«Ukjent arving»

Mystiske Johannes ble en mann uten land

Da NRK nøstet opp i livet hans fant de ikke et eneste fotografi som dokumenterte hans tid på jorda.

SNILLE ØYNE: Det finnes ingen bilder av Johannes Kukk. Ifølge en person som kjente ham, så han ut som en filmstjerne og hadde snille øyne. Foto: NRK
SNILLE ØYNE: Det finnes ingen bilder av Johannes Kukk. Ifølge en person som kjente ham, så han ut som en filmstjerne og hadde snille øyne. Foto: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Obs! Denne artikkelen inneholder avsløringer fra episoden «Mannen uten land» i NRKs serie «Ukjent arving».

I 1952 går den estiske sjømannen Johannes Kukk i land i Bergen.

Da han døde 92 år gammel i mars for sju år siden, var det bare to personer fra kommunen som kom i begravelsen.

Hvem var Johannes? Og var det virkelig sånn at han ikke hadde familie? Når NRK i jakten på hans mulige arvinger oppsøker sykehjemmet der han bodde, var det ingen beboere som kunne beskrive ham. Noen husket navnet, men ingen kjente ham. Johannes hadde holdt seg for seg selv i leiligheten sin og gikk sjelden ut. I 2020 er det vanskelig å se for seg at det ikke finnes et eneste bilde som dokumenterer at en person har levd. Men det finnes ingen bilder av Johannes.

Hvert år dør mellom ti og tjue nordmenn uten å ha skrevet testamente og uten å ha åpenbare arvinger i nær familie. Går det ti år uten at noen gjør krav på arven, vil verdiene gå til staten. I NRK- programmet Ukjent arving, løser programleder Tarjei Strøm norske arvemysterier fra virkeligheten.

19 år og til sjøs

Det skal vise seg at historien om Johannes handler om mye mer enn materialistisk arv. Den handler om en ung mann som hadde livet foran seg, men som mistet kontakten med hele sin familie under 2. verdenskrig.

Johannes ble født i Estland i 1921. I 1939, 18 år gammel, mønstret han på et dampskip i Tallinn. Det skulle bli siste gang han så sine foreldre og søsken. Da krigen brøt ut, var han til sjøs og ble skilt fra hjemland og familie.

Under 2. verdenskrig ble Estland okkupert av Tyskland. I løpet av krigen ble landet for andre gang en provins i Sovjetunionen. For Johannes, som fortsatt var ute på sjøen, ble konsekvensen at han ble statsløs med et hjemland som ikke lenger eksisterte.

I 1952 går den estiske sjømannen Johannes Kukk i land i Bergen. Da han døde 92 år gammel i mars for sju år siden, var det bare to personer fra kommunen i begravelsen. Hvem var Johannes? Og var det virkelig sånn at han ikke hadde familie? Vis mer

Han kunne reise verden rundt, men han kunne ikke reise hjem. Sjømenn som kom tilbake til Estland risikerte å bli skutt for landssvik. Johannes levde et rotløst liv på sjøen i 13 år uten å vite om familien fortsatt levde. Han kunne ikke skrive brev til dem. Da risikerte han å sette dem i fare.

MUSKULØS: Johannes Kukk beskrives som en muskuløs mann. Han sleit med krigstraumer etter å ha opplevd bombing på sjøen under 2. verdenskrig. Foto: NRK
MUSKULØS: Johannes Kukk beskrives som en muskuløs mann. Han sleit med krigstraumer etter å ha opplevd bombing på sjøen under 2. verdenskrig. Foto: NRK Vis mer

Krigstraumer og psykiatri

I 1952 mønstret Johannes av i Bergen. I 1964 fikk han innvilget norsk statsborgerskap.

I søknaden beskriver han vonde krigsopplevelser. Blant annet opplevde han å bli bombet på et engelsk skip i 1941. Han hadde sittet i flyktningleir og blitt sendt hjem til Norge med fly fra New York på grunn av sinnslidelse. I Norge hadde han vært innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus flere ganger.

– Han hadde et filmfjes som Robert Redford og vennlige øyne, forteller Agnar Vesteng til NRK.

Vesteng jobbet på samme skipsverft som Johannes i Bergen og de var matroser sammen på sjøen. Han beskriver Johannes som høy, bred og muskuløs. En mann som var vant til kroppsarbeid.

Vesteng husker spesielt én episode der Johannes fikk psykisk sammenbrudd på en av sjøreisene. Han hadde gått til angrep med øks på inventaret i en kantine og blitt arrestert av politiet.

– En stille og fredelig mann

Johannes var likevel ikke helt alene i livet.

En kvinne ved navn Petra, som jobbet på samme skip, tok seg seinere av Johannes. Han leide et rom hos henne på Møhlenpris i Bergen og hun har i brev omtalt ham som sin pleiesønn. Barnebarnet hennes husker Johannes som en snill mann som ga ham lommepenger.

Johannes etterlot seg 67 000 kroner. I dag er nesten alle hans nærmeste slektninger døde, mange av dem falt fra under krigen. En kusine i Tallinn er eneste gjenlevende slektning som kan arve ham.

I Johannes lille begravelse beskrev presten ham med de få ordene han hadde: En stille og fredelig mann.

Kveldens episode av «Ukjent arving» er den siste i denne første sesongen på norsk TV. Programleder Tarjei Strøm beskriver historien om Johannes som svært spesiell å jobbe med der svært få har visst noe som helst om hans liv.

- Arbeidet med Johannes har satt spor, og det var helt spesielt å følge tidslinjen hans i min egen hjemby. På et tidspunkt på midten av 2000-tallet bodde jeg rett opp bakken fra sykehjemmet han bodde på. Det er rart å tenke på at jeg har levd livet mitt like ved - og han har sittet alene med den utrolige historien sin, som ingen visste om, sier Strøm til Vi.no.

- Jeg kjører også forbi gravplassen hans nesten daglig på vei hjem, og jeg tenker alltid på ham da. Det er trist å tenke på at sannsynligheten er stor for at ingen har besøkt graven siden vi var der og filmet.

- Som et krigsdrama fra film

Strøm beskriver Johannes´liv som et «krigsdrama for filmlerret», og synes det er merkelig å tenke på at han aldri har delt sin historie med noen.

- Han må jo i også ha lurt på hvordan det gikk med familien hjemme. Det er sårt å tenke på at han aldri fikk vite at de lette etter ham også, medgir programlederen.

- Historien hans har virkelig satt seg i meg, jeg tenker stadig på ham og er takknemlig og glad for at vi fikk nøstet opp og fortalt historien hans, og ikke minst at vi fant familien.

- Hvordan var det å jobbe med og nøste opp historien hans uten å ha et ansikt å forholde seg til?

- Det var veldig spesielt. I tiden vi lever i finnes det jo så mange bilder av alt og alle. Det at vi ikke fant et eneste bilde av Johannes gjorde det hele enda sterkere og sårere. Tenk, ikke ett eneste bilde! Jeg får gåsehud bare av å tenke på hele situasjonen da Johannes kom til live på papiret til tegneren vi hadde med oss. Det var helt magisk å få oppleve på nært hold.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer