GLAD I Å MALE: Margareta elsker å tegne og male, så derfor tar hun vare på alle penslene sine. Foto: Stefan Nilsson
GLAD I Å MALE: Margareta elsker å tegne og male, så derfor tar hun vare på alle penslene sine. Foto: Stefan Nilsson Vis mer

Dødsrydding:

Margareta rydder for livet - før døden

- Jeg vil virkelig ikke at mine barn og barnebarn skal måtte håndtere et berg av etterlatenskaper den dagen jeg er borte, sier Margareta Magnusson (83).

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Hjemme hos forfatteren av boka Dødsryddig er det ikke helt tomt. Det ser egentlig ut som hjemme hos hvem som helst. Men Margareta Magnusson er den svenske kvinnen som har skrevet en bok om stadig å være på «rensende fot», om verdien av å rasjonalisere bort og å finne sinnsro i det å ikke eie for mange ting.

Les også: Tapte 7000 i måneden på å jobbe lenger

Å «dødsrydde» betyr også at du gjør det enklere for etterkommerne den dagen du ikke er mer. Men det er ikke først og fremst døden det handler om.

– Man må ikke forveksle «dødsrydde» med «dødrydde». Dødsrydde er når du stadig legger vekk og organiserer tingene dine, som en livsstil, uansett alder. Å snakke om «dødsrydde» er noe av det samme som at du sier at noe er «dødskult» eller at du er «dødsforelsket», slår Margareta fast.

Oversatt til 20 språk

– Dødrydde er derimot når noen må rydde etter at du er død. Jeg vil virkelig ikke at mine barn og barnebarn skal måtte håndtere et berg av etterlatenskaper den dagen jeg er borte.

Interessen for hennes måte å rydde på har tatt den 83-årige bokdebutanten helt på senga. Boka er utgitt i 20 land og oversatt til like mange språk, deriblant norsk.

– Jeg fatter ikke hvordan det har skjedd, sier Margareta og rister på hodet.

Les også: - Hæ? Har du gått på nav?

At hun skulle bli forfatter på sine eldre dager, var ikke i hennes tanker i det hele tatt. Hun begynte å skrive om dødsrydding for moro skyld.

– Mange tenker kanskje at å rydde hele tida betyr at du ikke rekker noe annet. Men egentlig er det tvert imot, det er når du rydder og minimerer det materielle at du virkelig får tid til overs. Og når du gir bort, kaster eller gjenvinner ting får du en indre fred.

Margareta tror at menneskers følelsesmessige bånd til ulike ting gjør at det blir vanskelig å kaste noe. Det kan også handle om latskap, at man utsetter å rydde og gjør noe hyggeligere i stedet. Men da vokser berget av ting og det blir verre å ta igjen.

MESTERVERK: Denne håndsydde vesten, innkjøpt på et kinesisk marked, kommer Margareta aldri til å kaste. Foto: Stefan Nilsson
MESTERVERK: Denne håndsydde vesten, innkjøpt på et kinesisk marked, kommer Margareta aldri til å kaste. Foto: Stefan Nilsson Vis mer

Venter for lenge

Hun mener også at altfor mange bor i store leiligheter eller hus altfor lenge.

– Hva skal du med fire soverom når du er blitt så gammel som jeg? Det er forbausende mange eldre som sitter i sine gigantiske hjem og ikke kommer i gang med å rydde ut.

Les også: I dette yrket blir alle pensjonist som 52-åring

Margareta foreslår å fjerne litt hver gang du ukerydder. Da er grovsorteringen og dermed halve jobben gjort.

– Det er et perfekt system når du har en stor familie, som jeg har hatt. Jeg samlet alltid opp ting som lå og slang, og ba mine fem barn om å ta vare på det som var deres. Jeg var til og med så streng at barna bare fikk velge en eneste leke hver som de kunne ta med seg da vi flyttet til Maryland i USA. Det klarte de. Og de har ikke fått noe mén av det.

Spør barna først

Margareta kvitter seg helst med ting hun har dobbelt av. Hun peker mot kjøkkenbenken der hun har stablet fire serveringsbrett.

Slik kommer du i gang:

  • Begynn med det som betyr minst for deg, ting du ikke knytter minner og følelser til.
  • Når du ikke kommer i de gamle plaggene, er det ikke noe å nøle etter – kast eller gi til andre som trenger dem.
  • Tenk sesonger. Har du ikke savnet et klesplagg gjennom en hel vinter eller en hel sommer, trenger du det ikke mer.
  • Se på dødsryddingen som en trening, jo mer du driver på, desto lettere blir det.

– Hva skal jeg med fire brett? Så jeg gir bort tre av dem. Nå etter all skrivingen har jeg faktisk mye som må vekk. Men jeg spør alltid mine barn først.

Margareta legger vekt på miljøfokuset i dødsryddingen. Å gjenvinne kan være å gi bort en gjenstand i stedet for å kaste den. Den eneste gangen Margareta muligens angrer på at hun kastet noe, er når hun leter frenetisk etter noe som hun behøver akkurat der og da. Etterpå tar hun fram «kasteboksen» der hun har lagt personlige minner, som et sneglehus fra Bali og gamle brev.

– Det finnes gjenstander bare du selv har glede av og som ingen kommer til å forstå at du vil ha, men som du trenger for å friske opp hukommelsen. Det er derfor jeg har den boksen som det står «kast» på. Den behøver ikke slektningene mine kikke i eller sortere, de kan bare kaste den – hvis de vil.

Les også: Slik ble Malin (30) og Mari (62) bestevenner

Penslene får bli

Hun har heller ingen problemer med å kvitte seg med bøker som typisk samler støv, men som mange har vanskelig for å skille seg av med. Bøker skal også videre til noen andre. Unntatt yndlingsbøkene, som Margareta tar vare på og gjerne leser om igjen. Og penslene sine kaster hun aldri.

– Synes du det er vanskelig å vite hvor du skal begynne, er det enklest å starte med de store tingene – som et skrivebord eller noe annet skremmende stort. Og i stedet for å kjøpe noe når du går i besøk, kan du ta med deg noe fint hjemmefra som gave, foreslår hun.

Margaretas aller beste råd er å ikke dødsrydde sammen med en mann.

– Nei, for alt i verden, da blir du aldri ferdig. De gjemmer på muttere og skruer i all evighet. Helt håpløst!

Artikkelen er først publisert i Hemmets veckotidning.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.