar til å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å gi skipets mannskap nødvendig kunnskap om det norske farvannet, i tillegg til maritim kompetanse og erfaring. Kystverket har ansvaret for den nasjonale lostjenesten, og har rundt 290 loser i tjeneste fordelt på 18 losstasjoner. Lostjenesten i Norge utfører rundt 45 000 oppdrag hvert år.

Kilder: Kystverket.no, lokalhistoriewiki.no, sor-gjaeslingan.no, kystreise.no

<strong>Døgnvakt:</strong> Så var dette oppdraget over. Men Margrith har døgnvakt, så mobilen kan ringe når som helst. Da er det å gå om bord i losbåten igjen. Foto: Siv-Elin Nærø
Døgnvakt: Så var dette oppdraget over. Men Margrith har døgnvakt, så mobilen kan ringe når som helst. Da er det å gå om bord i losbåten igjen. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Den første jobben etter ferdig utdannelse var på en containerbåt, i samme rederi som Margrith hadde arbeidet før.

– Etter et år var jeg tilbake på cruiseskip. Hun begynte på det tyske ekspedisjons-cruiseskipet Hanseatic, hvor hun reiste til Antarktis for første gang og var der nesten i ti år. Etterpå byttet hun til det tyske forskningsskipet Polarstjernen. De leverte blant annet forsyninger til den tyske forskningsstasjonen Neumayer i Antarktis. Der var Margrith i nesten to år. Hun er deretter noen år på ekspedisjonscruiseskip. Dette er mindre cruiseskip som tar 130–160 passasjerer og som kan gå steder der de store skipene ikke kan gå. Som for eksempel i Arktis, Antarktis eller Amazonas. Et av skipene var MV Silver Explorer, som eies av det luksuriøse rederiet Silversea Cruises. I 2013 var hun blitt rederiets første kvinnelige kaptein. Hun arbeidet der fram til 2018.

Men Margrith hadde – for lenge siden – stått på broen på et skip som var på vei inn norskekysten. Da hun så losen som kom om bord på skipet, slo tanken ned i henne: «En dag skal jeg bli los i Norge».

Ingeborg redningshelt

Innseilingen til Flekkefjord, november 1852: Det er storm på havet. Sammen med flere andre står Ingeborg – som er tjenestejente for fyrvokteren på Varnes fyr – på land og ser at det engelske dampskipet Neptune er i ferd med å nærme seg brenningen og den visse død.

Dampskipet har flagget etter los. Men forgjeves. Og nå heiser de nødflagget. En fortvilet Ingeborg ser at ingen vil hjelpe. Da blir hun forbannet, og spør høyt om «der ikkje fanns mannfolk». Men ingen reagerer.Ingeborg får med seg to unge gutter, sammen hopper de i en båt og drar ut mot skipet. De kjemper seg gjennom bølger og brottsjø. De kommer seg om bord. Den engelske kapteinen Brownless skal ha blitt noe betenkt over å overlate skipet til en kvinne. Men han har ikke noe valg: Ingeborg er den eneste som er godt nok kjent til å klare denne jobben. Fra broen på Neptune loser hun dampskipet gjennom stormen og inn i Storfjorden. Først ved Abelsnes kommer det los om bord.

Margrith bestemte seg for å prøve:

– Etter nesten 22 år på sjøen, har jeg sett det meste av verden. Å være kaptein i dag, er heller ikke helt som før. Selvfølgelig har du ansvaret for navigeringen, men det er også blitt veldig mye kontorarbeid. For mye. Derfor sa jeg til meg selv: «Du kan prøve noe nytt. Liker du det ikke, kan du bare gå tilbake til det gamle livet».

Hun søkte på stilling som statslosaspirant. Først må man ha en teoretisk opplæring på Kystverkets hovedkontor i Ålesund. Deretter er det teoretisk og praktisk opplæring ved tildelt losstasjon. Man går inn i en skiftordning ved losstasjonen. Sertifikatsområdene er ulike ved de forskjellige losoldermannskapene, og derfor varierer opplæringstiden noe. Etter inntil 18 måneder avlegges den siste eksamenen.

