(Vi.no): Utgangspunktet i ekteskapsloven er at alt ektefellene eier, er felleseie. Det vil si at verdien av alt ektefellene eier, skal deles likt ved død eller skilsmisse.

Dere kan kreve skjevdeling ved skilsmisse, det vil si at bestemte deler av formuen holdes utenfor delingen. Dette gjelder for eksempel verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, eller det du senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Ved død vil den gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie. Det vil si at den gjenlevende ektefellen overtar alt dere eier sammen og at arveoppgjøret utsettes. Dersom det finnes særkullsbarn, må disse samtykke til dette.

I tillegg finnes det såkalt pålagt særeie som skal holdes utenfor deling av felleseiet. Dette er gaver eller arv som den ene ektefellen har mottatt, der giver har bestemt at det skal være ektefellens særeie.

Særeie kan avtales i ektepakt

Hvis dere ønsker en annen ordning enn felleseie, kan dere avtale særeie i ektepakt. Fordelen med dette er at et framtidig oppgjør kan bli mer forutsigbart. Dere vil da også slippe å bevise hvem som eventuelt har rett til å skjevdele verdier eller eiendeler. Den som ønsker skjevdeling, har bevisbyrden for at verdien klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.