Barndom før og nå:

- Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne

At barn lekte mer uten oppsyn, gjorde dem mer robuste. Men det førte også med seg risiko.

LEK: Barnas lek var stort sett uten oppsyn fra voksne, og ofte utenfor lekeplassen, på 1950- og 1960-tallet. Foto: Digitalarkivet
LEK: Barnas lek var stort sett uten oppsyn fra voksne, og ofte utenfor lekeplassen, på 1950- og 1960-tallet. Foto: DigitalarkivetVis mer

(Vi.no): Barn som vokste opp på 50- og 60-tallet var i stor grad fri til å leke hvor de følte det passet. Ofte, men ikke alltid, innenfor rekkevidde for mødrene.

Man skulle kanskje trodd at husmødre hadde mer kvalitetstid med barna, men sånn var det altså ikke, hevder forsker.

Det var ikke vanlig at mødrene tok seg lønnet arbeid utenfor hjemmet.

- Å være husmor var en fulltidsjobb. Mødrene drev med sitt, så barna fikk styre seg selv, sier Jan Eivind Myhre, professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo.

Han har forsket på barndom i etterkrigstida.

Les også: Se hva vi fant i barneleksikonet fra 80-tallet

KOM DEG UT: Husmødre hadde ikke tid til å tilbringe så mye tid sammen med barna, så de ble sendt ut for å leke. Foto: Digitalarkivet
KOM DEG UT: Husmødre hadde ikke tid til å tilbringe så mye tid sammen med barna, så de ble sendt ut for å leke. Foto: Digitalarkivet Vis mer

Lærte av egne feil

Det fantes daghjem og barneparker som fulgte med på barna noen timer om dagen, men ingen barnehager på samme måte som i dag. De minste barna var ofte ute og lekte - uten oppsyn. Dermed fikk de også gjøre som de ville.

- At barna fikk være for seg selv hadde en oppdragende effekt, mener Myhre.

Trude Eriksen, konservator ved Avdeling for kulturhistorie på museet i Stavanger, har også forsket på barndom gjennom historien. En av hennes informanter mener han lærte mye av å måtte passe på seg selv.

LÆRING: Ved å leke for seg selv kommer også en del læring med på kjøpet. Foto: Digitalarkivet
LÆRING: Ved å leke for seg selv kommer også en del læring med på kjøpet. Foto: Digitalarkivet Vis mer

- Man måtte prøve ut forskjellige ting, det er sånn man lærer. Vi ble mer robuste, sier han i en forskningsartikkel om temaet.

Les også: Den siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden

Høy risiko for dødsulykker

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet døde det i gjennomsnitt 216 barn mellom ett og 15 år i ulykker hvert år, mellom 1951 og 1970.

Drukningsulykker var mest vanlige, men transportulykker lå også høyt på statistikken.

Antallet drukningsulykker gjenspeiles i at mange barn likte å leke på kaier og brygger.

Selv om de lot barna være uten oppsyn, var også datidens mødre bekymret, ifølge Myhre.

- Mødrene var bekymret på den tiden også, men de fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne. Barna skulle ikke være i veien for husarbeidet, og mødrene trengte dessuten litt tid for seg selv, sier han.

Les også: Da ingen sa «metoo»

Barn passes mer på

Husmødrene var også opptatt av sikkerhet. De etterlyste flere lekeplasser for å skape steder der barna var mindre risikoutsatte.

Men barn leker spontant og impulsivt hvor det passer dem, mener Eriksen. Og uten oppsyn fra voksne, kunne barna bevege seg hvor de ville.

Lekeplassene har også forandret seg fra 50- og 60-tallet. I dag er lekeplasser med gummiunderlag stadig mer vanlig.

- Barn passes mer på i dag, sier Myhre, og nevner skole, barnehage, organiserte fritidsaktiviteter som eksempler.

SPONTANT: Barn leker hvor det passer dem. Foto: Digitalarkivet
SPONTANT: Barn leker hvor det passer dem. Foto: Digitalarkivet Vis mer

- Det virker som det organiserte regimet gir sterkere beskyttelse av barna, fra foreldrenes side. Og ikke bare fra ytre farer. Digitalisering og sosiale medier gjør for eksempel beskyttelse fra nettmobbing relevant. Noen mener organiseringen av barndommen i dag går over alle grenser, sier Myhre.

Les også: Språket er fullt av rare ord og uttrykk - forstår du disse?

Tilbringer mer tid med barna

Både Eriksen og Myhre har kommet frem til at foreldre i dag tilbringer mer tid sammen med barna, sammenlignet med foreldre på 50- og 60-tallet.

- I kontrast til husmødrene som oppnådde status ved å holde hjemmet i perfekt stand, setter dagens foreldre sin ære i tett oppfølging og tilstedeværelse i barnas liv. Å være sammen med barna er en målbar måte å vise for seg selv og andre at en er en god forelder, skriver Eriksen i sin forskningsartikkel.

FAMILIETID: Foreldre tilbringer mer tid sammen med barna nå. Foto: Shutterstock
FAMILIETID: Foreldre tilbringer mer tid sammen med barna nå. Foto: Shutterstock Vis mer

I tillegg er fedrene mer til stede.

- Ikke bare er de hjemme med barna når de er små, men de tar mye mer ansvar, for eksempel for lekser, klesvalg og hva barna bruker tiden sin på, sier Myhre.

Les også: Statstjenestemann søker dame med genererende hårvekst

Besteforeldre mer til stede

Også besteforeldre har ofte en tettere tilknytning til barnebarna i dag, der mange bestefedre før ofte var i jobb som tok mye mer tid.

BESTEFORELDRE: Besteforeldrene er mer tilstedeværende i barnebarnas liv nå. Foto: Shutterstock
BESTEFORELDRE: Besteforeldrene er mer tilstedeværende i barnebarnas liv nå. Foto: Shutterstock Vis mer

- Jeg tror det eksisterer en myte om at besteforeldre var veldig tilstedeværende i barndommen på den tiden, sier Myhre, og fortsetter:

- De fleste som bodde i byene hadde besteforeldre som bodde langt unna; på landet. Og så dem kun i ferier.

- Nå er veinett og kommunikasjon så godt utbygget at avstand ikke nødvendigvis er et hinder lenger. I tillegg er en 70-åring i dag stort sett sprekere enn en 70-åring på den tiden.

Gå til Vi.no-forsiden