Englemakerskene i Kristiania

Kvinnene skulle gjøre små barn om til engler. Da hjemmene ble ransaket, ble den grufulle hemmeligheten avslørt

Virksomheten til «Englemakerskene» førte til den største barnedrapssaken i norsk historie.

PLEIEBARN: Barn født utenfor ekteskap eller med foreldre som ikke så seg i stand til å forsørge barna sine, kunne bli overlatt til et privat pleiehjem og en såkalt «Englemakerske». Illustrasjonsfoto fra et pleiehjem: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv.
PLEIEBARN: Barn født utenfor ekteskap eller med foreldre som ikke så seg i stand til å forsørge barna sine, kunne bli overlatt til et privat pleiehjem og en såkalt «Englemakerske». Illustrasjonsfoto fra et pleiehjem: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv. Vis mer

(Vi.no): Sommeren 1900 mottok politiet i Kristiania en anmeldelse fra en mann. Han hadde satt sønnen bort til pleie hos en kvinne som kalte seg «Madam Clausen».

Kvinnen påstod at hun bodde på Strømsgodset i Drammen, men da mannen forsøkte å oppsøke kvinnen, var hverken hun eller sønnen å finne.

Politiet begynte å lete.

Til slutt ble begge funnet på Nordstrand i Oslo. «Madam Clausen» innrømmet at hennes virkelige navn var Anna Mathea Johansen, og at hun hadde oppgitt falsk adresse til guttens far.

Politiet fortsatte etterforskningen av kvinnen da de mistenkte at hun hadde hatt flere barn i pleie.

Sannheten som ble avdekket, var mer grusom enn de noensinne kunne ha forestilt seg.

Satte bort barna

Etter noen måneders etterforskning hadde politiet arrestert tre kvinner, mistenkt for «mislig Forhold med Hensyn til dem anbetroede Pleiebørn».

Siktelsen lød på «Falsk og Bedrageri», men da politiet fant to barnelik i pleiemødrenes hjem, ble siktelsen raskt utvidet til å gjelde mord.

Politiet ante likevel ikke hvor stort omfang saken skulle få.

HISTORIKER: Aina Basso er historiker og forfatter. I dag jobber hun med en roman om Englemakersker, som etter planen skal lanseres høsten 2019. Foto: Marius Viken.
HISTORIKER: Aina Basso er historiker og forfatter. I dag jobber hun med en roman om Englemakersker, som etter planen skal lanseres høsten 2019. Foto: Marius Viken. Vis mer

- Det store krakket i Kristiania i 1899 førte til konkurser, fattigdom og masse-arbeidsløshet, forteller forfatter og historiker ved Oslo byarkiv, Aina Basso.

Mange fattige og fortvilte familier kunne ikke brødfø barna sine.

Enda verre var det for ugifte mødre som ikke fikk arbeidet nok for å tjene til livets opphold, og som bar på skam fordi de hadde barn utenom ekteskap.

Fattigvesenet hadde på den tiden det offentlige ansvaret for bortsetting av barn, som enten var foreldreløse eller måtte fjernes fra fattige og dårlige hjem.

Barna underlagt Fattigvesenets myndighet skulle forsørges på billigst mulig måte, og helst settes bort til familier på landet.

- Hvis man satte bort barnet sitt gjennom Fattigvesenet ville Fattigvesenet at pleieforeldrene skulle ta barnet til seg som sitt eget, og det var ikke mulig for de biologiske mødrene å få barnet tilbake om man angret seg, sier Basso.

FATTIGDOM: En arbeiderkvinne sammen med to småbarn. Foto: Ukjent fotograf / Norsk Teknisk Museum.
FATTIGDOM: En arbeiderkvinne sammen med to småbarn. Foto: Ukjent fotograf / Norsk Teknisk Museum. Vis mer

Det var ofte småkårsfolk på landet som ble pleieforeldre. I tillegg til betalingen fra Fattigvesenet, fikk de billig arbeidskraft på gården.

Pleiebarna fikk ofte mat av dårligste sort. Kombinert med mangelfull kunnskap om barnestell, urenslighet og overfylte boliger, var dødligheten høy blant de bortsatte barna.

Mellomkvinnen

Unge, ugifte mødre, som ville unngå skammen over at de hadde fått barn utenfor ekteskap, kunne også sette bort barna privat.

Det ble nemlig fort kjent i hjembygda dersom barnet ble overgitt til Fattigvesenet.

- En annen grunn til å sette bort barna privat, var at man hadde mulighet til å ta tilbake barnet dersom man ble gift senere. Men ikke alle hadde råd til det, forteller Basso.

Det var etterspørsel etter private utsettelser av barn. Det var slik Anna Mathea Johansen og hennes medhjelpere kunne iverksette det som senere skulle bli kjent som en grotesk virksomhet.

