Vi.no holder deg oppdatert på e-post
(Vi.no): I dag streamer de aller fleste av oss musikk fra nettet fremfor å kjøpe plater i butikken. Platecover er på langt nær så viktig som de var før i tiden. Coveret skulle vekke nysgjerrighet hos kjøperne ved å symbolisere artisten og temaet for platen på en moderne, personlig og gjerne sjokkerende måte. Det skulle appellere til gamle fans - og lokke til seg nye.
Gjennom flere tiår har vi sett platecover av ymse kategorier; rene kunstverk, morsomme, sprø, mislykkede og direkte heslige.
Lenger nede i artikkelen får du to bildeserier med særegne eksempler.
Platecover med speil
Flere anerkjente magasiner, deriblant Rolling Stone og Billboard Magazine, har gjentatte ganger kåret verdens beste og mest berømte platecover.
Og så florerer det med nettsider som presenterer uhøytidelige kåringer av tidenes styggeste platecover. Coverne vekker både latter og avsky, og enkelte var særlig kontroversielle for sin tid.
Slik gikk det med Norges første reality-deltakere
Hvis du tenker tilbake på platecovernes storhetstid, er det helt sikkert et og annet cover som sitter som støpt i minnet.
Øyvind Rønning, musikkanmelder i Dagbladet, mener platecoverne vi husker best har noe til felles:
- Kreativiteten og det at de skiller seg ut fra mengden gjør dem minneverdige. Det er to kunstuttrykk som møtes, billedkunst og musikk, sier Rønning til Vi.no.
For musikkanmelderen er det flere cover han aldri glemmer. Et cover fra et britisk rockeband gjorde særlig inntrykk på ham da platen ble sluppet i 1971:
- Det var Uriah Heep med platen «Look At Yourself». På coveret var det et speil, og det var noe helt nytt. I tillegg likte jeg musikken, sier Rønning.
Les også: Dette er forbryterne fra fortiden
Popkunst, psykisk lidelse og motkultur
På listen over andre platecovere Rønning husker godt, finner vi følgende:
«Velvet Underground & Nico» av Velvet Underground: Det amerikanske rockebandet ga ut albumet i 1967, og coveret er flere ganger havnet på listen over verdens mest kjente cover. Det er prydet med popkunstneren Andy Warhols berømte tegning av en banan. Rockebandet ble omtalt på Warhols Exploding Plastic Inevitable tour, som fikk oppmerksomhet for sine eksperimentelle og kontroversielle lyriske emner, inkludert narkotikamisbruk, prostitusjon, sadomasochisme og seksuelt avvik.
«The Dark Side Of The Moon» av Pink Floyd: Platen, som ble sluppet i 1973, var det åttende albumet til det engelske rockebandet. Albumet skilte seg ut fra Pink Floyds tidligere album ved at bandet utforsket temaer som konflikt, grådighet, tid og psykisk lidelse. Albumet var delvis inspirert av den forverrede helsen til bandmedlemmet Syd Barrett, som forlot Pink Floyd i 1968.
«Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» av The Beatles: Et av tidenes mest berømte rock- og popband slapp det etter hvert like berømte albumet i 1967, som endte opp med å toppe listene verden rundt. Albumet ble belønnet av kritikere for sine innovasjoner innen produksjon, låtskriving og grafisk design, og for å bygge bro mellom en kulturell splittelse mellom popmusikk og kunst, og for å gi en musikalsk representasjon av sin generasjon og den moderne motkulturen.
Les også: De rareste ord og uttrykk fra norske dialekter
Norsk albumcover måtte trekkes
Også en rekke norske artister og band har gitt ut album med minneverdige cover, mener Rønning.
Han ønsker spesielt å trekke frem tre cover:
«Friendship» av Junipher Greene: Poprock-bandet slapp platen i 1971, og albumet er kjent som det første norske dobbeltalbumet. Coverbildet er et utbrettscover malt av Odd Nerdrum. Albumet lå 13 uker på VG-lista i 1971 og 1972.
«Materialtretthet» av The Aller Værste: Dette var debutalbumet til det bergensbaserte bandet, utgitt i 1980. Omslaget består av en reproduksjon av «Stupedama» fra fronten på Brynhilds saltpastiller, der selve stupedama er anonymisert med en sensurstrek over øynene, og teksten er byttet ut med bandnavn og platetittel.
«Den 5te» av Prima Vera: Albumet, som Øyvind Rønning trekker frem som et av de mest kontroversielle for sin tid, er det femte i rekken til det norske bandet, utgitt i 1981. Albumet fikk mye oppmerksomhet i det norske kongehuset fordi det hadde en manipulert versjon av kongefamilien som cover.
Det hele endte med at albumet måtte trekkes fra markedet fordi kongefamilien ble brukt i en slik sammenheng:
Tre coverbilder måtte til for at alle skulle bli fornøyd. Daværende kabinettsjef Vincent Bommen syntes «kongecoveret» var «helt forferdelig», og sendte saken over til regjeringssjef Bjørn Haug. Cirka 11.000 eksemplarer ble spredt til platekjøpere i to dager før bandmedlemmene Herodes Falsk og Jahn Teigen gikk med på å inndra coveret.
- Statstjenestemann (52) søker dame med «generende hårvekst»
Til et nytt cover måtte de ta i bruk et bilde som ble tatt på Karl Johans gate 9. oktober 1981. Da var det nemlig åpning av det nye Stortinget og gutta benyttet sjansen til et PR-stunt.
Les også: Derfor blir mange eldre mer religiøse
Her er noen av tidenes mest ikoniske platecover:
«Han befølte meg»
Én sjanger som skiller seg ut hva gjelder spesielle platecover, er kristen popmusikk. Noen av dem har blitt latterliggjort over hele verden.
For eksempel: På den amerikanske gospelartisten Greg Kendricks album er en ung gutt avbildet. Høyst upassende, vil mange kanskje mene, når tittelen på albumet er «He touched me», «han rørte meg», men som også kan bety «han befølte meg».
Vi regner med at artisten mente «Han» som i «Gud», men dessverre blir budskapet til Kendrick litt diffust:
Les også: Har du lagt merke til at menn og kvinner banner forskjellig?
Pinlige platecovere finnes imidlertid blant alle sjangre.
Her kan du kose deg med flere, herlige eksempler:
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.