Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Før i tida gikk vi rett fra barn til voksen. Mellomspillet vi nå kaller tenår og ungdomstid, ble vanlige begrep da ungdomskulturen vokste fram på 1950-tallet og de unge voksne begynte å opponere mot det etablerte voksenlivet.

Nå manes det til et nytt, språklig opprør: I en kronikk på NRK etterlyser psykolog og skuespiller Arild Søgnen (63) et navn på livsfasen han er i, som alle kan forstå.

- Hvis man føler at alderen blir en milepæl, er det fordi man har sluttet å sette seg mål

- Jeg er i en fase av livet som ikke har et navn. Det finner jeg meg ikke i, åpner han.

Verken godt voksen eller senior

- Vi mennesker trenger ord om oss selv som gir oss identitet og en forståelse av hvem vi er, en følelse av tilhørighet. Ord for hvilken livsfase eller alder vi er i, er eksempler på dette. Vi er barn, så blir vi tenåringer og ungdom, og så blir vi voksne. Men så kommer en livsfase som ikke har noe navn.

For Søgnen trengte tanken seg på noen måneder før han fylte 60. Han opplevde overgangen som ganske voldsom, og begynte å tenke på språket vi har for alderen hans. Begrep som «godt voksen» og «middelaldrende» opplevde han som unnvikende.

- Jeg opplever at det er et ingenmannsland eller brakkvann mellom det å være ung og gammel, eller ikke ung lenger. Det engasjerte meg veldig, sier han til Vi.no.

- Det er en alder som må skapes. En gang på femtitallet ble ungdomstiden som livsfase og tenåringen som begrep skapt. Vi trenger et språk for hvem vi er, ord som oppfattes meningsfylt og kan brukes med letthet. I stedet har vi en identitetsløshet.

Et nytt generasjonsopprør

Søgnen mener vi ser en ny livsfase vokse fram. Vi lever lenger, og går inn i alderdommen med bedre helse. Eksisterende begreper er ikke dekkende, mener han.

- «Middelaldrende» sier meg lite. Det treffer ikke meg, gir meg ingen opplevelse av identitet. Jeg savner substantivet som er like presist som barn, ungdom, tenåring. «Voksen» er altfor vidt. Voksen er man fra man ikke lenger er ungdom til man dør.

Søgnen er født i 1956, og tilhører dermed en av de første generasjonene som opplevde ungdomstid og ungdomsopprør. Kan det ha en sammenheng med generasjonsopprøret han kjenner på nå?

Derfor skal du ikke kle deg etter alderen

- Det tror jeg kan være et poeng. Ungdomstida var en mellomfase med frihet og frigjøring fra foreldre, en fase der vi kunne bruke tid på å gjøre valg, reise eller studere. Nå opplever mange å få en ny sånn fase idet barna flytter ut og de fortsatt er spreke. Det er ikke en ny ungdom, men du får tilbake friheten til å gjøre nye ting. Min generasjon opplever nok en større bevegelighet i livet enn tidligere generasjoner.

- Senior i livet

63-åringens forslag til nyord er både et begrep og en visjon:

- La meg presentere deg for seniåringen, en person som har kommet i den alderen vi kaller seniårene, skriver han i sin kronikk.

- Seniåringen er som det ligger i ordet, senior i livet. Det betyr ikke bare at de har levd lenger enn en person i 40- eller 30-årene. (...) Seniåringen har et komplett sett av erfaringer med livets store endringer.

- Fy faen, nå er det kommet enda flere rynker!

Visjonen er at det å bli seniåring skal framstå som attraktivt med nye muligheter, som noe positivt. Han drømmer om at vi allerede tidlig i førtiårene skal glede oss til alt vi skal gjøre som seniåringer.

- Ved å tydeliggjøre livsfasen og gi den et navn, håper jeg den kan oppleves som noe positivt, sier han.

- Jeg håper vi kan se på den som en ny alder som står fram som en livsfase med en egenverdi. Begrepet seniåring er det beste jeg har funnet hittil, men jeg er åpen for at andre kan ha bedre forslag. Det viktigste er at vi får en diskusjon som ender opp i et ord.

- Middelaldrende er over 50

Sturla Berg-Olsen er seniorrådgiver i Språkrådets seksjon for språkrøkt og språkrådgivning. Han påpeker at det ikke er uvanlig at ord over tid tillegges negative konnotasjoner og dermed går gradvis ut av bruk.

- Vi har en tendens til runddans i språket. «Senior» ble innført som begrep for å unngå å bruke ord som «gammel» og «eldre». «Seniåring» er uvant, men sånn vil det være med alle nye ord, sier han til Vi.no.

- Umiddelbart blir jeg usikker på hvordan jeg skal uttale det: SEniåring eller seniÅring? Jeg skjønner heller ikke umiddelbart hvilken aldersgruppe man snakker om. Men det trenger ikke bety at det ikke er et godt begrep.

Den nye drømme-kunden er 60+

Senior(!)rådgiveren mener vi har flere ord som betyr nesten det samme. «Middelaldrende» defineres i en ordbok som «person over 50».

- Hvilke ord vi velger for å beskrive noe, signaliserer hva vi ønsker å si. I stor grad forbinder vi det som er positivt, med det som er ungt. Det er pussig, og det har ikke alltid vært sånn. Men det å ta i bruk nye ord endrer ikke nødvendigvis synet på mennesker. Hvis holdningen som ligger i bunn ikke endres, vil ikke en ny merkelapp gjøre noen forskjell. Det er grenser for hvor mye du kan endre holdninger bare ved å endre ordbruk.

Hva tenker du? Har du et begrep som beskriver alderen eller livsfasen din godt? Karlson på taket beskrev seg konsekvent som en mann i sin beste alder. Vår kollega på 54 svarte uten så mye som et sekunds nøling:

- Prime time! Jeg er definitivt i prime time.

Farmor sa det med kjøttkaker