Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
(Vi.no): Jeg tror fadesen på nyttårsaften 2003 er årsaken til at jeg ennå ikke har opparbeidet meg særlig med tillit fra mamma.
Det handler altså om tilberedning av julemat.
«Kan du sende saltet?»
Jeg var 21 år, og sammen med vennegjengen skulle nyttårsaften feires i studentleiligheten med hjemmelaget høytidsmat og øl.
Min oppgave var å tilberede pinnekjøttet. Det hadde jeg aldri gjort før.
Jeg fulgte oppskriften jeg fant på nettet til punkt og prikke. Slik jeg oppfattet den. «Pinnekjøtt lager seg nesten selv», sto det. Glimrende!
Jeg la pinnekjøttet i vann over natten, neste dag byttet jeg ut vannet, la bjørkepinner nederst i gryta og deretter pinnekjøttet over.
– Du skal fylle på med nytt vann til rett over pinnene, sa mamma da jeg for sikkerhets skyld ringte henne og spurte.
Så jeg helte på vannet. Rett over pinnekjøttet, vel og merke, ikke bjørkepinnene.
Til slutt satte jeg den stappfulle gryta på koking i fire timer.
Da jeg skrudde av platen og tittet ned i gryta, lærte jeg at det er en viss forskjell på koking og damping.
Under måltidet slapp kjøttet relativt lett fra beinet før det klasket tungt og vått ned på tallerkenen.
Det ble mer «kan du sende saltet?» enn «skål!», rundt bordet.
Never forget
Mamma glemmer aldri, for jeg var så lur at jeg fortalte alt til henne da hun ringte første nyttårsdag og spurte hvordan det hadde gått med pinnekjøttet.
Derfor reiser jeg aldri hjem til jul
Historien bringer hun opp hver eneste jul, mens hun ler seg skakk. Hun understreker hvordan pinnekjøtt faktisk skal lages.
Forrige gang jeg mekket pinnekjøtt, var for et år siden da min samboer og jeg arrangerte julaften hjemme i vårt eget hus.
Mamma og storebror var gjester. Pinnekjøtt på julaften, ribbe første juledag, kalkun andredag.
Vi flesket til som juleverter!
Dog ble jeg stress-svett av kokkelering tre dager på rad. Siden mitt skamkokte pinnekjøtt stadig var den store snakkisen i stua, skulle dette også prege min evne til å beholde roen over grytene.
Samtalen på kjøkkenet
La meg gi deg en liten smakebit av stemningen, slik den utspilte seg på kjøkkenet vårt denne julaften:
– Løksaus? Jeg pleier bare å bruke smeltet smør på potetene.
– Jeg synes at det er best å bare blande poteter og gulrøtter i kålrotstappen. Den blir så feit og mister smaken med fløte i.
– Surkål til pinnekjøtt?! Den var ny!
Maten blir til slutt servert, og resultatet er slett ikke verst.
Ribba på første juledag og kalkunen på andre juledag blir også greit mottatt - etter en drøy diskusjon om hvordan svoren blir sprø, og hva som er best av rømme og majones i waldorfsalaten.
«Nå skal vi kose oss»
Litt styrete start på vår selvarrangerte julefeiring, men ellers god stemning.
Psykologtipsene: Slik holder du ut med familien i jula
Og stemningen i heimen bør for all del være god når vi feirer jul med slekta. For ifølge SSB er dobbelt så mange sammen med familien i julehelga sammenlignet med ellers i året.
Familien sitter også ganske lenge sammen under måltidene i jula. Faktisk bruker vi en halv time lenger ved middagsbordet, sammenlignet med en gjennomsnittsdag i resten av året: I løpet av de re helligdagene i jula øker tiden samlet sett til en time og 40 minutter per døgn.
Med dette i mente, kan det hende at det knyter seg litt ekstra i magen til enkelte fra den erfarne garde, når generasjonen under skal overta kjøkkentjenesten i julen.
Skal vi kose oss lenge ved bordet, bør julematen være dønn perfekt, tilberedt nøyaktig slik den alltid har blitt, år etter år. Som sjefskokk bør man neppe introdusere en ny saus til kjøttet, eller annet spenstig tilbehør som liksom skal overgå poteter.
- Ikke alle besteforeldre orker en hel ferie sammen med barnebarna
Nåde den som rokker ved tradisjonsmaten! Blir julemiddagen mislykket, er krisen et faktum og julen kan dermed avlyses.
Å stå på kjøkkenet og bære på et så stort ansvar, kan vel skremme de fleste andre-generasjonere vekk fra kokeplaten.
Tolv år i romjul'n
Min samboer og jeg må puste ut etter fjorårets julekalas, så nå sender vi gryteklutene i retur.
Vi skal være hos svigers, og neste år skal vi være hos mamma igjen.
Når jeg er hos mamma i julen, drikker jeg dritmye julebrus. Jeg pleier også å få noe gøy i julestrømpen, og mens mamma koker risengrynsgrøt til lunsj, bor jeg i min grønne reinsdyrpysj, ser på «Tre nøtter til Askepott» og håper at jeg får mandelen i grøten etterpå.
Etter kveldens gavedryss får jeg se på Alene hjemme og gomle skumnisser.
OK, jeg skjønner at jeg møter meg selv i døra her. Når mamma holder julefortet, blir jeg tolv år igjen.
Men ellers i livet er jeg altså kjempevoksen. Jeg vet at pinnekjøttet skal dampes, ikke kokes. Jeg klarer selv!
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.