Gjertrud Gjertsdatter Kvalsvik (1835–1900) arvet losbevillingen fra faren sin. Da han lå for døden, ga hun ham sitt ord på at losbevillingen, som lå på de ytterste sunnmørsøyene, aldri skulle gå ut av slekta.

For å holde løftet sitt, måtte hun gifte seg med en los. Det gjorde hun i 1835. Men losmannen hennes døde året etter. Tre år gikk, og Gjertrud giftet seg med losmann nummer to. De var sammen i åtte år. Men så ble han syk og døde.

Et år senere giftet Gjertrud seg igjen – med los nummer tre. Men etter fire år døde han på sjøen. Bare et år senere giftet Gjertrud seg med los nummer fire. Og de levde sammen lenge – helt til de ble gamle. Den fjerde losmannen døde bare en uke etter at Gjertrud selv gikk ut av tiden.

Tatt godt imot

Margrith har holdt på i temmelig nøyaktig et år, og har igjen et halvt år før hun blir statslos i hele området Møre og Trøndelag – som for øvrig hadde 4621 losoppdrag i 2018.

– I begynnelsen var det litt rart å gå fra å være sjef til å bli lærling igjen. Men det har vært veldig interessant. Jeg har lært masse i løpet av de siste tolv månedene, sier hun. Og fortsetter:

– Arbeidstiden er uregelmessig. Vi er seks mann på vakt. Med to uker døgnvakt og fire uker fri.

<strong>Kapteinens rådgiver:</strong> Margrith med den russiske kapteinen Aleksandr Ovodov. Hovedregelen er at alle fartøy med en lengde på 70 meter eller mer, er lospliktige når de er underveis i farvann innenfor grunnlinjen. Foto: Siv-Elin Nærø
Kapteinens rådgiver: Margrith med den russiske kapteinen Aleksandr Ovodov. Hovedregelen er at alle fartøy med en lengde på 70 meter eller mer, er lospliktige når de er underveis i farvann innenfor grunnlinjen. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Det er Kvitsøy losformidling som har ansvar for Margriths område.

– Jeg trives godt. Jeg har ikke vært på ett eneste skip der jeg ikke er blitt tatt godt imot. Man møter så mange forskjellige mennesker i denne jobben – det er mannskap fra hele verden. Og så er det alle slags skip, alt fra cruiseskip, til lastebåter og forskningsskip. Både nye og gamle. Været forandrer seg også fra dag til dag, så ingen arbeidsdag er lik.

Men Margrith utelukker ikke at hun i framtiden kan komme til å utdanne seg til los for mer nordlige områder:

– Som på Svalbard, for eksempel, sier hun. Verden ligger der og venter. Det er bare å følge drømmen.

Artikkelen er først publisert i Allers.

300 års historie – og mer til

  • Allerede i Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er det bestemmelser om losing av kongelige leidangsskip (krigsskip).
  • Bergen bylov av 1276 har bestemmelser om at handelsfartøy må holde los for egen regning.
  • I middelalderen var det loslaug rundt handelsbyene Bergen, Nidaros, Tunsberg og Oslo.
  • Kong Fredrik IIs forordning av 1561 innførte losplikt i enkelte norske farvann.
  • I 1720 ble hele norskekysten delt inn i to overlosdistrikter; det sønnenfjellske (fra svenskegrensen til Åna- Sira – sør i Rogaland) og det nordenfjellske (fra Åna-Sira og nordover). Dette ble dermed starten på et statlig losvesen i Norge.
  • Norges første kvinnelige statslos ble uteksaminert i 2006 – Solgunn Homme Breivik.
  • LOS300: Kystverket og Kystverkmusea markerer 300-årsjubileum av den norske Lostjenesten i 2020. I løpet av året blir det mange lokale arrangement langs kysten, med losen som tema. Blant annet vil museumsskipet M/S Gamle Oksøy vil seile fra nord til sør i sommermånedene.

Kilder: wikipedia.no, kulturradet.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer