«Nå slipper de å besøke meg, for nå kan de skylde på corona»

- Noen ganger må det være lov å bryte reglene, mener psykolog. Han mener at hans egne barn har vært overforsiktige med tanke på kontakt mellom barnebarn og besteforeldre under coronapandemien.

SÅRT OG KONFLIKTFYLT: Noen av vurderingene som er tatt i storfamiliene det siste året, har vært såre og konfliktfylte. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
SÅRT OG KONFLIKTFYLT: Noen av vurderingene som er tatt i storfamiliene det siste året, har vært såre og konfliktfylte. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I en artikkel med overskriften «Pandemipsyke» i januarnummeret av bladet Vi over 60, samtaler psykolog Anders Skuterud og eldreforsker Thomas Hansen rundt hvordan landets eldre har håndtert coronapandemien. De er enige om at smittefrykt har gjort mange eldre mer isolerte og ensomme. Skuterud mener det er fare for at de mentale helsekostnadene kan bli vel så høye som de medisinske og økonomiske.

- Det er ingen tvil om at coronaen spesielt har hatt konsekvenser for folk i risikogrupper. Spørsmålet er bare hvor mye man skal beskyttes mot smitte? påpeker psykologen.

Savn er skadelig

- Savn etter fysisk kontakt og nærhet er opplagt skadelig på sikt. Blir man overlatt til passivitet, ensomhet og isolasjon, går det ut over den psykiske helsen, og også den somatiske. Noen eldre sier at de heller vil dø av corona enn av ensomhet. Det er kanskje satt på spissen, men det må være lov å tenke at man heller vil ha en klem og risikere smitte. Noen ganger må det være lov å bryte reglene, mener han.

Generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Ghebreyesus, har uttalt at manglende innsats rettet mot våre mentale helsebehov vil kunne føre til langvarige sosiale og økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Skuterud understreker i artikkelen i Vi over 60 at det ikke er tvil om at coronaen spesielt har hatt konsekvenser for mennesker i risikogruppene. Han stiller samtidig spørsmål ved hvor mye man skal beskyttes mot smitte.

- For egen del tilhører jeg risikogruppen, og jeg synes at mine egne barn har vært overforsiktige når det gjelder kontakt med barnebarna, med tanke på smittevern. Noen velger heller nærhet med eldre, og jeg tror det er viktig at familier tar en diskusjon om spillereglene. Ingen vet heller hvor lenge pandemien vil vare. Selv om en vaksine er om hjørnet, kan det gå en stund før den får gjennomslag. Heller ikke alle vil velge å stå først i køen.

- Skylder på corona

Relasjonspedagog og forfatter Bjørk Matheasdatter har gjennom sin praksis fått innblikk i flere problemstillinger knyttet til smittevern og kontakt på tvers av generasjoner. Det er mye sårhet og konflikt i vurderingene som gjøres i storfamilien.

- Noen eldre har sagt til meg at «Nå slipper de å besøke meg, for nå kan de skylde på corona», sier hun til Vi.no.

- Det finnes jo de som bruker det som unnskyldning, men ofte kan det være en negativ fortolkning fra den eldre sin side. Noen har kanskje kjent på dårlig samvittighet over at de tidligere har følt det som en byrde å «måtte» besøke generasjonen over, at det har vært enda en ting man skulle rekke over. Men når muligheten til å være sammen med de eldre blir redusert, skjønner vi den verdien det har.

Relasjonspedagogen forstår begge parter så godt: Mens de eldste kanskje er mest opptatt av å ha et godt liv her og nå, og er mindre redde for smitte, har mange av de yngre vært livredde for å risikere livet til sine foreldre og besteforeldre om de tar med seg smitte.

- Tenk å måtte leve med det: At jeg eller barna mine smittet mamma så hun døde? Min mor på over åtti er mindre redd for å bli smittet av oss, enn vi er for å smitte henne, påpeker Matheasdatter.

- Det er helt naturlig å tenke for egen del at ting helst vil gå bra. Mange av oss tenker nok også at vi vil takle smitten selv, og ser ikke våre egne risikofaktorer.

Rart å klemme igjen?

Matheasdatter deler psykologens bekymring for hva en lang periode uten fysisk kontakt vil gjøre med oss på sikt. Hun mener vi mennesker har lettere for å tåle hard lut en kort periode, enn lange perioder med tiltak som kommer og går. Hun er bekymret for eldre som bor alene og ikke har fått en klem på lange tider, og barn som har vennet seg til at de ikke kan klemme besteforeldre når de først møtes. Vil det føles rart å klemme dem igjen?

- Vi mennesker er ofte gode til å finne kreative løsninger. Nå må vi tenke: Hvordan kan jeg vise barnebarn eller besteforeldre hvordan jeg er glad i dem, når jeg ikke kan gjøre det slik som jeg pleier? Rent praktisk tenker jeg det må være mulig å prioritere det å møtes og å kunne klemme hverandre så høyt, at man setter seg selv og ungene i karantene en periode før besøk, oppfordrer relasjonspedagogen.

Hun beskriver månedene siden mars i fjor som en periode med usikkerhet og frykt der rammebetingelsene stadig har endret seg. Fortsatt vet vi ikke hvor lenge situasjonen vil vare, eller hvilke tiltak som gjelder i skolens vinterferie i februar eller i påskeferien.

- Jeg har snakket med flere som er sykmeldt fordi de ikke takler coronaen. Den angsten de kjenner på, preger fort hele familien. De blir redde for å smitte familiens eldste, og vil instinktivt be barna sine om ikke å gi bestemor en klem.

Bevilgninger til psykisk helse

Thomas Hansen, som har forsket på aldring, eldre og livskvalitet i 20 år og er ansatt ved Folkehelseinstituttet og NOVA/OsloMet, forteller i Vi over 60 at FHI har begynt å kartlegge pandemiens mentale og psykiske konsekvensene hos eldre. De foreløpige resultatene viser store forskjeller innad i gruppen som betegnes som «eldre».

- Økning av depresjon og ensomhet er størst hos dem som fra før av var sårbare. Spesielt syke og gamle som bor på sykehjem og ikke kan motta besøk av sine nærmeste, eller skrøpelige hjemmeboende, forteller han.

- Mens de som var spreke og aktive, og som hadde et godt sosialt nettverk og var ressurssterke, viser seg å takle det bedre. Men vi ser også at mange av dem som var ensomme og hadde psykiske plager fra før, har fått det noe lettere i coronatida. Det er godt å vite at det nå har blitt bevilget ekstra millioner gjennom statsbudsjettet til tiltak for å hjelpe eldre og sårbare, slik at de kan komme seg gjennom uten å bli altfor ensomme og nedstemte.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer