Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Så endelig var avskjeden. Og så inderlig kjærlig ordene i avskjedshilsener fra en far, en søster, og en svoger, i poesiboken som skulle være med 26-åringen til Amerika.
Vel framme på præriens sletteland, begynte hun å skrive. Og de der hjemme i gamlelandet, begynte å vente på Amerika-brev. Selv i dag evner de små, gulnede brevarkene, brettet i tre, med sirlig, liten skjønnskrift, å røre ved hjerter. Å lese de detaljerte beskrivelsene er som å åpne en dør inn i en annen tid, vanskelig å komme fort ut av.
En stille dokumentasjon på hardt arbeid, levd liv i upløyd landskap, og ikke minst – den sterke lengselen tilbake til alt der hjemme, til familien, til Grytøys trauste fjell og vakre Toppsund, og til trekkfuglenes intense sang under midnattsol. Ja, til alt hun forlot.
Søkte ledig land
Trange tider og store barnekull førte til at svært mange her til lands så seg nødt til å bryte opp, og søke etter «ledig land» med dyrkbar jord. Enten innenfor landets grenser, som til Bardu eller Målselv, eller å ta det lange steget over Atlanteren.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.