- Severine Pettersen Hochst var jordmoren som drev sin egen fødselsklinikk i hovedstaden. Det var hun som var mellomkvinnen mellom de fortvilte mødrene og pleiemødrene som fikk barna. Blant annet skal hun ha overlatt åtte spedbarn til Anna Mathea. Jordmoren forsikret mødrene om at hun skulle sette barna bort til bønder på landet, slik Fattigvesenet gjorde. I stedet tok hun 50 kroner i egen lomme, og ga 150 kroner til pleiemødre på østkanten i Kristiania, forteller Basso.

De ga slett ikke barna den pleien de unge, fattige og ugifte mødrene kanskje forventet.

Anna Mathea samarbeidet med andre kvinner som kjente hverandre, enten gjennom slektskap, vennskap, eller hadde arbeidet sammen.

To av disse kvinnene var Martha Kristine Andresen og Pauline Olsen.

- Kvinnene ble kalt «Englemakersker» fordi de gjorde små barn om til «engler». Men i England ble englemakerske kalt «baby farmer», noe som egentlig bare betydde at man tok til seg et spedbarn mot betaling, forteller Basso.

Anna Mathea Johansen var på dette tidspunktet 35 år. Hun virket troverdig i rollen som omsorgsfull pleiemor.

Gjennom avisannonser fikk hun tak i de fleste av barna. Hun fortalte mødrene at hun ønsket barn for sin egen del og ikke for fortjenesten, fordi hun var så glad i barn og ikke kunne få noen selv. Barna skulle attpåtil arve henne.

Alt var løgn.

HJERTESKJÆRENDE ANNONSER: Noen fattige mødre, gjerne ugifte, så seg nødt til å gi fra seg barnet sitt til privat pleiersker. Det skjedde ofte via slike annonser, som stod på trykk i 1911. Foto: Nasjonalbiblioteket.
HJERTESKJÆRENDE ANNONSER: Noen fattige mødre, gjerne ugifte, så seg nødt til å gi fra seg barnet sitt til privat pleiersker. Det skjedde ofte via slike annonser, som stod på trykk i 1911. Foto: Nasjonalbiblioteket. Vis mer

Hun møtte mødrene, oppga falskt navn og avtalte betaling, enten 14-20 kroner månedlig, eller en engangssum på 150-200 kroner.

Det var kun i starten hun gikk med på å få månedlig betaling kontra en større engangssum for barna, for: «da hun saa, hvor daarligt det gik med Børnene, forstod hun, at hun vilde tjene bedre paa disse sidste Betalingsvilkaar.»

Kvalte barna med puter

Anna Mathea, Martha Kristine og Pauline tok til seg over 20 spedbarn til sammen.

Barna ble grovt vanskjøttet, blant annet i form av lite og feil ernæring, samt uhygieniske forhold. Så syke ble barna at de aller fleste til slutt døde.

Og når barna døde, ble det færre unger å brødfø. Slik sparte kvinnene penger, og fortsatte å tjene mer.

MANGE BARN Å BRØDFØ: Det var dyrt for Englemakerskene å sørge for at alle barna fikk nok mat. Om barna døde etter kort tid, var det penger spart. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv.
MANGE BARN Å BRØDFØ: Det var dyrt for Englemakerskene å sørge for at alle barna fikk nok mat. Om barna døde etter kort tid, var det penger spart. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv. Vis mer

- Etterhvert kan det virke som om kvinnene hardnet. De ble mer skjødesløse med stellet av dem og begynte å ta livet av barna. Slik ble de kvitt barna og kunne ta til seg flere barn, forteller Basso.

150 kroner per barn tilsvarte nesten en årslønn for en løsarbeider, og når disse kvinnene tok til seg 20 barn på ett år, ble det 3000 kroner. Det var en svært anselig sum i 1900, legger historikeren til.

Før de tok livet av barna, brukte englemakerskene flere metoder for å få barna til å slutte å gråte. Tunge puter ble lagt over ansiktet på barna, ofte så lenge at noen av dem ble kvalt. Ett av barna ble druknet.

Blant annet ga Anna Mathea babyene skummet melk, fordi de skulle få magesyke og dø. Hun ga også barna kaffe og bayersk øl, og oppfordret Pauline til å gjøre det samme, siden det ville fremskynde døden.

ENGLER: Hos Englemakerskene ble barnet var omskapt til en «engel», og foreldrene fri for enda en munn å mette. Disse fotografiene er fra Åkebergveien barnehjem hvor det ikke ble bedrevet englemakeri. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv.
ENGLER: Hos Englemakerskene ble barnet var omskapt til en «engel», og foreldrene fri for enda en munn å mette. Disse fotografiene er fra Åkebergveien barnehjem hvor det ikke ble bedrevet englemakeri. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum / Oslo Byarkiv. Vis mer

Barna fikk ikke mat til bestemte tider, men bare når de skrek.

De døde barna var derfor utmagrede, og bar preg av at Anna Mathea bare skiftet på dem to ganger om dagen.

- Jeg vil tro at fattigdom og nød var grunnen til at kvinnene gjorde dette, sier Basso.

OVERLATT TIL ANDRE: Barna som ble overlatt var som oftest spedbarn. Disse fotografiene er fra Åkebergveien barnehjem hvor det ikke ble bedrevet englemakeri. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum /Oslo Byarkiv.
OVERLATT TIL ANDRE: Barna som ble overlatt var som oftest spedbarn. Disse fotografiene er fra Åkebergveien barnehjem hvor det ikke ble bedrevet englemakeri. Illustrasjonsfoto: Digitaltmuseum /Oslo Byarkiv. Vis mer

Fant barnelik

Anna Mathea tok til seg 19 pleiebarn i løpet av ett år. Av disse døde 16 hjemme hos henne, mens ett ble drept hos Pauline, og puttet i en vadsekk. Barnet lå fremdeles i vadsekken i Paulines leilighet da hun ble arrestert tre måneder senere.

Ett av de barna som overlevde var fire år gammelt og hadde vært hos Anna Mathea i mellom to til fire måneder. Barnet var helt avmagret.

Dette ledet til at Anna Mathea Johansen, Martha Kristine Andresen og Pauline Olsen, i november 1901, ble arrestert for bedragerske forhold og falsknerier.

Da kvinnenes hjem ble ransaket ble det funnet barnelik, både i hjemmet til Pauline og i leiligheten der Anna Mathea og Martha Kristine bodde sammen.

Tiltalen ble raskt utvidet til å gjelde vanrøkt og mishandling, og endte til sist med tiltale for mord.

- Etter at politiet i Kristiania hadde gjort sine undersøkelser, ble til sammen seks pleiemødre eller hjelpere tiltalt for å ha medvirket til at over tjue barn døde, forteller Basso.

«Pleiemødre-Sagen»

Saken ble i avisene omtalt som «Pleiemødre-Sagen», og går inn i historien som Norges største barnedrapssak.

OMTALT: Saken om «Englemageri i Hovedstaden», ble omtalt i flere aviser. Foto: Flekkefjordposten, 11.12.1900 / Nasjonalbiblioteket.
OMTALT: Saken om «Englemageri i Hovedstaden», ble omtalt i flere aviser. Foto: Flekkefjordposten, 11.12.1900 / Nasjonalbiblioteket. Vis mer

- Kvinnene påstod at de ikke hadde drept barna med vilje, men at ungene døde av seg selv, forteller Basso.

I løpet av rettssaken innrømmet de derimot å ha lagt puter på barna for å få dem til ikke å skrike, og gitt dem både konjakk, kaffe og naftalin i melken for å gjøre dem søvnige, opplyser historikeren.

- Kvinnene ga dem også skummet melk fordi de mente at det heller var de voksne som trengte næringen i den fete melken mer enn ungene, noe som førte til at de overlevende barna var svært avmagret, sier Basso videre.

Anna Mathea ble ansett for å være hovedpersonen i saken. Under rettssaken kom det frem at hun etter barnas død krevde mødrene for månedsbetaling. Hun gikk etter hvert bort fra å kreve månedlige betalinger, da hun innså at det var mer fordelaktig å kreve en større engangssum når hun tok barna til seg.

Dømt på livstid

Martha Kristine skal ha hjulpet til med å «pleie» 14 av barna, og hadde selv ni barn i forpleining.

Anna Mathea og Martha Kristine ble begge tiltalt for mord på fem barn, og vanrøkt av henholdsvis 19 og 23 barn.

Begge kvinnene ble dømt for mord og til straffarbeid på livstid.

Ingen av dem tilsto å ha gjort seg skyldig i overlagt drap.

Kvinnene hadde to biologiske barn hver, men disse barnas skjebne antas å være ukjent.

Pauline ble av retten beskrevet som Anna Matheas kompanjong, og skal ha hjulpet til med å anskaffe pleiebarn. Pauline tilsto å ha drept ett barn, men døde i kretsfengselet før dommen falt.

Ifølge Basso førte denne barnedrapssaken til lovendring og sterk offentlig forargelse.

Likevel:

- Dessverre førte ikke lovendringen om bedre tilsyn med private pleiehjem til at tilsynet faktisk ble bedre, forteller Basso.

Mørketall

- De tydeligste seriemordere som vi har hatt i Norge, har vært kvinner som har tatt livet av sine barn, en etter en, etterhvert som de ble født. En særlig undergruppe av dem var «Englemakerskene».

TORGRIM SØRNES: Lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876. Foto: Privat.
TORGRIM SØRNES: Lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876. Foto: Privat. Vis mer

Det forteller Torgrim Sørnes, lege og forfatter av fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876.

Et fellestrekk ved alle barnemordere og englemakere, var at de ikke var i stand til å se på sine medmennesker som likeverdige vesener, ifølge Sørnes.

- De manglet evnen til å sette seg inn i andre menneskers liv, sier han.

Det er høy sannsynlighet for at det finnes mørketall blant barnedrap utført gjennom englemakeri.

Ifølge Sørnes ble de fleste av «Englemakerskene» aldri rettslig forfulgt:

- Sannsynligvis fordi man da ville måtte gripe an et sosialt problem samfunnet ikke var rede til å ta ansvar for.

Kilder:

Gå til Vi.no-forsiden